Gutt som er frekk og likegyldig

[victomalia]

Innlegget hører kanskje ikke til her, men det er nå her jeg er innom daglig. Jeg har en gutt på 6 år som er blitt så frekk og likegyldig til det jeg sier. Han har spesielt forandret seg i løpet av skoleåret. Jeg sliter så med hvordan jeg skal stramme det inn, uten å ta fra han livsgleden, Han er utrolig kjærlig og snill, kosete og gir mest klemmer. Men har har noen episoder hver dag hvor han svarer frekt, flirer frekt og ikke vil høre. Læreren hans har også klaget litt over dette nå og vil at vi skal samarbeide på hvordan vi skal få bukt på dette. Hvilke konsekvenser skal man gi når de flirer deg opp i ansiktet osv. Det er jo ikke noe han kan slutte med på en dag, han må jo venne seg av med det. Men han er utrolig smart og oppegående og så kjapp i replikkene at han nesten er litt søt og. Men han mangler respekt og tar seg til rette når han blir varm i trøya. Noen tips??

[Randi86*Salt og Pepper']

Kansje spørre han om hvorfor han holder på slik om han kansje har lært av noen andre..

Feks vært hos en kompis som er slik mot foreldre o.l også har han plukka det opp der..

 

[victomalia]

Ja, jeg vet det er en gutt i klassen som er slik og hvor PPT er innblandet. Han plaget sønnen min og flere i klassen det første halvåret. Læreren mener han ser opp til denne gutten, men jeg tror mer han vil hevde seg og ville vise seg. Denne gutten har jo fått endel oppmerksomhet pga. den dårlige oppførselen. Jeg vet at sønnen min ikke liker denne gutten, men nå er han på god vei til å bli sånn selv. Når han sier noe frekt, er det lett å ta tak i det, men det er den fliringa og gryntinga når han må gjøre noe.

[Sannamor ;)Fødeklar:)]

Heisann;).

Jeg har også akkurat det samme problemet med min 6 åring,dette er noe som har begynt etter han begynte på skolen. Vi har snakket masse med lærerene,og har begynt med et smile fjes opplegg. Når han er på skolen,og hører etter hva som blir sagt i timene,og gjør oppgavene sine,han får også smile fjes for oppførsel i løpet av en dag. vår sønn,er også frekk mot andre elever,og kan fort bli sint når problemer oppstår,ofte har han da slått tilbake. Dette er også noe,han aldri har gjort før. Vi begynte med smilefjes på mandag,vi kjører samme opplegg hjemme,hvor han samler på smile fjes,og bytter inn mot en liten premie. Så langt har det fungert helt topp,vi har ikke hatt noe særlig dårlig oppførsel disse dagene:) Bank i borde:)

[simba>>>3gutter]

Han er så stor nå at jeg ville ha satt meg ned og snakket med han om oppførselen hans og forklart at den ikke er ok.

jeg ville ha laget et premiesystem hvor han får noe når han er flink og at noe blir tatt vekk når han gjør noe nekativt. Ville også være flink til å rose når noe er bra og si i fra st dette liker jeg ikke når noe ikke er bra.

Viktig å være konsekvens og fokusere på det positive.

[victomalia]

Hei...mener du det!!! Han har drevet og slått litt, men holdt opp en stund. I går kom han hjem og hadde "overslått" en gutt i 2. klasse. Da mener jeg at han hadde slått 3 ganger. Han blir hissig og mister kontrollen over armer og bein, når noen provoserer han nok. ( Han i 2. hadde sperret døra for han.) De har drevet med stjerner til han andre gutten som er vanskelig. Jeg reagerte på dette i høst, fordi det bare var han som fikk det i påsyn av de andre elevene. Jeg spurte sønnen min om han fikk stjerner noen gang, men det var bare han andre som fikk når han var snill. Jeg reagerte på at hva med de som er snille, må de bli slemme for å få en stjerne? Jeg vet sønnen min var veldig opptatt av disse stjernene, så kanskje han gjør dette fordi han også vil ha denne oppmerksomheten?

