Verdt å satse på?

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt hjelp. Jeg har vært sammen med typen i litt over et år og føler at ting begynner å bli kjedelig både i sengen og ellers. Jeg vet alltid hva han skal gjøre og når han kommer til å gjøre det og hvordan. I hverdagen også er det liksom ikke så mye gnist lenger. Vi koser og sånn, men jeg merker at jeg begynner å få problemer med å tenne på han. Kanskje fordi alt er så forutsigbart? Jeg vet ikke.. Jeg kom hjem fra en lengre reise for noen uker siden og alt var topp til å begynne med, men hverdagen kom tilbake etter kun et døgn eller to. Jeg begynner å lure på om det er noe å satse på siden magien er borte allerede etter et år? Eller om jeg bare skal kjøre på og håpe dette er en fase som går over..? Glad for alle svar.

[Anonym bruker]

Så lenge du må spørre,vet du vel svaret selv

[Anonym bruker]

Et lite tips som funket for meg

Ta en helg på spa hotell, det var så deilig og vekk fra hverdagens mas og kun prioritere hverandre. Jeg ble forelsket på nytt fikk ny gnist.

 

 

Lykke til

 

 

Og til deg over... Spar deg for kommentarene dine, har du ikke et råd å komme med så gi F i svare!!!

[Anne-B.]

Skap litt magi selv. Skjør ut hjerter i agurken og hold hender, skriv søte små lapper og fokuser på det positive. Det er verdt å prøve. Kanskje han kan komme hjem med blomster til deg av og til?

[Anonym bruker]

Heisann. HI her. Lapper hender det faktisk at jeg legger på puten hans og holde hender gjør vi omtrent alltid når vi er ute -Jeg føler ofte at det er jeg som må ta hans hånd, men han trekker seg ikke unna. (Vi bor forresten ikke sammen) Det med blomster.. Hehe.. Har fått blomster av han en gang og da hadde vi bare vært sammen en mnd. Han er ikke akkurat den mest romantiske av seg, men eg vet han er glad i meg. Han har ikke vært i noe alvorlig forhold før, så jeg er litt redd for at han en dag skal finne ut at han trenger mer erfaring enn bare meg. Selv om ting er litt kjedelig nå tror jeg at jeg kommer til å prøve en stund til. Vi har tross alt vært sammen en stund og det blir feil å kaste det vekk bare fordi det er en litt kjedelig periode. Jeg ser for meg et liv med han, men om det er fordi han er den rette eller om det er fordi frykten for å ende opp alene er for stor, det vet eg ikke. Det om å ende opp alene er vel egentlig for tidlig å tenke på siden jeg er i begynnelsen av 20-årene, men det er en veldig reell frykt likevel...