Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Har en samboer som aldri står opp med minsten, han er 10mnd.

Han legger han aldri for natten heller, kanskje skjedd maks 2 ganger. Jeg må gjøre alt. Gi mat , skifte bleie, legge han ut i vogn når han skal sove. Han gidder absolutt aldri legge han ut i vognen.. Spør jeg om han kan gjørte noe, så er det altid noe annet han må gjøre... Har tatt det opp med han tusen ganger, men hjelper ikke. Han har sagt ting som, det er en kvinne jobb.....

Hva ville dere gjort? Har som sagt tatt det opp med han tosen ganger. vil bare vite hva dere hadde gjort.

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

trur faktisk jeg hadde villet bestilt en time til famileverns kontoret jeg .

Forholdet der kommer ikke til å vare visst han skal ha den innstillinga der. Du kommer til å gå å irritere deg sånn over han at du til slutt ikke gidder mere.

 

Sagt at dette gidder jeg ikke, så nå tar vi en time til familierådgivning. For det ødelegger forholdet deres.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha diskutert på før jeg fikk barnet hvordan enn vil ha det og ikke,og kan en ikke bli enige da,ja da må en ta et valg om å leve uten barn,finne en annen eller at en av dere bare må godta at livet absolutt ikke ble slik en ønsket det og bare bite det i seg.

 

Forstår ikke hvorfor folk drøyer ting til en står midt oppi det,før en begynner å diskutere,da er det ofte for sent å gjøre noe.

 

Når dere først er havnet i denne situasjonen er vel familevernkontoret den rette plass å ta kontakt.

[Gjest]

Jeg hadde ikke fått barn med en sånn mann.

[Anonym bruker]

huff.. slik er det ikke gøy å ha det. til tider kan det være litt slik her også. sambo kommer faktisk ikke på at hu skal sove på dagen å sånn. er så typisk mannfolk. men han gjør det når jeg spør han om det da! om han kan stå opp med henne, eller bade henne for kvelden. noen ganger er jo han optatt med huset og sånn, vi holder på å pusse opp, og da skjønner jeg at han tar det som en selfølgelig at jeg skal ta meg av henne når han jobber.

 

å når folk sier at en skulle tenkt over dette før en fikk barn, er jo ikke så lett det da. er jo på en måte ingen som vet åssen det kommer til å bli når barnet kommer. og hvordan pappan kommer til å reagere. nei, ta deg en prat med pappan du HI, si at dere var to om å sette barnet til verden, å da må dere være to om å oppdra han også. hvis ikke kan du liksågreit bare dra å bli alenemamma. kanskje han skjønner alvoret da? lykke til=)

[Dunder]

Sorry, men er litt enig med Småspurven.. Sånn går det når dere velger å få barn med sånne gammeldagse, tradisjonelle menn. Derre synes sikkert det var veldig spennende og sexy med en sånn macho-mann, og nå får dere svi for det..

[Anonym bruker]

Herregud, hva er det med dere da?

HI spurte da virkelig ikke om dere ville fått barn med en "sånn" mann, men hva dere hadde gjort hvis mannen deres oppførte seg sånn!

 

Svar på spørsmålet som blir stilt, eller la være å svare.

Er ikke verre enn det. Helt unødvendig å komme med dritt.

 

 

[Gjest]

Mitt svar var ikke ment som dritt. Jeg bare svarte ærlig. Jeg nekter og tro at en mann plutselig kan få slike holdninger (ler: kvinnearbeid) når han har blitt pappa. Enten så har hun altid visst at han var sånn. Eller så har hun ikke visst det, og da kan hun ikke ha kjent ham serlig godt før hun fikk barn med ham.

 

Derfor blir tanken umulig for meg (altså at mannen min plutselig skulle våkne opp i morgen, og forandret totalt personlighet til en sjåvisnist) Og jeg kan ikke svare annet på spørsmålet om hva jeg ville gjort, en at det aldri kunne ha blitt en realitet her i hus.

[Anonym bruker]

Hi her. For å svare på det ang valg av mann... Traff hverandre når vi var 16, ble gravid, brukte prevensjon. Da det barnet var liten, bodde jeg hjemme hos mine foreldre, og da var situasjonen helt annerledes. Da vi flyttet for oss selv, jobbet sambo mye. Har vært sammen nesten 10år. Først nå etter at nytt barn kom at han er blitt slik. Ja det er utrolig slitsomt, men ikke lett å liksom gi opp forholdet, har jo to nydelige barn sammen. Og vi er jo glad i hverandre. Men takk for de råd som kom:-)

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det. Jeg har også en mann som ikke ser hva som må gjøres med barnet vårt. Jeg gjør det meste med baby. Men jeg kan gi deg et råd fra min erfaring. Du må forhandle med han hver dag, det hjelper ikke å snakke om det en gang og forvente at han vil gjøre alt automatisk. Hvis dere er glad i hverandre og du vet at han er bare slik han er, så må du be han å gjøre ting hver dag. Jeg sier til mannen min at i natt er det han som skal opp når barnet våkner og i morgen min tur, eller at nå må han gå en tur med vogna mens jeg rydder på kjøkkenet, eller at han må støvsuge hvis jeg skifter bleie osv osv... Det fungerer for oss, det hjelper ikke å gå rundt og være irritert, best å be han å gjøre det og det.....eller finne en annen mann:-)

[Tommage♀♂]

Jeg hadde gått i streik

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt at enten stiller du opp og viser at du bryr deg om meg og barna,eller så blir jeg alene mor og du kan gjøre hva du vil for meg.En mann som ikke stiller opp for familien sin,elsker dem heller ikke og hvorfor skal vi damer være så dumme å holde oss til menn som ikke elsker oss.Kanskje de bryr seg litt,men ikke elsker. Jeg har en mann som elsker meg og våre barn, noe mindre vil jeg ikke godta