Når mor krever samværsavtale

[servitør]

Vi har kommet i den situasjonen at moren til min samboers barn krever samværsavtale før vi får ha samvær med ham igjen. Vi har allerede en avtale, men i etterkant av denne avtalen har mor flyttet. Vi bor nå fire timer fra hverandre. Det har derfor ikke vært mulig å overholde den tidligere avtalen hvor vi hadde vanlig samvær. Vi har hatt det veldig greit likevel fordi vi frem til nå har kunnet ringe et par dager i forveien når det har passet seg slik. Samboeren min har en uforutsigbar arbeidssituasjon, og derfor har dette vært gunstig for oss.

 

Men nå krever mor at samværet skal finne sted i faste intervaller, og vil ha dette skriflig, noe vi ikke vil gå med på. Hun nekter å vise forståelse for at det ikke er så lett for oss å vite med sikkerhet når far arbeider og ikke arbeider. I tillegg vil hun at vi skal fordele kostnadene for reise ved samvær etter inntekt, noe som i praksis betyr at vi må betale nesten hele reisen. Da vi ikke ville skrive under på denne avtalen, krever mor å igangsette mekling. Dette innebærer at samboeren min er nødt til å ta fri fra jobb for å reise helt dit hun bor. Hun nekter nemlig å komme hit. Har hun retten på sin side her?

 

Jeg begynner å få dette kvinnemennesket helt opp i halsen. Hun lager vanskeligheter hele tiden, og skal ha alt på sine premisser. Flere som kjenner seg igjen her? Hva kan vi gjøre? Har vi ingen rettigheter?

[Anonym bruker]

At reiseutgiftene deles i forhold til lønn er helt vanlig og rettslig.Man skal også dele på reisingen.

At hun vil ha en samværsavtale er jo ikke rart, det vil jo de fleste det da, å det må gå an å få til en eller annen avtale selv om han har ugunstig arbeidstid.

Får svar på sånne spørsmål når de kommer på mekling.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare på så mye. Men når vi var på fvk. nå sist så sa dem at reiseutgifter skulle deles likt (sa ingenting om lønn). Men det sto ingenting om at den ene skulle levere og den andre hente.. Bare reiseutgiftene ble delt på 2..

[Anonym bruker]

Som skilt og x-alenemor, så må jeg si at jeg forstår at hun vil ha en "ordentlig" avtale. Er jo greit for henne å kunne planlegge litt, hun også. Er ikke sikkert det er så lett for henne å ha et liv utenom barnet, hvis hun aldri vet når han skal til dere. Du skriver at avtalen har vært gunstig for dere, men hva med henne?

Mannen din må dessverre bare ta seg fri/bytte vakt (what ever) for å ha samvær med barnet sitt, det er da like mye hans barn! Dette gjelder også for meklingsmøtet, er ikke barnet viktigere enn en dags inntekt?? Han må bare få det til å fungere! I verstefall må han bytte jobb, eller dere får flytte nærmere barnet hans..

 

Det står ikke noen alder på barnet, men er det sånn at dere bor mange timer unna, kan dere jo høre med moren om å ha han i ferier osv..

 

Vet ikke hvordan det er med fordeling av reisepenger for barnet, men hør med nav, familievernkontoret o.l

 

 

[Anonym bruker]

Du skulle visst hvordan det er å sitte i andre enden uten fast avtale!!! Da hadde du ikke skrevet det du gjør om dette.

 

Ang betaling av reise; det skal deles etter bidragsbrøken.

 

Ang reise; er ingenting avtalt skal samværsforelder stå for henting og bringing.

 

Skjerp deg!!!!

 

Tål at moren til ungen sier fra om hvordan hun vil ha ting. Selv om en slik ordning dere har i dag, funker for dere, så er det lite trolig at den funker for mor. HUN ER IKKE EN OPPBEVARINGSBOKS, hvor dere henter barnet når det passer dere.

[Anonym bruker]

Jeg er mye enig med mange her egentlig jeg;)

Skjønner godt at mor vil ha en avtale, slik det blir sagt over her, slik at hun får en viss forutsigbarhet...

Det som skal være sagt; i loven står det at samværsforeldre (altså far) har RETT TIL, ikke plikt til samvær... Uten at jeg mener det betyr at han ikke skal være sammen med barnet...

OG; det er tross alt mor som har valgt å flytte, så å si at far m/fam skal flytte nærmere, er vel kanskje å dra det litt langt??!!

Men må jo være bedre å ta seg en dag fri fra jobb og få tatt meklingen, slik at dere får ordentlig samværsavtale... De som holder meklingen forholder seg jo til lovverket, og ser begge sider av saken for så å bestemme ut fra en objektiv vinkel...

Skjønner godt at det er vanskelig å forholde seg til for begge parter, og vil gjerne ønske deg lykke til:))