Men han er så likegyldig og. Er redd for at han ikke skal bry seg om disse smilefjesene over tid. Men....det er verdt forsøket. Innmari bra tips. Kjempeglad for innlegget ditt. Men... får han smilefjes på slutten av dagen eller hvordan straffer du når han bryter avtalen? (Jeg sa det til læreren igår at jeg ikke kan skjønne at han er slik, når han har det så bra. Han har det godt hjemme, virker fornøyd, prater og ler. Jeg har tenkt at slike barn må ha det trist hjemme, eller at foreldrene har sviktet et sted, og så opplever jeg det selv. Men dette klarer vi, vi har jo ressursene til det. Det er kanskje det som er forskjellen.) :-)

[victomalia]

Vi snakker og snakker. Tar det ved kveldstid når vi har tid bare vi to, hvor jeg oppmuntrer ham. Det er det siste jeg sier når han går til skolen at han skal ha en fin dag, og oppføre seg slik at læreren blir glad. Og være slik han vil at andre skal være mot ham.Vi har nektet ham dataspilling frem til han har endret oppførsel i 2 dager nå. Jeg teller til 3 når han er ulydig, hvor konsekvensen kommer på 3. Men jeg skal prøve ut premiesystemet nå.

[Sannamor ;)Fødeklar:)]

Han får som regel 2 smilefjes om dagen,1 når han er kommet hjem fra skolen,og alt er gått bra,ikke noe slåssing og frekkheter. og så får han en på kvelden,hvis han har oppført seg bra og lagt seg greit. han blir kjempe fornøyd. Når han har samlet 6 smile fjes,bytter han dem inn i en liten premie. Som for eks (is,kjærlighet osv). Når han ikke hører,kjefter vi ikke på han,det har nesten motsatt efekt på vår sønn,vi setter oss ned og snakker med han,og forteller han at sånn oppførsel,kan vi ikke gi han er smile fjes for. Og det virker som han virkelig skjønner at det lønner seg og være snill. På skolen får han smilefjes i bøkene,igår hadde han fått 6 smile fjes,han var kjempe fornøyd. (de smile fjesa han får på skolen,kan han ikke bytte inn, han får 1 av oss når han kommer hjem,om alt har gått greit). Min sønn var også i konflikt med en 3 klassing i forrige uke,ikke mye morro. Tror det er mye det at de tar etter de som får masse oppmerksomhet. Jeg har ihvertfall innsett at det kan skje med oss alle,også dem fra de beste hjem. Dette klarer vi ja:) Viktig og ta tak i problemet tidlig,vi er heldige som kan få gjort noe allerede nå,mens de fortsatt er ganske små

[*surrehue*]

Å jeg vet om en jente av den stille typen. Hun lå hjemme og gråt og var lei seg fordi hun aldri fikk noen stjerne eller smilefjes. Det er virkelig trist at ikke lærerne kan gi de "snille og stille" premier også. Jeg vet dette ikke har noe med ditt problem å gjøre. Bare et hjertesukk. Det er jo topp hvis smilemerkene fungerer.

 

Men et tilbakeblikk fra min egen skoletid. Jeg gikk i en klasse med utrolig mange oppsnasige, frekke unger. Jeg likte dem egentlig ikke, men prøvde å være litt som dem for å bli med i den kule gjengen. De hadde på en måte all makt, og man ble litt manipulert. En venninne av meg som ellers var skoleflink og grei gjorde stor innsats for å bli godkjent av denne dumme gjengen. Hun begynte å banne, glemme å gjøre lekser og svarte frekt. Hun oppnådde null og niks med det. Hun ble gjennomskuet og ertet av oss ungene, og fikk masse kjeft av læreren i tillegg...Fy søren, det er ikke lett å være barn.....Dette var i fjerde klasse. Men allerede i 1.klasse ble det klikker i klassen min, jeg husker det innmari godt. Det kan veldig godt hende at gutten din prøver å bli godkjent av denne andre gutten. (Selvom han i utgangspunktet ikke liker ham)

 

Gode råd har jeg ikke. Jeg husker bare at jeg ofte følte meg dum og veldig flau da jeg ble kjeftet på av voksne. Så jeg skjerpet meg bare. Men det ser ikke ut til at unger blir røde og flaue av å få kjeft og tilsnakk lenger. Det preller bare av liksom.

 

Lykke til uansett. Når du tar problemet så alvorlig og er en engasjert forelder tror jeg det vil gå veldig bra jeg.

 

[victomalia]

Ja, det er tøft å vokse opp, og det er viktig som forelder å huske hvordan det var for en selv, og ikke bare se på hvordan det bør være. Man må kunne være åpen og si at man vet hvor tøft det er, hvor slitsomt det gjenge-greiene kan være, og det er viktig at barna har det godt når de kommer hjem, så de kan slappe av fra alt det tullet der.

Det jeg tror er problemet i forhold til han andre gutten er at sønnen min vil leke med en tredje gutt, men den tredje gutten vil leke med den andre gutten, og min sønn vil være som den andre gutten for at den tredje gutten vil leke med han. Kjempekomplisert for så små gutter, men det er innviklet å vokse opp og finne seg selv.