Tette barn?

[Anonym bruker]

Er det mange her inne som har tette barn?

Vi har ei lita ei på 3 mnd og tenker på å begynne å prøve på en til til vinteren/jul...

 

Vil dere si litt om "fordeler" og "ulemper" .. litt generelt hvordan det er i hverdagen og ellers??

 

Vil dere anbefale det?

[Anonym bruker]

Leste nettopp på januar 2007 forumet at noen hadde nettopp fått igjen... ååååå, jeg å vil:) Synes det høres så fantastisk ut!! Vær så snill fortell... va er den største utfordringen?? Var det stor overgang fra 1-2 eller var overgangen mellom ingen og 1 størst??

 

Fortell-fortell:)

[Anonym bruker]

Er vel streng tatt anbefalt å vente litt lengre - slik at kroppen din kan stabilisere seg litt først.

 

Helt personlig har jeg aldri skjønt poenget med å få to barn så tett...

 

Hvorfor ønsker du det? Er det for å få to-i-ett på fødselspengene, for å bli fortere ferdig med småbarnstiden, eller hva?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid når førstemann var 1 år, er forholdsvis tett det også syns jeg!

Kan ikke tenke meg det tidligere for min del igrunn, må jo ha tid med førstemann også å kose seg sammen før man tenker på en nye en vel?

Jeg tror det blir perfekt med 20 mnd mellomrom på mine 2;)

[Anonym bruker]

Vi får jo ikke til å få 2 i 1 når det gjelder fødselspengene... vår permisjon går ut i november.

 

Grunnen til at vi ønsker tette barn er fordi vi rett og slett ønsker det, og vi vil bli ferdig med småbarnstiden på samme tid om man kan si det slik.

 

Har selv en søster som er mye yngre enn meg og vi har ikke noe forhold i det hele tatt... synd men sant! Har alltid savnet å ha tette søsken.

Mens samboer har søsken med 2 og 3 år i mellom... og de er veldig gode kompiser!!

Vi ser på det som en kjempe fordel at de er tette slik at de kan ha mye nytte av hverandre i hverdagen og ellers.

 

Da jeg spurte legen min ang når kroppen var klar for et nytt svangerskap så svarte han at kroppen min hadde sagt i fra at den var klar... siden jeg har fått tilbake mensen.

Så han så ikke noe i veien med at jeg har et nytt svangerskap snart... og jeg hadde et tungt svangerskap.

 

Hvis vi uansett skulle ha tette barn så anbefalte han å bli gravid før det hadde gått 2 år fra sist fødsel... (det tar 2 år for kroppen og komme tilbake til utgangspunktet) slik at kroppen slapp å begynne fra bunn igjen.

 

Har også hørt (fra venner og bekjente) at man "burde" vente i 9 mnd før neste svangerskap.

 

Men stoler på hva legen min sier ang at jeg er klar for et nytt svangerskap...

 

At du ikke ser poenget med tette barn er opp til deg... vi ser mange fordeler med dette, men ser også at det kan bli litt hektisk til tider:) Men dobbel-glede:)

 

Så vil derfor høre andres synspunkter og erfaringer med tette barn:)

[Anonym bruker]

Jeg ser og hører at mange sier at man må kose seg med første før man tenker på en ny.Her i gården har det aldri vært noe problem og gi kjærlighet og kos fordi de ble 2 om det.

 

Skjønner ikke helt det argumentet... her koser vi mye med begge sammen og hver for seg, ikke noe problem.

 

Lillemann for masse kos, kjærlighet og egentid når storesøster er i barnehagen, så får begge masse kjærlighet og kos på ettermiddagen når alle er samlet og så får storesøster egentid med mor og far ved nattatid og når lillebror sover. Fungerer kjempe fint, også viser lillebror og storesøster mye kjærlighet til hverandre!! Stas å se!

 

Skulle tro vi levde på luft og kjærlighet:)

 

Det er 9 mnd mellom de.

[Lille Vitamin har 3 minier]

Jeg har 23 mnd mellom de to første, og 14 mnd mellom hun i midten og han minste. Alle var planlagt.

Har gått kjempefint! Det som er stress er den første tiden. Når man rett og slett ikke helt vet hvordan man skal gjøre ting. I hvilken rekkefølge man skal gjøre ting osv. Hvor skal den minste ligge/være mens den/de andre stelles, hvem bør kles på først for at det skal gli best mulig osv osv.......

Og at man ikke har armer til alt. Og så må man bare innse med en gang at de/de som må vente på tur, kommer til å skrike en del. Sånn er det bare, men de overlever det, og kanskje blir de mer tålmodige også av det ;o)

 

Men de skal ikke være gamle før man ser at de har glede av hverandre! Sterkt og flott å se. Her koser de seg alle sammen og viser at de er glade i hverandre. Og nå er de snart 4, snart 2 og snart 8 mnd gamle.

 

Tror ikke du vil angre nei, men skylappene må man kaste langt vekk og innse at det både blir stressete og svettete ;o) Du trenger ikke trene på en stund, for inn og ut av bil med alt pikk pakk er supertrening nok hehe.

