Gå til innhold

hvordan reagerer barna deres når dere blir sinte?


Anbefalte innlegg

Skrevet

småen driver og "bøller og bøller" og akurat når jeg skal til og bli sint, etter X advasler kommer han løpene bort og gir meg værdens største kos.

 

er det normalt?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

altså det skjer vær gang jeg skal til å bli sint.

Skrevet

Om det er normalt vet jeg ikke, men mine prøver seg alltid på en form for "smisking" de også. Enten i form av nusser, koser eller "du ikke sur mamma? Jeg snill nå.."

Skrevet

ja det er det det er. ordentlig smisking... hehe.. super søt smisking da, men alikevel... hehe

 

pokker så utspekulert!

Skrevet

Lillemor holder på å le seg ihjel!!!

Åhhhh.mor blir litt lattermild hun også;) Konsekventiteten lenge leve!!!

Skrevet

"Ikke du sint, mamma!"

 

Og så blir hun enten kjempesint selv, eller så kommer hun med den største omfavnelsen og knuseklemmen...

Skrevet

Det er vel det som heter sjarm :)

 

Når min har gjort noe galt, som å slå f.eks. Så setter jeg meg alltid ned til henne, ber henne se meg i øynene og forklarer hva som ikke er lov. Da vandrer de mest uskyldige øynene verden har sett rundt i rommet. Hun ser i taket, i veggen, i gulvet, litt på meg og så begynner runden igjen. Hun viker med blikket mao, hun vet så godt at nå har jeg gjort noe ille. Har hun slått må hun alltid stryke litt på kinnet til den hun har slått (hun er for liten for unskyld enda, så vi bruker denne varianten enda), noen ganger sitter det laaaangt inne, andre ganger er hun rask med å være god.

 

Men at de prøver å sjarmere seg ut av en slik situasjon tror jeg ikke blir mer normalt. De er ikke dumme disse små :)

Skrevet

Det kommer litt ann på :)

Om jeg blir sint så ser hun bare på meg og smiler mens hun sier "det går bra mamma", jeg skal bli fly hoppende i taket forbannet for at hun skal reagere skikkelig.

Sambo trenger bare bli streng i stemmen før hun får dirrende furteleppe og sier unnskyld. Synes det er rart fordi det er jeg som er hissigproppen av oss to hehehe :)

Skrevet

Han ler, helt til jeg fjerner han.

Da griner han.

 

Så må jeg sette meg ned og forklare han hva som er galt/farlig++ evt.

Og etter jeghar gjort det er han blid.

 

Før jeg reiser meg igjen, spør jeg alltid: Er det greit?

Han svarer ja.

Jeg sier: Ok, ikke gjør det igjen da, for det er farlig, galt eller lign.

Sier videre: Få en kos da.

Så gir han meg en kos og vi begge er ferdige me situasjonen.

 

Men han og samboeren min er det verre med, samboeren er litt for hissig og forventer at det skal bli slutt med engang. Jeg er tålmodig og FORKLARER. Det har mye å si altså.

 

:o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...