Jeg tror ikke mannen min er utro, men...

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. På mange måter har vi et bra forhold, vi er selvstendige, åpne og har god kommunikasjon. Mannen min har alltid likt å flørte med andre, jeg er også åpen for en flørt men vi har selvsagt våre grenser. En uskyldig flørt fargelegger hverdagen, mener vi, og ingen av oss blir sjalu om den andre flørter litt.

 

MEN, det som er saken, er at jeg føler mannen min går utover de grensene vi har satt. Jeg trodde vi var ærlige mot hverandre, jeg trodde på grunn at at vi har hatt noen "oppgjør" tidligere, at ting var som de skulle. Han har hatt flere episoder i fortiden hvor han har dratt flørten altfor langt, og han har forstått at jeg har reagert negativt. Jeg tror ikke han har vært utro, men at han har hatt mail-kontakt, sms-kontakt og også truffet andre jenter på fritiden. Hadde han vært åpen om dette, hadde jeg ikke blitt så skeptisk og mistenksom, men jeg har funnet ut av kun ved tilfeldigheter.

 

Nå har det seg sånn at jeg nok en gang har kommet over noe han har skrevet til en annen. Jeg vet at han er litt betatt av ei, noe jeg synes er vanskelig, men samtidig føler jeg at det vi har sammen er såpass sterkt at det er verdt å kjempe for. Det er naturlig å bli betatt av andre, men man må velge handlingene sine med omhu, mener jeg. Dette jeg har kommet over nå, uttrykker at han er forelska, at han drømmer om henne, at hun er en "hjertetyv", sånn flørteprat som etter min mening hører kjærester til. Disse samarbeider tett i jobben, så dette er sårt og vanskelig å forholde seg til.

 

Jeg har spurt han flere ganger vedrørernde denne dama, og han har sagt at han er begeistra, men at det er meg han vil ha. Han har også sagt at han ikke har uttrykt ovenfor henne hva han føler, noe jeg nettopp har fått motbevist gjennom dette "brevet".

 

Hva gjør jeg nå da? Spør enda en gang om det ligger mer en flørting bak? Gidder jeg mer, egentlig? Er jeg altfor naiv, kommer jeg til gå på en smell en dag? Lurer på om jeg er dumsnill og lettlurt eller om jeg legger for mye i det jeg nettopp leste. Får ikke snakka med mannen min før over pinse, derfor gjør jeg et forsøk på å lette hjertet mitt her.

 

Takk til den som orka å lese! Og jeg setter pris på om noen har noe lurt å si! )

[Anonym bruker]

Han leker seg farlig nær ilden vil jeg si.

På tide med en alvorlig samtale dere imellom, hvor dere gjennomgår hvor streken går.

 

Flørt kan føre til mye rart.

[Anonym bruker]

Eksen min sa han var "betatt" av ei dame på jobben.

Bare betatt, sa han, da jeg spurte om han var forelsket. (det lyste lang vei i øynene og kroppspråket at det var mer enn det) Men jeg påsto han var forelsket, og ba han skifte jobb,eller så gikk jeg fra han.

Viste seg at jeg hadde rett. De hadde et forhold i mange år, bak min rygg.

 

Han skiftet jobb,men fortsatte å se henne på fritiden . Eller rettere sagt overtiden. Den han aldri fikk overtidsbetaling for.

Herlighet for ei dum dame jeg var.

[Gjest]

Hmmmmmmm, jeg ville snakket med han igjen for dette kan gå litt for langt.

Greit at det er lov å flørte litt osv, men det kan lett gå lengre. Spess da han har jevnlig kontakt med damen osv.

Litt uskyldig flørt på byn syns jeg er lov, men blir litt for "farlig" når man gjør det med ei på jobben f.eks.

[Anonym bruker]

Det høres veldig ut som om han gir næring til en farlig forelskelse.

Her ville jeg virkelig vært på vakt,var jeg deg.

Sett ned foten.

Og for all del, skrem denne dama litt. Snakk direkte til henne, og skrem livskiten utav henne.

[Anonym bruker]

Huff, det var trist å lese... Mitt råd til deg: Kom deg ut av forholdet! Jeg har hatt et lignende forhold men ble helt utslitt av usikkerhet og uro. Nå er jeg gift med en " normal " mann som elsker bare meg og flørter ikke med andre. Det er så fantastisk å leve i et sikkert forhold og bare nyte livet! Det går aldri bra med mye flørting... blir utroskap til slutt...Har dere barn sammen?

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Joda, jeg føler nok at jeg er litt naiv, og at grensen har blitt flyttet for langt. Dette har jeg også sagt i fra om, klart og tydelig, og jeg trodde ting var på plass nå. Men så feil kan man ta. Synes dette er så vanskelig, og som en nevner over her, det er forskjell på uskyldig flørting og det å flørte fordi man er betatt av noen. Ja, vi har ett barn sammen, det er derfor jeg kjemper med nebb og klør. Men akkurat nå har jeg mistet litt gnisten. Sukk. Kjip pinse, gitt.

[Anonym bruker]

vær litt spion.Involver evt mannen til denne dama. KJØR PÅ! Du har ingenting å tape.

[Anonym bruker]

Kan du ta igjen med samme mynt uten å miste verdigheten?

 

Hvis ikke du vil gå for langt med en ukjent alier deg med ei vennine.

doll deg opp, ny frisyre, nye klær, hemlige samtaler (ehh nei det var kari) og hemlige avtaler (ehh jeg skal bare en liten tur ut) . Få ei vennine til å skrive flørtemail/sms, for deg er det jo bare å lage en falsk mail addresse og skifte navnet på venninen i telefonboka på telefon. Få blomster lever på døra med et uskyldig kort som sier litt for mye.

