huff..vet ikke lenger ang.bf

[*2sesser*nå1blå<3]

jeg vet jeg kan være hormonell.men føler jeg har holdt meg rolig lenge nå..bf går på fest nesten hele tiden og kommer ikke hjem:/ vi har alltid hadt en regel om at vi drar hjem etter byen stenger,men nå er det så mye mere gøy å være sammen med kompisene at han kommer ikke hjem i det heletatt!tilslutt er det for det jeg ble så sur..han har gjort dette gang på gang,så nå er det sånn at jeg tror ikke han kommer hjem lengere..han drar på nach å når jeg våkner i 7-tiden alene å ringer til han og spør hvor i ##*'&%¤ han er blir det kaos,og da kan han drøye det i 2 dager før han finner ut at han kan dra hjem:( han begrunner det med at han blir så lei av å være hjemme når jeg ikke hjelper til å rydde osv.noe jeg har gått inn for å bli bedre på(men blir ikke perfekt nå når jeg er så kvalm og dårlig)jeg lover,det har jeg for når han blir vekk på den måten gjør jeg alt det jeg kan,men er ikke så lett å være husmor når man blir syk av bekymring og depresjon fordi han ikke viser noe interesse i meg og babyen...i dag var vi hos et vennepar og de tok seg et par øl,jeg skulle kjøre de ut(var meningen det skulle bare være vennene våre som skulle ut)men da ville han det også,så han spurte fro første gang om ikke jeg kunne bli med.jaja..ble med jeg..helt til vi skulle hjem!da lyste det av hele han at han ikke ville hjem..en annen kompis av han spurte meg om han kunne ta bf med seg videre,ble så skuffet at jeg bare kjørte!jeg kjørte vennene våre hjem og de skjønte lite,de skulle jo bare ta det rolig..vet ikke lenger hva jeg skal gjøre,blir så fortvilet...

 

ble langt dette..beklager,trengte bare få det ut:/

[It's all about me]

Dette er akkurat det samme som jeg opplevde gang paa gang med min ex. Saa vet hvor fortvilende og irriterende det er.

Selv endte det med at jeg dro. Beklager men jeg har ikke noe tro paa at slike noen sinne forbedrer seg. Kan vare noen helger, men saa sprekker de. Fest og alkohol er og forblir det viktisgste.

Saa mitt eneste raad er aa tenke paa deg selv. Ikke la hans egosime ta over din hverdag ogsaa, det er de ikke verdt.

[godiva med 3 gull]

Det er tydeligvis noe han ikke helt har fått med seg i livet ja..

Det kan jo alltids være lurt å gå gjennom rådgiving, så har du hvertfall forsøkt.

At dette er ille for deg skjønner jeg veldig godt!! Men det blir sjelden bedre når babyen kommer. Og da er det hvertfall fælt å ha en bf som stikker når han finner det for godt.

Jeg hadde nok valgt å være alene med barnet framfor å måtte forholde meg til en slik egoisme! Utrolig slitsomt.

Når fest og fyll er så høyt på prioriteringslisten med baby på vei... ja..

 

Lykke til hvertfall. Men ta hensyn til deg selv og småtten i magen først.

[Gjest]

Føler med deg - ingen fortjener å bli behandlet på denne måten :-( Jeg ville gitt ham et ultimatum, og dermed latt ham bestemme selv: fest og fyll eller være der for barnet/familien sin?! Og da er det viktig at du er sterk nok til å ikke ta ham inn i varmen ved første anledning, du må vise at du mener alvor!

Lykke til!

 

 

Stor trøsteklem fra

 

 

 

 

 

 

[*2sesser*nå1blå<3]

han fikk beskjed nå sist om å komme å pakke bagen..men er så vanskelig..jeg har ei jente fra før også,er livredd for å bli aleine med 2...ikke bare derfor han enda er her,men hadde nok vært litt tøffere om jeg ikke sto sånn som nå:/ det værste er at han skyver det over på meg..han mener at jeg bare ble sur og stakk!men han hadde overhode ikke lyst å dra hjem,det var tydelig!gidder ikke tvinge han,vil jo han skal ville det selv?dessutn,ville han hjem,så hvor er han????

[Rina82]

For meg høres det ut som dere er komt inn i en dårlig periode der man prioriterer seg selv foran den andre... Av og til tar vi hverandre for gitt for lenge om gangen, og da blir det nett som om en MÅ demonstrere over for den andre at "du bestemmer faen ikke over meg" og så overdriver vi....