 

 

Lykke til! )

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har 1 1/2 år mellomrom. Hektisk i begynnelsen. 1 1/2 år er en krevende alder. Samtidig fikk vi ei rolig jente som sov mye, så det gikk fint. Etterhvert har de lekt mye. Har hatt mye glede av hverandre, og er også en trygghet for hverandre. Syns nesten at et barn er kjedelig. Når det ene barnet er i bursdag, hos besteforeldre eller hos venner så blir det mye roligere. Det krever også mye mer av oss, at vi deltar i lek. De er bortskjemte og vant til alltid å ha noen å leke med.

 

Den eldste er nå i skolealder, og er blitt mye mer opptatt av å leke med kamerater enn lillesøster. Men på morgenen kan de stå opp først i helgene, og leke 1 time så vi foreldrene kan bare hvile oss.

 

Mange fordeler. Slitsomt til tider. Men kunne ikke tenkt meg det annerledes. Nå når de er blitt større, syns jeg det er godt å dele oss litt. Jeg tar et barn, og gir det oppmerksomhet eller finner på noe. Nå er pappa i syden med eldste. Og det er fint å bare ha jenta hjemme.

Tror det er bra for dem.

 

Lykke til med valget. Jeg fikk også tidlig igjen babylysten. Når barnet er så lite, eller fram til det begynner å gå så er det ikke så krevende. Krevende på sin måte. Arbeidet øker etterhvert. Selv om det blir lettere på en annen måte. Hvis du skjønner hva jeg mener. Selv om barna er store og klarer seg mye selv, så når det blir aktiviteter, da kommer tidsklemma. Foreldre får ikke slappet av før kvelden, men da er det jo en del husarbeid som skal gjøres. Og så tidlig opp neste dag. Veldig greit med babyer, de vet du hvor er til en hver tid.

 

Min erfaring er at så lenge jeg hadde permisjon med nr.2 var det veldig greit. Men etter perm og tilbake i jobb, da var det mer slitsomt. Levere to i barnehage. Husarbeid og klessvask som hoper seg opp. Men etterhvert blir man vant til det. Ikke så mye tid å hente seg inn igjen på. Helger går med til storopprydding og vask. Godt med litt avlastning av og til, f.eks besteforeldre. Og nr.1 reagerte på forandring. Opp mye om natten. Holdt selv på å supe av trøtthet. Opp flere ganger hver natt. Og hvis ikke det var den ene var det den andre. Aldri en natt å sove igjennom. Å så tidlig opp for å gå på jobb. SLik var det noen år. Men bedre nå. Hender de drømmer og våkner.

 

Sykdom blir det også dobbelt av. Først den ene så den andre. KOmmer nesten aldri på likt. Når de hadde vannkopper var den ene hjemme en uke og så fikk den andre det og var hjemme en uke. Samme med spysjuka som de får et par ganger i året. Så det blir en del ekstra fravær på jobb. I tilegg blir jeg selv en del syk og smittet.

 

Allikevel er det verdt det. Elsker begge to, og syns det er supert å være mamma.

 

Jeg ser absolutt litt fordel å vente litt lenger enn det jeg gjorde. Men slik kan det gå når en er så babysyk. Skulle jeg hatt to barn til ville jeg ventet litt lengre. Ihvertfall med at det blir to års avstand. Etter to år har det skjedd så mye barn nr. 1 og det blir lettere da syns jeg. Erfaring fra begge to jeg har. Og har hørt andre si det samme.

 

[Anonym bruker]

Anonym 01:48 igjen...

 

Må bare få si at det er 18 mnd mellom våre, begynte å prøve når storesøster var 9 mnd... ammetåke:)

[Anonym bruker]

Hei, jeg har 13 1/2 mnd mellom mine to. Graviditeten var ikke planlagt overhode og vi fikk litt av et sjokk siden jeg hadde ganske sikker prevansjon. Men jeg hadde bare gode erfaringer med å ha to så tette som så små. Vi koste oss masse, verste tiden var nok før nr2 ble født faktisk, jeg var utrolig stressa og følte jeg ikke klarte noen ting. Men plutselig når nr2 kom så oppdaget jeg at jeg faktisk kunne endel og var faktisk ganske flink! Nå venter vi nr 3 også veldig uplanlagt, og nå stoler jeg ikke på prevansjon lengre så nå blir det snitt snitt... Men jeg ser ikke negativt på å få tre tette heller pga den gode erfaringen med overgang fra 1-2. De elsker hverandre og leker mye sammen selv i barnehagen når de er ute søker de til hverandre..

[maria isabell]

er 23 uker på vei og har en hyper 1 åring hjemme:) det er tøfft å være kvalm og ta drittbleier eller svimmel og måtte ta være på andre enn seg selv,men det har gått så fint så...bleieskiftingen var det vanskligeste..med en gang en opner bleia kaster en opp...ikke lett:) trur faktisk det blir lettere når det har gått 2 mnd etter fødselen, overskuddet kommer tilbake..betre å ha annsvar for to små å være frisk enn å ha annsavert for en å være syk hele tiden:) vi har begynnt å tenke på nr 3 alle rede:) vi at ungene skal være tett i alder og vokse opp i en stor søsken flokk:) det blir travelt,men tenk så koselig:) det blir annbefalt å vente 1 år før en starter på ny graviditet,minimum 6 mnd:)

[Anonym bruker]

Åååå, syntes det høres så fantastisk ut å ha tette barn:) Gleder meg masse til å prøve på en til!!