Bli i strålende godt humør og start små diskusjoner med han titt og ofte..

 

Enten så skjønner han at det er et eller annet på gang og stopper sin oppførsel ellers så gir han f***..

 

[Anonym bruker]

Jeg var også en sånn litt "kul" dame med den forrige typen, men opplevde at han gikk bak ryggen min og jugde om mye. Det endte med at han var utro og det ble slutt.

Jeg ville også ha spionert litt, for når han allerede har jugd så ha du rett til det! Ikke vær dumsnill lenger i hvertfall!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Før har jeg alltid spurt om ting rett ut, men mulig jeg skal være litt slu denne gangen for å prøve å få klarhet i ting. Vet ikke om jeg overreagerer eller ikke, men føler at jeg har grunn til å være bekymra. Det er bare så vanskelig å holde på denne bekymringa når han er her, for han overbeviser meg alltid om at det er kun meg han vil ha. Blir helt svett av dette her, synes dette er skikkelig vanskelig og vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å få svar. Han kommer jo helt sikkert til å bagatellisere det hele uansett, så jeg må virkelig ha noe å slå i bordet med for å "sette han på plass" (fant ikke på et bedre uttrykk sånn i farten :-).

[Anonym bruker]

Så klart bagatelliserer han det....Han kan jo ikke ha det bedre...en dame som steller hus og hjem..og en annen som får han til å føle seg attraktiv og..ja..hvem vet hva hun steller...

 

Du må nok snike rundt i forskjellige ting for å få fakta på bordet.. og jo før jo bedre...Når man er sammen med noen så skal de være forelsket i deg..ikke andre.

 

Han innser tydligvis ikke at gresset ikke er grønnere på andre siden...

 

Ønsker deg lykke til og varme tanker.

[Anonym bruker]

Selv om jeg alltid har ment at man ikke skal gå bak ryggen å "snoke" , men være åpen og ærlig og prate sammen og forsåvidt mener det enda, så har jeg funnet ut at det ikke bestandig er rette måten å få ærlige svar på. Om din mann er utro så må du ikke regne med at han kommer til å innrømme det bare fordi du spør. Jeg snakker av erfaring. Hvis du skal konfrontere han så snok, sjekk mobilen hans og gjerne mailen om du har tilgang først. Og har dere spesifisert mobilregning kan det være lurt å sjekke den også. Og følg med på han litt diskre hvordan han reagerer når det tikker inn meldinger eller telefonen ringer. Gå inn på datan og sjekk mine motatte filer der ligger logg etter msn chat ol. hvis han ikke har valgt at det ikke skal lagres. Dette viste ikke jeg en gang jeg lette på min sambos og min felles data etter noen dokumenter jeg ikke fant. Kom helt tilfeldig inn der og fant noen ganske avslørende logger etter at han hadde prata med andre damer, fikk sjokk for jeg hadde ingen somhelst misstanke om noe. Til og med med dette som bevis så klarte han å innbille meg at han ikke hadde vært utro , helt til jeg en gang til, tilfeldigvis fant noe igjen.

 

Nå høres vel jeg helt paranoid ut, ikke gjør det hvis du ikke kan tåle hva du finner. Det kan og likegjerne skje at du leser noe du missforstår som egentlig er helt uskyldig. Og ikke gjør dette hvis du ikke er ganske sikker i din sak i utgangspunktet for å spionere slik er ikke en måte å få et forhold til å fungere. Men hvis du gjør det og finner noe så kan du regne med at han snur alt om og får deg til å se ut som slurken fordi du snoka. Ikke la ham gjøre det og snike seg unna det som egentig er saken. (at han ikke har vært ærlig)

 

Til mitt forsvar ble jeg desperat fordi jeg tilfeldig et par ganger kom over ting jeg egentlig ikke følte jeg fikk noen god forklaring på jeg var sikker på at har løy, men han nekta og virka veldi oppriktig. Jeg hadde aldri trodd han kunne lyve sånn. Og da jeg med utrolig dårlig sammvittighet begynnte å snoke bevist fant jeg mye rart. Ting som absolutt er uakseptabelt i et forhold og som han hadde fortsatt med selv etter de første tilfeldige avsløringene. Huff dette ble langt, men fordi det jeg føler at det jeg har gjort egentlig er veldig feil fordi man ikke gjør sånn mot partnern sin, følte jeg behov for å si hvorfor jeg gjorde det. Jeg ble desperat etter å få vite sannheten og jeg var sikker på at han ikke fortalte meg den. Følte at jeg måtte snoke hvis jeg skulle komme til bunns i saken. Kan jo også nevne at jeg også var en sånn"kul" dame som ei over beskriver, som sa det var greit med litt flørting osv. men vi var begge veldig enig om hvor grensa gikk og det var han, ikke meg som snakka mest om hvor viktig det er å stole på hverandre og å kunne prate sammen.

 

Lykke til jeg håper virkelig at du tar feil i dine misstanker.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for innspill alle sammen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an situasjonen. Jeg er egentlig imot å snoke i andres saker, og jeg føler meg skikkelig ille om jeg skal begynne å "saumfare" hans private saker. Men er det nødvendig tro? Som anonym rett over her skriver, så har jeg en følelse av at jeg ikke vet alt, og jeg får heller ikke hele sannheten hvis jeg spør. Åh, jeg blir så frustrert og lei meg, jeg vil bare ha det fint og trygt og ha et ekteskap som fungerer....

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er noe vits i å ha private saker den andre parten ikke skal se i når man er samboerer og har barn sammen. Du skal ikke ha dårlig samvittighet om du er redd han har vært utro. Er det bedre å la være, og finne ut mange år senere at du HADDE rett da? Kjærester burde ikke ha noen hemmeligheter for hverandre, og har de det så er det ofte fordi de har noe å skjule.