Snakker av erfaring...

 

Vi gikk på en kjempe smell og flyttet fra hverandre. Men heldigvis merket vi da sinnet hadde lagt seg at det var ikke dette vi ville.

Vi snakket masse, (ikke akkuratt gjort på en kveld nei;)), og BEGGE måtte gi og ta.

 

Det er lett å føle man ikke gjør noe galt selv men tenk nøye etter før du gjør noe alvorlig her.

Er du alltid like koselig å være med?

Får han alltid en sur tone så det nesten blir det samme hva han gjør for kjeft er det å få uansett?

 

Synes ufattelig synd i deg vennen!!

Ingenting er værre enn å føle seg ned prioritert:(

Redd og skuffet blir man og når man våkner til tom seng:(

Jeg ville hvertfall ha prøvd å fått en god samtale om forholdet og at begge er ærlige om hvordan dere har det sammen.

Finn ut hva dere kan ofre for hverandre.

 

KJEMPE LYKKE TIL!!!

Kommer til å tenke masse på deg.

Ups! Ble visst langt foredrag dette...:/

[*2sesser*nå1blå<3]

rina82:)jeg har forsøkt å prate med han,han har lovet å ikke bli borte flere ganger,men det holder ikke lenge:/ jeg er,eller dvs.jeg prøver å ha en viss selvinsikt i dette for vet at jeg nok kan være vanskelig,med hormoner og det hele,har tenkt at han kansje har litt panikk og må rase litt før han "sitter fast"men nå begynner jeg å bli såå sliiten..føler ikke jeg kan gå inn imeg selv mere alene nå,han må ta litt og det føler jeg ikke han vil:( virker som alle muligheter må prøves før han kan være hjemme sammen med meg eller finne på noe med meg.

 

tuuusen takk for svar alle sammen,setter pris på det:)så godt å ha noen å lufte tankene til som også er litt utenforstående så dere ikke automatisk tar min side i dette fordi jeg er så god venninne;)

[Rina82]

Uff jeg får så vondt av deg!

Har slitt selv med MASSE hormoner og det er ikke lett!

BF og andre rundt oss kan jo faktisk bare ta seg en tur eller gå ut av rommet når det stormer som værst men VI, vi må være med oss selv hele forbanna tiden! URETTFERDIG!!!:(

Ikke lett i det hele tatt når man bare vil ha trøst og samtidig være i fred;)

 

Jeg har selv hatt flere utblåsninger disse mnd, men passer på å si unnskyld for alt jeg har sagt ( selv om jeg ikke alltid mener det;)) når vi legger oss. Kan ikke være lett å forstå oss alltid. Jeg hadde ingen forståelse for hormoner før jeg fikk kjenne dem selv hvertfall;)

Prøv å forklar hvordan du har det.

Jeg må av og til gå bort til han for en klem mens jeg lar gråten komme. Så ler vi litt av meg, og så skryter jeg av han for at han takler det.

Man må ofre litt, finne seg i litt, men dermed ikke sagt at du skal finne deg i dette!! Høres ut som dere lever hvert sitt liv i helgene og det skal ikke par gjøre...

KLEM!

 

[Mummimamma;-)]

At du reagerer på dette har ingenting med hormoner å gjøre! Det er bare irriterende måte å undergrave gravides reaksjoner på. Oppførselen til samboeren din, som snart skal bli far og som bør ta seg litt ekstra av deg i denne tiden, er ikke akseptabel. Dere må ta dere en skikkelig prat (når dere ikke er sinte). La han få fortelle hvorfor han gjør dette - tror han at livet er over når barnet kommer? Er han redd? Dere må finne ut av dette sammen, sånn kan dere jo ikke ha det! Lykke til:-)

[Hanne..]

Vil også råde dere til å snakke sammen.. prøve å finne ut om det er noe som ligger bak oppførselen hans. Enig i det en skriver over her, viktig og også ha litt selvinnsikt, tenke litt over hvordan man selv oppfører seg i fohold til partneren i tillegg. Man er to i et forhold! Prøv å være ærlige mot hverandre og dere selv, og ta opp ting på en ordentlig måte med hverandre.

Dumt å si at "sånne" aldri forandrer seg. Mannen min var "sånn" før, men ting har heldigvis forandret seg mye!! Og nå har begge det mye bedre i forholdet, men det har bla krevd mye jobb og innsats fra oss begge!