hvordan fungerer avlastningshjem?

[Anonym bruker]

har avtalt møte med sosialkontoret ang avlastningshjem, noen som vet åssen det funker? hva som skjer der og etter på?

 

kjenner jeg har mest lyst til å grine, trodde aldri jeg ville gå så langt, men hva fan gjør eg da, tidligere når jeg har snakket om det eller barnepass til mamma, da begynner hu med engang at det trenger eg ikke, de hjelper no meg, jadda! når eg skal på jobb ja! har hatt 3 frikvelder siden august ifjor! kjenner jeg ikke klarer mer, er helt knust, får ikke ryddet, ikke følgt med på skolen, ingenting! eneste eg klarer er å bite tennene sammen, og sørge for at hun har det godt, alt annet orker jeg ikke! er dødelig trøtt, men redd for å legge meg, blir sånn når jeg er såå sliten som jeg er nå! får aldri slappet skikkelig av!

 

vet nå med meg selv, at dersom mamma og de får høre om at jeg vil ha avlastning så går vel de helt imot, dum som jeg er så går eg vel på det og spolerer alt som heter frikvelder. har ingen avlastning overhode fra bf. kun bhg og foreldrene mine!

 

vet ikke helt hva jeg vil med dette, men har vel på en måte vent meg til at all hjelp må forsvarest på det ytterste fordi jeg har valgt selv og vere alene, jeg viste at det kom til å bli slik så hvem er jeg til å klage!

 

 

[Anonym bruker]

Du, stå på ditt overfor foreldre osv. Det er du som veit korleis du har det i kvardagen.

 

Eg veit korleis du har det, for eg har vore der:) Eg kunne skreve det du skriv, for nokre år sidan....

 

Eg har avlastningsheim til mine ungar, og har hatt det i snart 7 år. Eg er heilt aleine om alt, bf er egentlig ute av bildet her også.

 

Det er så godt å vite at kvar 4 helg er mi aleine, og eg VEIT kortid neste helg er:)

 

Det er ikkje å gå langt, det er å be om hjelp du veit du treng for å kunne vere god mamma:)

 

Her også var mine foreldre imot det i starten; "nei, huff, du må ikkje blande inn barnevernet". Då sa eg; "jo, kvifor ikkje? kan dokke tilby noko liknande? Eg veit at eg treng det, og eg treng at det kan planleggast, så eg veit nøyaktig kortid eg har MI tid aleine. Dette må eg ha for å klare å vere ei god mamma, og for ikkje å bryte saman."

 

Den samtalen du skal på, går nok ut på kva du treng, og kva dei kan tilby. Kva ønsker du av ting og tang hos den familien, kva krav har du til familien dei skal finne osv. Så må dei finne ein passande familie, og så er det tid for at du kan møte dei, for å "godkjenne" dei. Kjemien mellom deg og denne familien er viktig:) Du får sikkert ikkje nøyaktig det du ønsker deg, men dei prøver faktisk sitt beste på å finne den beste familien for dokke:)

 

Dette blir så bra, atte;)

[Anonym bruker]

det er det jeg trenger, å vite korti eg skal få litt fritid, være alene, og kunne vere hjemme alene uten noen spesiell grunn til det!

tusen takk for positivt svar, merker jeg ikke gruer meg så mye til samtalen imorra lengre:)

jeg vet jo at jeg må gjøre det, klarer ikke fortsette slik lengre!

 

HI

[Anonym bruker]

Husk at det ikkje er eit nederlag å "innrømme" at du treng hjelp; det er ei styrke;)

 

Du er realistisk, og ser at dette er det som må til for at du og ungen skal få ein betre kvardag:) Første steget til eit betre liv, er å sjå kva som trengs å gjerast noko med og tørre å gjere det som trengs;)

[Anonym bruker]

kan jeg spørre hvordan dere er gått frem for å fått avlastningshjem? jeg er alene med snuppa og bf har ingen kontakt... hadde vært så godt med en fast helg i mnd som bare er min hvor jeg kan lade batteriene. er sånn nederlag hver gang jeg må spørre om hjelp ang barnepass..

[Anonym bruker]

Eg kontakta barnevernet;) Ta ein prat med HS, kanskje ho kan hjelpe deg litt på veg. Ellers så kan du ta tlf'en til barnevernet sjølv.

 

Det er ei veldig god ordning, og vi som er aleine med alt, treng virkelig ein liten mogelegheit til å "lade batteria" våre:)

[Anonym bruker]

hei.

var på møte idag, og det var ikke som forventet! møtte med en dame på barnevernet, og øyeblikkelig fikk hun meg til å føle at eg var en dårlig mor! hun maste om regler og at for å fåavlastning så måtte barnet ha et spessielt behov, og det at jeg hadde lite nettverk, veldig lite! trengte ikke vere god nok grunn! hun maste og om at hun skulle prate med bhg og hvordan snuppa var det, og ville g ha et nytt møte om hvordan jeg oppdrog henne og hvordan jeg taklet å ha barn! følte meg som om at det var et møte om jeg var skikket som mor eller ikke! var heelt grusomt! det faktum at jeg går på skole 100% og må jobbe utenom pga redusert os hadde ingenting og si, det at jeg er kjempe sliten og ikke hadde noen til å avlaste meg untatt foreldrene mine betydde ingenting. dette var ikke et tiltak for å avlaste slitne foreldre, men et tiltak til barn med spessielle behov! eg trodde eg skulle begynne å grine der inne, helt jævlig! behandlingstiden er på 3mnd så får ikke svar før i august, og om eg får avslag skal eg love at det blir min siste kontakt med barnevernet!

alt som kverner i hodet mitt er om de kommer å tar datteren min nå! eg vet eg er en god mor så det er jo ikke realistisk,men det er følelsen jeg sitter igjen med idag!

 

uff, grøsser bare ved tanken....

 

HI