Det eneste bra med barnehagekjøring i rushtida

[Gjest sug lut fet ballade]

er at man kan synge Ja vi elsker og Gud signe Noregs Land og Gud Sign Vår Konge God og Norge i Rødt Hvitt og Blått veldig høyt veldig mange ganger i bilen. Advarer herved om at jeg går inn i 17.mai-psykose fulltime.

[Jodasåneidaså]

Hvilken del av det der var BRA, mente du?

 

Hilsen bekymret.

[Gjest sug lut fet ballade]

Synginga var veldig bra, og repertoaret.

Hilsen 17.mai-fornøyd.

[Gjest sug lut fet ballade]

Forresten er årets ambisjon å lære meg resten av Fagert Er Landet. Det er usalig nedtur å ikke kunne tekster. Selv om klumpen i halsen ved flaggheisinga klokka åtte uansett gjør synging litt vanskelig.

[Gjest sug lut fet ballade]

Fagert er landet du oss gav,

Herre, vår Gud og vår Fader!

Fagert det stig av blåe hav,

Soli ho sprett og ho glader,

Signar vårt land i nord og sud,

Soleis di åsyn lyser, Gud,

Yver vårt Noreg i nåde.

 

Likjest vårt folk i mager jord

Skjelvande blomen på bøen,

Stend utan livd i vind frå nord

Tett innmed kanten av snøen.

Herre, du ser med miskunn ned,

Folket vårt giv du livd og fred,

Er oss so kjærlig ein Fader.

 

Her ned i grunnen sveiten rann

Trufast åt fedrene våre.

Her dei sin heim og dugnad fann,

Dogga med smil og med tåre.

Her hev det flødt ei såkornflod

Varm av vårt beste hjarteblod,

Her hev me grorbotn å veksa.

Tidi ho renn som ei elv mot os,

Fort skiftar sumar med vetter.

Fader, ver alltid Noregs los

Radt til dei seinaste ætter;

Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,

Varda vårt land frå fjell til flud,

Lær oss å gå dine vegar!

 

Signa då, Gud, vårt folk og land,

Signa vårt strev og vår møda,

Signa kvar ærleg arbeidshand,

Signa vår åker med grøda!

Gud, utan deg den vesle urt

Veiknar og visnar, bleiknar burt,

Ver oss du ljoset og livet!

 

A. Hovden

 

[KaMa]

Akkurat nå er jeg glad du er på andre siden av landet.

Jeg har ikke tid til å vite hvilken tid vi beveger oss inn i enda..

[Gjest sug lut fet ballade]

Når er neste?

[KaMa]

Tirsdag, torsdag og fredag.

Og jeg er inne i seriøs skulkemodus.. Sukk.

[Gjest sug lut fet ballade]

Oj, det var da som bare nøkken! For et program!

[KaMa]

Jeg hater og hater og hater. Og så har jeg litt vondt i magen også..

 

Du da?

[Gjest sug lut fet ballade]

Jeg er langsom. Men skal sitte på balkong med bok og håpe på osmose.

[KaMa]

Lykke til. Jeg tør ikke plante meg ned på balkongen. Da kommer jeg bare til å stirre opp mot fjellene og ønske at livet var annerledes. Evt at jeg hadde en tidsmaskin og tok turen frem et par uker..

 

Lykke til med osmosen. (jeg må nok tygge litt på den.. Væske, porøse mellomvegger osv.. ?)

[Gjest sug lut fet ballade]

Noe sånt - jeg er ikke spes god i naturfag men husker noe med egg - noe forflytter seg gjennom veggen og inn i noe annet - jeg håper fagstoff kan forholde seg på samme måte.

[Gjest]

Jeg brukte 45 minutter på å levere avkommet i dag. Køen sto bom stille, jenta på 5 år insisterte på å høre den grusomme Disney-cd'en sin (den jenta er ødelagt) og jeg hyperventilterte og holdt på å svime av over rattet.

Jeg rakk heldigvis eksamen i dag. Var stygt redd jeg ikke ville det på grunn av køen.

