Noen som har barn og mistenker Asberger eller autisme?

[Anonym bruker]

Jeg er så nervøs for at gutten min skal ha det. Han er så forsiktig og sjenert i sammen med andre barn...

[Anonym bruker]

Vel...det er mange som er slik da..

Dette alene skal ikke gjøre deg bekymret av det!!

Gutten min var også det i fra 1 1/2 - 2 1/2 år..

[Anonym bruker]

eeeeehhhh... DET er jo ingen grunn til å mistenke asbergers da??!!!

 

jeg har en sønn på 10 som man begynner å mistenke asbergers, å han har aldri vært forsiktig å beskjeden..

 

han driter totalt i hvordan han oppfører seg ute blandt andre voksne og barn.

 

skolen sliter også voldsomt med han, det gjorde også bhg da han gikk der.

 

sov "aldri" som liten ( max 3 timer sammenhengende til han var rundt 3-4 år)

 

han har seriøst problemer med å stoppe seg selv i div situasjoner, f.eks: han skal gi en enkel beskjed, men gjentar den beskjeden til jeg må si strengt NOK.. bare da klarer han å stoppe..

 

+++++++++++++ myyyye mere..

 

 

[sekke]

jeg har arbeidet med både barn og ungdom med den diagnosen og det siste de kan beskyldes for er å være sjenerte!!!!

[Anonym bruker]

Takk for mange svar! For å beskrive han litt mer. Han er 2 år og har de to siste mnd vært mye syk og hatt infeksjoner. Gått mye ned i vekt og orket lite fysisk aktivitet. Han er ikke spesielt tidlig motorisk, gikk da han var 17 mnd og er veldig usikker på hva han klarer av fysiske ting. Nå står han for det meste i nærheten av voksne i bhg og ser på de andre barne som leker. Merker at han trekker seg når noen som er litt voldsomme kommer tett opp i han. Ellers prater han om andre barn og vil gjerne på besøk til andre barn, men er som sagt usikker og blir heller stående og observere hva de andre gjør i stedet for å delta. Dette gjelder spesielt utelek da det er større krav til fysisk aktivitet. Virker veldig interessert men tør/orker/blir ikke med ofte.

[Expat]

Vel, først, siden han har vert syk, så få en sjekk på blodprosenten.

Blir han frisk og fin igjen, og får spist seg opp igjen, så går det nok seg til. Jeg kjenner et asbergersbarn, og det var helt klart "spesielt" helt tidlig. Gal etter bøker, da han var 17mnd gikk han rundt og sa "zamboni" (ispreppemaskin...) Ekstremt flink med ord, men bare ord han blir fortalt, produserer lite selv av nye ting. Setningene kommer som sitater, gjerne brukt riktig. Han er svært sensitiv for at klær er ubehagelig, HATER vann, spesielt i ansiktet, ull er helt utelukket. Klærne blir gjerne kledd på på vrangen sånn at sømmene kommer ut. Han er virkelig ikke i stand til å leke med andre barn.

 

Egentlig høres din gutt ut som min forsiktige lille pike (nå over 3), hun var knalltreig med alt, hadde mye bronkitt og ørebetennelser. Hun liker enkelt og greit ikke å slå seg og er smart nok til å unngå det. Litt lat er hun også, haha. Ellers er hun langt fremme emosjonelt, hun er opptatt av hvordan de andre har det (det startet tidlig). Ikke noe feil med henne!

 

[Anonym bruker]

Takk for flere svar!

 

Kjenner gutten min igjen i beskrivelsen av jenta di expat. Tror at han er både smart og lat og har den siste tiden vært veldig slapp pga all sykdom og pencillin. Gått ned mye i vekt og har mørke ringer under øynene. Så ikke rart han ikke orker så mye fysisk. Jo mer jeg tenker på autisme nå, jo fjernere virker det. Tror mer at han er en sjenert tenker som i tillegg er litt utrygg motorisk. Han er ikke gal etter bøker og er ikke flink med ord. Når han ikke får til et ord, lager han heller ett han mener ligner. Ull går fint, liker vann (men ikke hodet under da).

Han er veldig flink til å dele med seg og leker med lekene sine slik leker skal lekes med.

Huff, forferdelig at man skal bekymre seg så lett for barna.

 

Takk for gode svar fra dere alle!