Mannen min ønsker ikke flere barn...

[Anonym bruker]

Vi har en nydelig datter på to år, og jeg kjenner veeeldig på at jeg ønsker å gi henne et søsken snart. Er fem år mellom meg og mitt neste søsken, og har alltid sett for meg to litt tettere... Men mannen min vil altså ikke. Noen flere i denne situasjonen som vil dele litt tanker med meg??

 

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjonen. Ønsket meg så veldig et barn til, og det snakket datteren vår om hele tiden. Jeg snakket med ham om dette, men han sa bare at for ham, så var datteren nok. Han hørte ikke på at både jeg og datteren ønsket en til så veldig. Skjønte han ikke; han har 3 søsken selv som han har veldig god kontakt med selv i voksen alder. Hvorfor ville han ikke gi sin egen datter slik glede?

 

Men så plutselig en dag kom han til meg og sa at han trodde ikke det var jeg som fikk datteren å si hele tiden at hun ønsket seg en lillesøster, at han trodde faktisk at hun skjønte hva det betydde siden alle hennes kamerater har lillesøster eller lillebror (hun er snart 7 år). Og da tenkte han at kanskje vi skulle prøve igjen. Jeg er en moden mamma og jammen prøvde jeg med en gang og ble gravid, men pga at han hadde akkurat begynte å tenke annerledes var jeg redd for å si noe. Men det gikk fint. Så vi får 2 barn som har over 7 år mellom dem, noe jeg aldri hadde forestilt meg i mitt liv.

 

Vet ikke om det hjelper, men vil bare dele med deg hvordan jeg hadde det siden jeg har vært gjennom det samme. Hadde tenkt at når jeg ble 43, så skulle jeg glemme det hele, men heldigvis kom han til å tenke klart før den tiden.

 

Ikke gi opp håp! Forstår ditt ønske så veldig fordi jeg hadde det samme - en søster 5 år eldre og en 14mnd yngre, og ønsket tette barn, eller tettere enn 5 år, men det ble altså ikke. Likevel så får vi en til. Svæært etterlengtet skal jeg si.

[Anonym bruker]

Mitt litt utradisjonelle svar (og ikke minst PUK) er at jeg tar ansvaret for våre babyer. Han slipper unna nattevåk og bleieskift, han tjener penger og har sin karriere, men han kan ikke motsette seg en baby til, siden det er jeg som ordner og fikser med akkurat det.

 

Sleipt, kanskje, men det har funket for oss. Han er ikke akkurat overveldende glad for en ny baby, men så fort den er født slår pappa-følelsen ut i full blomst;-)

[Anonym bruker]

er det ingen som snakkar om kor mange barn ein ynskjer seg før ein får første ungen?

Noke av første eg og min kjære prata om var kva slags familiar vi kunne tenke oss, store, små, kor mange ungar, med dyr osv. Dette uten noke som helst planer om å få unge næraste framtida.

 

(Men, så funka ikkje pillane og vi skal ha en liten.)

 

[Gjest kalinikta]

Joda, vi hadde også den samtalen i starten. Det tror jeg de fleste har. Hva er vel mer romantisk enn å prate om fremtidige felles barn..? Men så er det nok ikke alltid opplevelsen av å få barn blir som man tenker, vi har feks hatt to spedbarn som ALDRI sov, så mannen min jenket seg fra 3-4 til 1-2 som ønske.. He he. Jeg derimot er grepet av mer verpesyke enn før jeg fikk førstemann og vil gjerne ha 3 barn. Teori og praksis er vel to forskjellige tig også på dette punktet tror jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 19.30 10.05.2008.

 

Ja, vi snakket om hvor mange barn vi ønsket oss før vi giftet oss. Legen min hadde sagt at det var mulig jeg ikke kunne få barn, og jeg fortalte ham det. Han var littt lei seg fordi han ønsket seg 3-4 barn. Egentlig det gjorde jeg også, men var usikker om det var mulig. Vi bestemte at hvis det kom barn, så var vi glad for det, og kom det 3-4, så var det enda bedre.

 

Så stor var min overraskelse da han skiftet meningen etter at vi fikk datteren. Det hadde ikke jeg forventet. Når det er sagt, så har jeg lurte på om det har noen sammenheng med det at jeg har mistet 3 ganger og han var litt redd for å miste igjen, men egentlig tror ikke på det. Han er sykepleier og forstår at sånt kan skje.

 

Nå er vi modne begge to og nå sier han at han vil ha en til etter denne. Vi får se. Jeg blir bare glad hvis det skjer, men så pass opp i alderen som vi er, er det ingen garanti.