 

Den eneste bra med barnehagekjøring, er at du får noen timer fri etterpå, uansett hva du skal. Selv om det er eksamen.

[Gjest sug lut fet ballade]

Hufsle, håper det gikk bra!

[Gjest]

Høhø, ble litt tipping her og der, men tror det gikk greit.

Hvordan går det med osmosen din? Hehe

[Gjest sug lut fet ballade]

Osmosen, ja... men dette er spisepausen, lizzom, skal osmose meg inn i sakene igjen om et øyeblikk..

[Gjest]

Spisepause er bra. I skrivende stund nyter jeg restene av dispenser colaen min, som aller mest smaker gammel farris.

[Gjest]

Norge i rødt hvitt og blått er gøyest å synge

[Gjest]

Hvorhen du går i li og fjell,

en vinterdag, en sommerkveld

med fjord og fossevell,

fra eng og mo med furutrær

fra havets bryn med fiskevær

og til de hvite skjær,

møter du landet i trefarvet drakt,

svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.

Se, en hvitstammet bjerk oppi heien,

rammer stripen med blåklokker inn

mot den rødmalte stuen ved veien,

det er flagget som vaier i vind.

Ja, så hvit som det hvite er sneen,

og det røde har kveldssolen fått,

og det blå ga sin farve til breen,

det er Norge i rødt, hvitt og blått.

 

En vårdag i en solskinnsstund

på benken i Studenterlund

der sitter han og hun,

to unge, nyutsprungne russ,

to ganske nylig tente bluss,

i 20 grader pluss.

Hun er som en gryende forsommerdag

som farves av gjenskinnet av det norske flagg.

Ja, så hvit som det hvite er kjolen,

og så rødt som det rø’ hennes kinn,

hennes øyne er blå som fiolen,

hun er flagget som vaier i vind.

Han har freidig og hvitlugget panne,

og en lue i rødt har han fått.

Med en lyseblå tiltro til landet

står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

 

De kjempet både hun og han!

Nå lyser seirens baunebrann,

utover Norges land.

Mot himlen stiger flagg ved flagg

Som tusen gledesbål i dag,

For alle vunne slag.

Det knitrer som før over hytte og slott,

Et flammende merke i rødt og hvitt og blått.

Som et regnbuens tegn under skyen,

Skal det evig i fremtiden stå.

Se, det glitrer på ny over byen,

I det røde og hvite og blå.

La det runge fra gaten og torget,

Over landet som nordmenn har fått:

Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!

Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått

[Gjest]

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor.

Og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

Og den saganatt som senker,

senker drømme på vår jord.

 

2.

Dette landet Harald berget

med sin kjemperad,

dette landet Håkon verget

medens Øyvind kvad;

Olav på det landet malte

korset med sitt blod,

fra dets høye Sverre talte

Roma midt imot.

 

3.

Bønder sine økser brynte

hvor en hær dro frem,

Tordenskiold langs kysten lynte,

så den lystes hjem.

Kvinner selv stod opp og strede

som de vare menn;

andre kunne bare grede,

men det kom igjen!

 

4.

Visstnok var vi ikke mange,

men vi strakk dog til,

da vi prøvdes noen gange,

og det stod på spill;

ti vi heller landet brente

enn det kom til fall;

husker bare hva som hendte

ned på Fredrikshald!

 

 

5.

Hårde tider har vi døyet,

ble til sist forstøtt;

men i verste nød blåøyet

frihet ble oss født.

Det gav faderkraft å bære

hungersnød og krig,

det gav døden selv sin ære -

og det gav forlik.

 

6.

Fienden sitt våpen kastet,

opp visiret for,

vi med undren mot ham hastet,

ti han var vår bror.

Drevne frem på stand av skammen

gikk vi søderpå;

nu vi står tre brødre sammen,

og skal sådan stå!

 

7.

Norske mann i hus og hytte,

takk din store Gud!

Landet ville han beskytte,

skjønt det mørkt så ut.

Alt hva fedrene har kjempet,

mødrene har grett,

har den Herre stille lempet

så vi vant vår rett.

 

8.

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.