skyldfølelse help?

[Anonym bruker]

Har et lite dilemma.. så faktisk plager meg nå midt i nattesøvnen.. jeg har en liten datter på snart 4 mnd.. bf ville i utgangspunktet ikke jeg skulle beholde... å jeg har ikke sett ham siden den gang.. hm.. oktober.. 2007..

 

Jeg la meg ned for å lese gjennom gamle meldinger... fant masse meldinger her.. fra ham.. han skriver at jeg ikke tar hensyn å ødelegger en del av livet hans.. os.v..

 

Bf har aldri sett sin datter.. å vett ikke om han kommer til å gjøre det heller.. (hans valg)...

 

Sliter litt med skyldfølelse her.. burde jeg tatt hensyn? Har han det bra os.v..

 

Nå skriver han bare dritt til meg... at jeg er egoistisk o.l...

 

Men jeg synest det er så vanskelig selv.. siden jeg er den ene av 2 parter i dette... bør jeg føle meg skyldig? Er det virkelig jeg som skal be han om unnskylding resten av livet........

 

off.. et kaos i hode mitt... noen gode råd.. tips? meningspunkt?

 

Tar imot alt:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

du er IKKE ansvalig for hans liv! han er et selvstendig individ som fult og helt er ansvarlig for egen lykke. du kan ikke ødlegge livet hans med mindre han lar deg gjøre det. og om han vil slette all lykke han har i livet fordi du har født et barn med han som han ikke en gang har giddet og sett så får han takke seg selv. det kan ikke du ta ansvar for

 

du tok ansvar for dine handlinger, du tok vare på magen og på babyen. du skal gjøre det for altid og du er hedig! det er barnet også! at far er en feig liten lort som ikke tar ansvar får han stå for selv!

 

du er sterk! du greier dette! og du vet inni hjertet ditt at babyen din og du fortjener al verdens lykke og glede så ikke la den soppen rive deg ned.

[Anonym bruker]

hmm,er det min historie du har tatt??:pNeida..men situasjonen vår er ganske lik da..Men her er det ingen kontakt,og har ikke vært det siden midten av 2005 når jeg ble gravid-aldri sett barnet,og kommer aldri til det heller.

Men ja,har hatt samme tankene som deg,men klarer å "presse" dem vekk-jeg ville ikke likt å hatt far ukjent i fødselspapirene f.eks.Det er en grunn til at jeg føler det jeg har gjort er riktig.Han har aldri sett henne,har defor ikke noe forhold til hvem hun er-ergo han kan ikke savne henne og slikt..Men kan jo være at han tenker på at han har et barn et sted da,men utover det har han jo ikke noen forhold til situasjonen.Også er det jo gjerne slik da at; "ute av syne,ute av sinn"- då det er ikke sikkert han tenker i det hele tatt:p

Men ikke ha dårlig samvittighet du,det du har gjort er sånn det er,du får ikke tatt det tilbake,så da bare tærer det på d eg om du skal gå å tenke på det på den måten.Det som er gjort er gjort,gjør det beste utav det du:D

Lykke til:-)

 

 

[Anonym bruker]

Akkurat som å høre min historie.

Jeg ødela livet hans hvis jeg beholdt etc... Mange drittmeldinger.

 

[Anonym bruker]

Hensyn til hva? Til hans ønsker? Når en dame er gravid så er det faktisk kun HUN som har noe å si i følge loven (med mindre hun er tilbakestående eller veldig veldig ung, og det er jo ikke du) om å beholde eller ei. Du ville, han ville ikke, en av dere måtte gi etter, og takk og pris så tvang han ikke deg til å ta abort.

 

Du har ikke ødelagt livet hans, du har ingen grunn til å føle skyld. Men det virker som barnefar sliter med alt dette, og jeg antar at han ikke har snakka med noen profesjonelle. Ikke alle takler å få et barn på samme måte, og mange blir veldig frustrerte og føler at livet er ødelagt. Men du skal ikke føle deg ansvarlig for det, for det var jo ikke noe du gjorde (antar at du ikke blei gravid med å lyve til ham og sånt), graviditeten var jo et faktum og tok et valg slik som mange andre har gjort før deg. Ikke din feil at barnefar ikke takla det.

 

 

[Anonym bruker]

Hadde han frivillig sex med deg, så var han jo klar over "risikoen" han tok. En vet jo at sex er det som skal til for å lage barn...... Og ingen prevensjon er 100% sikker, det eneste som er sikkert for å ikke bli gravid, er å avstå fra sex.

 

Og føler han seg ikke klar for barn, så får han leve i sølibat, da:)

 

Du har ikke ødelagt livet hans, prevensjon og slikt er faktisk begges ansvar. Så da skulle han ha tenkt seg om FØR dere hadde sex;)

 

Og et barn kan ikke ødelegge noens liv, du var ikke egositisk som beholdt. Men du var bedre enn han, som tok ansvar den dagen graviditeten var et faktum:) Du kunne jo glatt ha beskyldt han for det samme; "du har ødelagt livet mitt".

[Anonym bruker]

Høres ut som min histori au:).. jeg får au skyldfølelse ovenfor han, men han var jo med på det, ble ikke gravid alene.. selv om han ønsket jeg skulle ta ho bort, men er ikke han som måtte levd med det valget. min lille er 1 måned, han har ikke sett ho og kommer nok ikke til heller..

 

men husk det er di sitt tap, de som går glipp av de små skjønnehetene vi er beriket med.. en dag vil de nok angre, men da er det sikkert for sent..

 

tror ikke det hjelper og unskylde og unskylde jeg.. skjønner ikke hva det hjelper de å skrive så mye stygt til enn.. han av min skrev han håpte jeg døde, så ekke bare din som sier masse stygt vist det er noen trøst:).. synes det var verre å høre slikt når e var gravid, nå preller det bare mere og mere av...

[Anonym bruker]

takk for svar:)må si det er godt å høre ikkebaremeg som har rota meg borti en tulling.. nei jeg lurte han ikke.. på den plassen jeg var i livet da ønsket jeg absolutt ikke barn,... men når jeg først ble gravid.. ville jeg ikke ta abort...

 

pappaen er 10 år eldre enn meg.. men virker mye yngre.. så jeg får vell slutte bruke energi på åtenke hvem som har gjort hva...