Turtelduen Skrevet 8. mai 2008 #1 Skrevet 8. mai 2008 Ikke jeg... Har mannen min jeg, og ikke hatt behov for "venninner" som er så nære at jeg sier alt til liksom. Men virker som at det er vanlig praksis... Har heller ingen behov for å finne på ting med dem... Føler liksom det er nok med familie (Har jo vennepar, men de er jo ikke som barndomsvenninnene var.) Nok nærhet og nok folk å ha det koslig med og nok folk å ha intriger med i vår familie, så det er liksom nok. Hehe
vi blir 5, 25 sept :) <3 Skrevet 8. mai 2008 #2 Skrevet 8. mai 2008 nei! har knapt nok venner som gidder å besøke oss... å vi har barn så vi kommer oss ikke noen plass vi heller...
Bella Swan Skrevet 8. mai 2008 #4 Skrevet 8. mai 2008 Jeg har 3 venniner som jeg rekner som nære venner. Og jeg er veldig taknemmelig at jeg har dem. De stiller opp uansett og jeg kan prate med dem om alt. Jeg har behov for å snakke nært med andre enn mannen min. Jeg har også min søster, min mor og svigerinde som jeg ikke hadde klart meg uten. Så jeg har et godt nettverk med famile og venner.
Gjest Skrevet 8. mai 2008 #5 Skrevet 8. mai 2008 nei ikke nå her jeg bor ... her er det jeg, mannen og dattera mi :-)
Gjest Skrevet 8. mai 2008 #6 Skrevet 8. mai 2008 Jeg har to bestevenninner jeg deler "alt" med (kjent dem halve livet), noen vanlige venninner, en haug med bekjentskaper og flere vennepar. Venneparene stilles litt på sidelinjen, for de er felles venner av oss og jeg og damene finner aldri på noe alene. Men dessverre, vi treffes sjelden. Sånn blir det i en hektisk hverdag, enda godt det finnes telefon=)
Koseklompen Skrevet 8. mai 2008 #7 Skrevet 8. mai 2008 Har ei god venninne her i byen jeg bor i. Vi har mange samtaler sammen og finner på ting sammen..hun, jeg, mennene våre og barna våre. Er og god venn med 2 av mine fille(?)-tanter (er ikke så stor aldersforskjell mellom oss)..vi snakker med hverandre om det aller meste
ikke akkurat struttepupp! Skrevet 8. mai 2008 #8 Skrevet 8. mai 2008 Jeg har noen få veldig nære venninner- og de jeg helt avhengig av!! Ellers har vi en del vennepar som vi henger sammen med. Gubben og resten av familien krever jo en del tid, så det er nok dem jeg tilbringer mesteparten av tiden med;)
Gjest Skrevet 8. mai 2008 #9 Skrevet 8. mai 2008 jeg har tre venninner som jeg kan si det meste til. De har også mann og barn og vi møtes ofte alle mann, med menn og unger, drar på småturer i området, besøk til hverandre, griller etc. Vi damene møtes innimellom for kafé, kino eller så dra vi på feks spillkveld hos hverandre.17. mai og Nyttårsaften feires sammen, tar med unger og det som er og de som må sove sover der vi er, evt til dagen etter. har ikke familie her vi bor.
noLadyjustME Skrevet 8. mai 2008 #10 Skrevet 8. mai 2008 Har en del venninner, men bare en som jeg vet stiller uansett, og som jeg kan snakke med alt om! Snakker mye med moren min, men er ikke helt det samme:p
hit og dit Skrevet 8. mai 2008 #11 Skrevet 8. mai 2008 Har fleire nære venninner og er veldig glad eg har dei alle sammen. Livet er meir enn berre mann og barn for min del, men alle er me forskjellige. Eg har flytta mykje og har ei venninne eller to fra kvar plass. Nokon snakker eg med daglig (gjelder medstudenter) andre snakker eg med ein gang i mnd og så er det dei eg har kontakt med ein gang i året. Hadde ikkje likt å vera uten dei. Men har ein ikkje behovet så har ein ikkje behovet. =)
BettyBoob Skrevet 8. mai 2008 #12 Skrevet 8. mai 2008 ja, har en veldig nær "bestevenninne", mange venninner og mange guttevenner ser dessverre ikke så mye til dem som jeg skulle ønsket etter at jeg fikk barn, og mange av de har også fått - men prater med dem ofte da! For meg er det ikke nok med bare "mannen" min, og det går begge veier
Mamsen86 Skrevet 8. mai 2008 #13 Skrevet 8. mai 2008 Jeg har to nære venninner som jeg ikke kunne klart meg uten iallefall Og masse andre venninner. Tror jeg hadde blitt gæren uten dem.. Men nå har jo ikke jeg noe mann å forholde meg til, så kanskje derfor, vet ikke..
