Jeg var så redd for å fortelle ham det...

[ღbabymais: lilleguttღ &spirenღ]

Takk for det lykketreff!

 

Om jeg ikke ble opprørt så begynte jeg i hvertfall å tenke over hele greia...og det vil jeg helst ikke nå...

[ღbabymais: lilleguttღ &spirenღ]

Ting er skikkelig vanskelig for tiden...jeg blir veldig lei meg...moren min har kuttet meg ut. Søsteren min likeså.

Alle sier at de kommer til å skjerpe seg osv, men jeg tror virkelig ikke det...og om de gjør det så begynner jeg å lure på om jeg har det bedre uten...de har laget unødvendig mye problem for meg i fortiden...

[Trulte76]

Uff kan ikke være lett for deg.

 

Men anbefaler deg å gjøre som de andre. Ikke la han få gjøre som han vil å ha makt over deg. Ha han på avstand, men likevel som en venn.

 

Så kanskje han finner ut at det er faktisk deg han vil satse på å ha et skikkelig forhold med.

 

Visst du mister han så er det igrunn like greit så du får kommet deg videre i livet.

 

Jeg hadde selv valgt å beholdt ungen visst jeg var i samme situasjon.

Det er ikke så hardt å være alenemor hell..for han stiller vel opp for ungen uansett vel?

 

Det at din mor og søster har kuttet deg ut er jo veldig synd da.

 

Jeg ble alene med mine to som da var 2 år og 5 år. Nølte lenge før jeg endelig tørte å ta steget, For mitt dilemma var jo om jeg skulle bo her som BF bodde eller om jeg skulle flytte tilbake til hjemmeplassen min som jeg da ikke hadde bodd på 10 år.

 

Var usikker om jeg greide meg som alenemor uten familien min i nærheten (tar 3,5 t med bil en vei)

 

Men valget ble å flytte fra han, men bli boende på samme plass.

Greide meg veldig fint. Og nå har jeg jo møtt mannen i mitt liv også å venter vårt fellese barn ilag.

 

Så alt ordner seg for snille jenter skal du se

 

Om det ikke blir dere to, så vil du en dag møte en mann som virkelig elsker deg. Og du vil klare deg fint som alenemor til den dagen kommer.

 

Men ikke la han ha makt over deg å få gjøre som han vil. Hold avstadn å se hva som skjer. Så kanskje han bestemmer seg for å satse på dere, at han faktisk har føleser for deg likevel. kanskje han bare er redd for å binde seg. Men å miste deg kanskje er et værre alternativ for han?

 

Men uansett. bedre det ikke blir dere enn at du skal al han få holde på sånn..

 

Lykke til iallefall

[Miniogmy]

lillemais, ikke gjør deg så tilgjengelig.. la han få tid til å se hva han går glipp av! gå ut, ha det gøy, og selv om det gjør vondt så prøv å smil og le! møter han deg ute et sted, så kanskje han blir litt sjalu også :-)

er det ment å bli dere, så blir det dere på et eller annet vis!

 

vær egoistisk nå, kos deg med tanken på at du skal bli MAMMA! benytt sjansen til å kose deg, slik du vet at du koser deg! om det er å begrave deg i et stort pledd på plenen med en god bok, og digg, så gjør det, men kos deg! nyt dagene som kommer fremover, nyt sommeren som er på veg, penværet, og vær sammen med venner! drit i familie som ikke tar kontakt, de vil kontakte deg når de innser at de går glipp av deg og et lite nurk etterhvert!

 

jeg tror du kommer til å klare dette flott jeg, inviter han med på kontroller og ultralyd og sånne ting, og så får du heller se det an?

 

lykke til forresten, og gratulerer med spire!