Olebrumma 4 barnsmor Skrevet 7. mai 2008 #1 Skrevet 7. mai 2008 Jeg har vært på sykehuset hver dag siden mamma ble lagt inn, etter operasjoner og venting og holde motet oppe fikk jeg endelig beskjed i dag. Det finnes ikke håp for mamma, hun ligger i realiteten for døden, og det er intensiv-behandlingen som holder henne i live. Mr viste at det er store og uopprettelige skader i hjernestammen, og uten den virker ingenting. Nå skal all behandling trappes ned og naturen gå sin gang, det vil nok gå temmelig fort. Selv er jeg nummen og føler vel at jeg står ved siden av meg selv. Tapet er for stort til å ta inn over seg i annet enn små doser. Jeg fatter ikke at jeg aldri mer skal snakke med henne, dra på turer, kose oss med ungene, handle, se kjærligheten hun alltid har øst utover barn og barnebarn. Men hun lider ikke. Det er den eneste trøsten,nå må vi bruke tiden til å la alle få ta ordentlig farvel, små som store, de som makter det. Takk for alle gode meldinger og trøstende ord, nå må jeg gjennom dette og så sees vi på andre siden. Klem fra
Attpåklatten :-)™ Skrevet 7. mai 2008 #2 Skrevet 7. mai 2008 Kjære kjære deg.........dette var trist å lese........tårene triller for deg og for den bunnløse sorgen du nå bærer........vondt å vite at du mister henne og tungt å ta inn..... Ta vare på deg og bruk den tiden som er igjen til å holde rundt henne og kjenne duften av mamman din.....den vil alltid følge deg resten av livet..... Med tiden til hjelp vil du kunne ta frem de gode minnene og smile når du tenker på henne, men i lang tid fremover vil det nok føles bare vondt og sårt......la følelsen få komme....det er viktig i denne vonde tiden du er og skal inn i...... Sender deg tusen trøste og holde rundt klemmer........ord blir bare fattige nå..... Klem klem klem
Gjest Skrevet 7. mai 2008 #3 Skrevet 7. mai 2008 Føler jeg vil si så mye,men finner ikke di rette ordene.Ingenting kan ta fra deg fortvilelsen og sorgen du har nå.. Du er i mine tanker hver dag. Jeg gir deg alle di klemmene du trenger.Ta vare på deg selv i alt dette.La andre ta litt,slik at du får slappe litt av. klemmer deg masse
Maud Skrevet 7. mai 2008 #4 Skrevet 7. mai 2008 Uff, dette var trist lesing. Man håper og ønsker så lenge man kan og det er virkelig brutalt når dette håpet rives bort. Samtidig tenker jeg at når det er som det er, så er det fint at legene er tøffe nok til å fortelle dere dette. Tøffe nok til å ta avgjørelsene og ikke stille dere i den klemma at dere må avgjøre hva som skal skje og ikke skje. Nå må dere som du selv sier komme dere gjennom dette. Hjernestammen er som du sier livsnødvendig i ordets rette forstand. Pust, hjerte og andre livsnødvendige funksjoner styres av hjernestammen. Det er godt å vite at hun ikke lider og at dere tross alt får mulighet til å ta farvel på den måten dere orker det. Jeg tror den nummenheten du beskriver er noe mange av oss kan kjenne oss igjen i. Når alt er så vondt at vi tenker at vi ikke er i stand til å sitte en gang, da står vi oppreist og takler det som kommer. Jeg tror faktisk dette er naturens måte å sørge for at vi får gjort det vi skal. Dessuten ligger det jo mye selvbeskyttelse i å reagere på denne måten. Når sorgen bare slippes frem i små håndterlige biter, så klarer vi å være der for dem som trenger at vi er der. Selv om vi i deler av oss selv aller helst vil legge oss ned og gråte og nekte å være med på det som skjer... Hvis det er riktig for deg å ta en pause herfra nå, så gjør du selvfølgelig det. Hvis du trenger et sted å slippe frem sorgen i biter eller bare hyle om hvor vondt dette gjør, så er vi her. Foreløpig nøyer jeg meg med å sende tusen klemmer og varme tanker. Jeg har ikke opplevd noe i nærheten av det du opplever nå, men kan allikevel forestille meg hvor vondt du har det.
Velve Skrevet 7. mai 2008 #5 Skrevet 7. mai 2008 Ånei! Jeg har tenkt på deg og lurt på hvordan det går. Triste nyheter. Ta vare på deg og dine.
Graciegirl Skrevet 7. mai 2008 #6 Skrevet 7. mai 2008 Kjære deg. Dette var sørgelig å lese. Ord blir så fattige, men jeg håper du opplever at mange her inne tenker på deg og dine. Ta vare på deg selv midt oppi det hele. Lettere sagt enn gjort, men du trenger også å reagere og sørge. Håper du kommer tilbake til oss etterhvert. STOR klem til deg og dine.
temasti - vil ikke ha nr 4 Skrevet 7. mai 2008 #7 Skrevet 7. mai 2008 Så utrolig trist å høre, kjære deg. Har ingen lindrende ord... hadde jeg hatt så skulle du fått. Sier som hurpa; du får så mange klemmer du trenger! Ta vare på deg selv nå, så håper jeg du snart er tilbake....
Trollmora Skrevet 8. mai 2008 #8 Skrevet 8. mai 2008 Så kjempetrist at det gikk den veien. Godt å høre at hun ikke har vondt og fint at dere har en ærlig lege. Så håper jeg dere får bruke den tiden som er igjen til å ta avskjed og lete frem gode minner. Bruk oss her inne hvis du får lettet litt på trykket. Utover det så har jeg bare et godt råd og det er å prate masse om det som skjer nå med familien og de du har rundt deg. Sorg er individuelt og vi har alle våre måter å takle livets brutalitet på. Kjenn på hva som er best for deg. Sender over masse trøst og store klemmer!
Plutseliten :) Skrevet 8. mai 2008 #9 Skrevet 8. mai 2008 Dette er trist å høre. Sender mange tanker og trøsteklemmer til dere nå i den vanskelige tiden dere har foran dere. Prøv å ta vare på deg selv innimellom,du trenger all den styrke du kan få nå. En god klem fra
Heldig! Skrevet 8. mai 2008 #10 Skrevet 8. mai 2008 ....jeg har skrevet et brev til deg på profilen din, men jeg er usikker på om jeg har fått til å sende det. Enten er det ikke noe brev som er sendt, eller så er det sendt flere ganger. Men poenget mitt er at jeg ikke visste at mora di var syk når jeg skrev til deg, og i lys av det blir det jeg skrev så bagatellmessig! Så hvis du har fått brev av meg beklager jeg hvis det føles upassende i den livssituasjonene du nå er i. Jeg mistet mora mi for seks år sida, og selv om forskjellige mennesker opplever det samme forskjellig, så har jeg stor forståelse for det du nå er gjennom!
Gjest Skrevet 8. mai 2008 #11 Skrevet 8. mai 2008 Kjære deg, dette var vondt å lese. Vil bare si at jeg tenker på deg og dine.Ta vare på hverandre nå fremover. En stor og god klem fra
tebekaa Skrevet 8. mai 2008 #12 Skrevet 8. mai 2008 Ufattelig trist å lese, Olebrumma:-( Føler virkelig med deg nå. Selvfølgelig litt trøst å vite at hun ikke lider, men det hjelper jo ikke deg i sorgen over at du ikke får henne tilbake og sorgen over alt det som fortsatt var ugjort. Håper du har varme og gode mennesker rundt deg og at dere sammen kan hjelpe hverandre å komme gjennom dette. Varme tanker og klemmer fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå