Huff, bekymrer meg sånn, er 8+2 idag..

[Skatt i magen :)]

Er det flere enn meg som bekymrer seg mye?? Jeg tenker på alt som kan gå galt med den lille spiren min, ikke klart å slippe jubelen løs ennå jeg..

 

har helt siden uke 5 hatt små spor av brunlig utflod av og til, men dette sier legen er normalt. men jeg klarer ikke roe meg med dette.. fått beskjed om å ikke løfte og ha sex før uke 12.. sånn at jeg ikke skal fremprovosere noe..

 

er jo kvalm å slike ting, men huf, kunne jeg bare få sett den lille spiren min så hadde jeg blitt fornøyd tror jeg..

 

ikke lett her, er mye å tenke på når man er gravid..

 

håper jo at det skal gå bra, de fleste går det jo bra med, men jeg tenker rett og slett for mye tror jeg..

 

skal på første svangerskapskontroll om 1,5 uke..

 

er det noen som har noen beroligende ord til meg..

[EnLitenPrins]

Har ikke noe beroligendes ord til deg, men jeg kan trøste deg med att jeg har det akkuratt på samme måte. Om noen uker skal jeg til GU er livredd tilfelle jeg ikke er gravid alikevell.

 

 

Ja, man har masse og bekymre seg over..Men er det ikke verst dem aller første ukene da? Jeg kjenner mange som har mistet før uke 8, men ingen etter uke 8 faktisk.

 

 

 

[Nagilimia]

Vel, jeg hadde det som deg, men så tok jeg et oppgjør med meg selv. Nå er jeg "naivt" positiv.

 

Altså jeg orker i bekymre meg før det evt. er et faktum. Jeg har hatt noen små blødninger. Første gangen tenkte jeg: å nei nå mister jeg! Men det er en frisk å rask litten babys der.

 

Nå er det sånn at selv om jeg blør litt eller har farget utfold. Så lenge det ikke kommer masse og med smerter så er det jo ikke vits å bekymre seg!

 

Jeg og sambo orker ikke bekymre oss. Vi gjør stikk motsatt! Diskuterer alt fra vogn til oppdragelse. Abbort er ikke et tema her før det er et faktum. Å det er så deeeeeiiiiiliiiiig å endelig bare kose seg!

 

Mulig vi spiller en smule naive, men det er mye koseligere. Skuffa blir vi uansett hvis vi mister, men da går det sikkert bare noen mnd så er jeg nok gravid igjen

 

Always look at bright side of life!

 

 

Uansett lykke til!! Håper du/dere klarer å snu tankene slik som vi klarte.

[Julaften-baby♥]

Er så enig med holdningen til Neptunia over her! Jeg er i sånn bekymrings-modus om dagen (er 7+3), og går sånn opp og ned. I en uke har jeg vært kjempepostiv (vært kjempekvalm, kastet opp, mye stikkinger i livmora = dette må jo bare være bra), og en annen uke (slik som denne uken) har jeg ikke kjent noe til noen ting av graviditeteten og vært negativ..

MEN, jeg har nå bestemt meg! Jeg skal også være naiv positiv til hele opplegget. Det er vel bedre å glede seg / kose seg med dette uansett. Skulle det mot all formodning gå galt, så går jeg like mye i kjelleren om jeg hadde gledet meg eller ikke tort å glede meg over svangerskapet.. Det er jo selvsagt helt normalt å være bekymret (og tro meg som har fått 2 barn allerede - etter at du får barn - da begynner du VIRKELIG å bekymre deg :-)

[Skatt i magen :)]

dette er godt å høre!

 

syntes det er såå mange som mister, også etter uke 8, men jeg er vel over den mest kritiske tida??

 

skulle ønske jeg kunne klare å glede meg skikkelig!! får noen mellomrom av og til da jeg SKIKKELIG gleder meg, men så blir jeg litt trykt ned når jeg hører om alt det fæle som skjer med andre gravide å slike ting..

 

 

[Skatt i magen :)]

nei jeg må nok bare ta meg et hardt tak i nakken å snu om på denne holdningen!!

 

vil jo være glad og gravid

 

å bli gravid er noe vi har ønsket lenge, så endelig skjedde det, å da bare bekymrer jeg meg..

 

kanskje det går litt mere opp for meg når magen begynner å bli synlig, men nå er alt så uvirkelig.

[Heaven har født::)]

Slenger meg på her jeg,bekymrer snart livet av meg. Er 8+4 i dag. Var på tidlig ul på mandag, og der fikk vi vite at hjertet på den ene tvillingen ikke slår lenger:( Så nå er jeg rimelig redd for at det skal gå galt med den andre også. Får ikke ro i kroppen,er bare fryktelig fryktelig redd

[Cillepille]

Det er veldig vanling å miste en tvilling tidlig i svangerskapet, nå blir det oppdaget ofte bare pga at vi går til tidlig ul og det gjorde man ikke så mye før. Snakket med gynekologen om det senest i dag;-) Og da er det stor sjanse for at det går fint med den som er igjen også.

[Gjest]

Hiver meg på bølgen. Er selv 8+3. Veldig bekymret:-(

I flere dager nå har jeg ikke merket noe til graviditet. Ikke vært kvalm, ikke ømme bryster, rett og slett ingen ting. Vært i så fin form at jeg til og med orket å trene før jobb.

 

Men MÅ tenke positivt!!!! Er vel ikke så mange som mister etter u 8!!!

[1.gang!!! :)]

Vet akkurat hvordan det er å være bekymret! Men det hjelper egentlig ingen. Jeg har både gode og dårlige dager, plutselig en dag uten symptomer på at jeg er gravid, liksom. Men vi må bare tenke på at det går OFTE godt!!!

 

Du skal bare være glad at du er i form til å trene, ingenting er bedre!! Har vært hjemme en uke nå, med kvalme og trøtthet, men de siste dagene har jeg vært ganske bra.

 

Nyt den fantastiske tiden, og glem alle bekymringer!!!! DET GÅR OFTE GODT!!!!!

[GORDONSETTER]

Siden jeg er en av de skikkelige "sliterne", må jeg slenge inn en aldri så liten kommentar.

Min mann og jeg har bruk år, nærmere 5 år på å bli gravid. Vi har aldri blitt gravide å så mistet. Vi ble gravide nå først og vi er jo så glad for det.

For stort sett de fleste kan da selvfølgelig bare prøve igjen om de skulle miste i 1. trimester. Skulle det skje mannen min og meg, ville konsekvensen vært ganske mye større. Jeg ville tro at det ville vært slutten på prøverør og ingen barn på oss i fremtiden.

Så jeg syns det er litt lov og være bekymret for noen og en vær. Det er lov å føle ditt og føle datt, det er instinkter, instinkter som forteller oss at nå er du gravid og du må ta det mer med ro.

 

Så det jeg mener til slutt er at ja, det er kjempe trist for alle å miste. men det er ikke en selvfølge at mann bare prøver og prøver igjen for alle. Så jeg er for å være hønemor ihverfall til uke 12

[Thessa og Bebbis]

Jeg bare ser rundt meg når jeg er i byen på alle menneskene, gravide damene, barnevognene, babyene.. Også tenker jeg litt naivt at det går jo bra i sååååå mange tilfeller! :-)

 

Hatt sa 2 ganger tidligere.. Så jeg tør ikke gi meg helt henn ennå..