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 8. mai 2008 #14 Skrevet 8. mai 2008 Jeg har ingen nær venninne i nærheten. Eller det vil si jeg møte ei kjempe koslig dame da jeg var på barsel, vi har kontakt, de bor ca 50 min kjøring fra oss. Vi møtes å sånn da, skal be hele familien hennes på middag til oss når huset vårt er ferdig snart
Cat78♥VerdensVakresteDatter♥ Skrevet 8. mai 2008 #15 Skrevet 8. mai 2008 Ja det har jeg. Også har jeg "stjelt" bestekompisen til mannen min;)
Northernlights Skrevet 8. mai 2008 #16 Skrevet 8. mai 2008 Jeg har venninner i Norge som jeg har hatt siden barndommen. Ei gikk jeg på skolen sammen i 9 år, og den andre vart mamma dagmamma til da hun var lita. Vi er på samme alder, og så har vi søsteren til eksen, som er kjempegod venninne av meg. Deretter har jeg ei som jeg har fått i de siste årene, og som jeg har blitt kjempeglad i. Hun er dønn ærlig, og jeg tror vi kan snakke om absolutt alt. Savner dem veldig =o( Har ingen venninner her jeg bor nå...snufs...
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 8. mai 2008 #17 Skrevet 8. mai 2008 Har ei bestevenninne som jeg kan snakke med alt om! Synes det er veldig godt å ha henne, og savner ho stort nå som ho bor så langt unna! Ellers har jeg flere gode veninner som jeg kan snakke med, men ikke på samme måte som bestevenninna mi! Disse vennene finner vi ofte på ting sammen med, jeg alene eller med mann og barn!
Anne-B. Skrevet 8. mai 2008 #18 Skrevet 8. mai 2008 Ja. Hadde jeg bare vært sammen med samboer og bare funnet på ting med ham, så hadde jeg nok blitt gal. Og sær.
Honningmelon Skrevet 8. mai 2008 #19 Skrevet 8. mai 2008 Sambo er min aller beste venn, men jeg har ei venninne som er veldig nær, og som jeg kan si alt til. Nå skal hun flytte ganske langt unna, så det ser jeg ikke fram til :-(
Gjest Skrevet 8. mai 2008 #20 Skrevet 8. mai 2008 JEg har ei bestevenninne, som jeg har kjent siden barneskolen. Har bestekompisen min som er den jeg "tyr til" dersom det er noenting, også har jeg noen få andre gode venner...
Gjest Rebel & frøken ledning Skrevet 8. mai 2008 #21 Skrevet 8. mai 2008 Har nok ikke noen bestevenninne.Har damene til sambos kompiser, venninnene til sambo, kjenner noen her på DIB IRL. Det er omtrent det. Sambos venninner blir jo heller ikke mine venner på skikkelig... Ingen av vennene til sambo har unger heller, så de skjønner ikke at man faktisk må planlegge ting litt før 21 på lørdagskveldene. Så sjelden jeg ser andre folk egentlig. Litt kjipt også, toget er liksom gått når man har blitt voksen. Alle andre har jo bestevenninner de har kjent i evigheter. Har ikke hatt bestevenninne siden ungdomsskolen jeg...
Tøysetipp Skrevet 8. mai 2008 #22 Skrevet 8. mai 2008 Jeg har en helt spesiell venninne som er som en søster for meg. Forutenom to nære venninner, søsteren min og flere venner jeg treffer sporadisk og når det måtte passe seg sånn. Og selvfølgelig kjæresten. For min del må jeg ha et skille på venn/kjæreste. Jeg er nødt til å ha et liv utenom. Er det et bevisst valg fra dere som kun har mannen som beste og eneste venn? Blir man ikke brukt opp da? Om alle tanker skal deles med en person? Sånn bortsett fra det helt hverdagslige.
blond Skrevet 8. mai 2008 #23 Skrevet 8. mai 2008 Toget er ikke gått. Man kan få venner uansett hvor gammel man er, men må kanskje jobber mer for det? De nære og dype vennskapene trenger lang tid på å utvikle seg.
Gøril (210406) Skrevet 8. mai 2008 #24 Skrevet 8. mai 2008 næh, har ikke noen venner her inne.. hehe, jeg har vært her i 2 år, men gjør ikke stort av meg
Gjest Rebel & frøken ledning Skrevet 8. mai 2008 #25 Skrevet 8. mai 2008 Ja det er liksom det. Men hvor finner man en bestevenninne da? får man kjøpt det på coopen tro? hihi=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå