Noen som har opplevd vold fra x samboer?

[Anonym bruker]

Hei jenter...

 

Fant denne siden (surfet en god del på barn i magen da jeg gikk gravid) og etter å ha lest en del av innleggene her så følte jeg meg ikke så alene i verden som alene mamma. Veldig bra.

 

Har blitt alene mamma for 2 barn(barna har forskjellige fedre) for omkring 1 mnd siden. Levde i 4 år i et forhold som var langt fra bra for meg, og sist men ikke minst veldig skadelig for mine barn. For å gjøre en lang historie veldig kort, det var psykisk og fysisk vold med inn i bildet. Barna var vitne til at min x utsatte meg for både fysisk og psykisk vold. Mye gikk veldig stygt ut over den eldste da min x ikke var far til det barnet.

 

Jeg har hele tiden vært klar over at de tingene han gjorde var galt. Skadelig for meg og ikke minst ungene, men jeg har vært så "avhengig" av han, at jeg ikke har greid å bryte ut. En veldig stygg og komplisert sak mao.

 

Etter en hendelse før påske, med psykisk "terror"/vold i en uke som endte i fysisk vold 2 dager etter hverandre, måtte jeg "rømme" til mine foreldre med den yngste av barna som var tilstede. Da jeg kom dit dro jeg til lege og fikk konstantert "skader" i tilfelle jeg skulle/ville anmld han. Min fastlege kontaktet barnevernet. Det hele var og er veldig dramatisk for meg... Men jeg og ungene har nå kommet oss vekk fra han. Bvernet sier at de ikke vil at han skal ha samvær med barnet sitt nå på dette tidspunkt da de må komme til bunns i saken. Han har (på tross av at bvernet har forklart han hva de mener) kontaktet famverns kontor for mekling. Min situasjon er slik at det er svært belastende for meg og møte han så tidlig til mekling, men har ingen valg. Gruer meg veldig til det. Min x har ennå veldig stor innvirkning på meg, og jeg blir nokså stresset og "redd" ved tanken på at han skal få meklings papirer for så å gå til sak mot meg (han mener at bvernet ikke kan nekte han samvær, det er jeg som gjør det).

Er redd for trusslene hans, tror han kommer til å gjøre alt han kan for å skade meg, og ikke nøler et sek på å gå til sak.

 

Både barnevern, lege, famvern kontoret mitt (går til psykolog der) etc sier at han ikke kommer noen veier. Jeg er som sagt ikke ute etter å nekte han noen form for samvær med ungen hans, men jeg kommer ikke til å godta at han skal ha 50-50. Tenker og at etter alt jeg og ungene har vært gjennom som følge av det han har gjort, så må han få seg hjelp før han kan ta seg av ungen. Og slik ting er nå må jeg jo forholde meg til hva barnevernet sier.

 

Den mannen har nok dessverre altfor mye makt over meg ennå.

 

Er det noen som har vært i liknende situasjon?

Noen som kan fortelle meg litt om hvordan en rettsak vil foregå. Eventuelt hva skjer fra famvernkontor og utover mot en rettsak, tid etc?

 

Har ikke anmldt han ennå fordi jeg tenker at jeg ikke har krefter til å gå gjennom rettsaker og skulle bare ønske at ting gikk stille og rolig for seg, men nå ser det jo ut som om det blir uansett.

Noen som vet hva som skjer fra jeg anmldr han? hva som vil skje med han etc? (har som sagt lege bevis, bilder etc)

 

Ble kanskje litt langt, men men :-)

[Anonym bruker]

Har et tips; skaff deg advokat med en gang. Du har trolig rett på fri rettshjelp(gratis advokat).

 

Har vært utsatt for psyk/fys mishandling. Kom meg vekk, og har ikke vært i retten noen gang. Men han brukte det som trussel hele tiden i lang tid etter jeg flyttet(psyk. mishandling det også; makt). Så har vært noen runder på familievernkontoret.

 

Be om at samværet foregår under tilsyn av andre enn deg, så slipper du å forholde deg til han, og samtidig "nekter" du han ikke samvær. Sjekk også om du kan ta med deg en person du stoler på under meklingsmøtet(moralsk støtte).

 

Det er kinkig det der; nekter du bf samvær, så kan han få deg ilagt bøter du må betale(dagmulkt for hver dag samværet skulle vært(den skriftlige avtalen), men som du holder tilbake... Og så har du barnevernet på andre siden, som lurer på hvorfor du sender ungen til bf, hvis han "ikke er god i hodet". Jeg slet lenge med akkurat dette dilemmaet. Det ble heldigvis ikke BV-sak av det, men jeg brukte deres tips og råd ang samvær.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Du har rett på mekling alene. Det bruker jeg i sånne sammenhenger. Har en ex som har holdt på i 10 år (8 år siden det ble slutt).

 

Ønsker deg lykke til!

 

Det beste rådet jeg har fulgt uavhengig av fagpersonell etc. er å ikke gi han oppmerksomhet eller næring!!

 

Klem klem fra meg

[ny vestfold]

kontakt advokat i morgen.og ikke ha kontakt med eksen,la all kontakt gå via advokat..husk han gjør det han kan for å psyke deg ned,samtidig prøve å få deg tilbake..har vært i samme situasjon selv,men jeg henviste til advokat om han ville gi meg beskjeder,og jeg fikk separt mekling hos prest.du trenger ikke møte han.kjempe flott gjort av deg,at du klarte å komme deg vekk.Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar :-)

 

Har fått egen meklings time (hver for seg), så jeg føler meg ganske lettet. Skal dra og snakke med noen i morgen ang advokat.

 

Er det noen som vet hvordan det med foreldreansvar fungerer? Skal faren skrive under på delt foreldreansvar på sykehuset når man ikke er gift? Husker at han fikk noe han skulle skrive under, farskap og noe annet(?) på sykehuset, men sjekket det og jeg har alene foreldreansvar for ungen... mekleren min (han jeg går til samtaler hos) sa at det falt automatisk på meg når man ikke er gift. Noen som vet noe om det?

[Anonym bruker]

Trur dette gjeld for barn født etter 1/1 2006(litt usikker på dato/år):

er dokke gift eller sambo(delt adresse) ved fødsel, så er ansvaret automatisk delt. Er du aleine ved fødsel, så har du aleine.

 

For barn født før dette tidspunktet;

Foreldreansvar kun delt automatisk om ein er gift ved fødselen.

 

 

På sjukehuset skal bf skrive under på farskapet, og vil ein ha delt foreldreansvar, skal dette kryssast av og signerast av begge om ein ikkje bur ilag ved fødselstidspunktet.