Det er en forbannelse!!!!!!

[Gjest]

Det er virkelig en gedigen forbannelse at de fleste småbarnsforeldre må regne med å bli smittet med omgangssyke oftere enn andre voksne! Jeg hater dette. Jeg syns oppriktig synd på alle småbarnsforeldre som kaster opp oftere enn andre voksne folk!

 

Er det noen her som gleder seg til barna deres blir store fordi dere da sjeldnere vil bli smittet med omgangssyke, og sansynligvis kommer til å kaste opp sjeldnere igjen?

[Newton & Prinsessen på erten]

Hehe.. er ikke så bekymret.. er "immun" etter to svangerskap med hyperemesis/alvorlig hyperemesis.

 

Men vi har egentlig ikke hatt på mye omgangssyke i våres, men tror ikke jeg skal si det så høyt, daligger vi vel rett ut imorgen .. hehe.

[Gjest]

Tror heller det må være en forbannelse for deg nøffemor, å være besatt av oppkast...

Ikke normalt.

[☆Anonymia☆]

haha herregud nøffemor..du må skaffe deg hjelp..

skulle likt å sett deg kaste opp..hahhaha..

[2søtesmåh]

Har det på AKKURAT samme måte. Oppkast eller ei kule i hodet?? Spør meg mens jeg ligger der syk du og jeg velger GARANTERT kula ) Går ei uke på tå hev etter å vært sammen med noen som nettopp har vært syke eller som ble syke like etter vi var sammen....

 

Blir svett i henda av å LESE om de her inne som skriver om omgansska... Finnes sikkert noe navn på denne fobien..

 

Bare vit vi er flere her ute:o)

[Mrs Smutt & Smilende]

Enig i at oppkast er fælt nøffemor, men

 

når noen spør deg på disse trådene du legger ut med jevne mellomrom så svarer du ALDRI. Hvorfor det?

Jeg lurer på om du noen gang har fått hjelp for denne fobien din?

Vurderer du det? Syns du at du trenger hjelp? Det må jo være helt forferdelig å ha det sånn.

 

Regner ikke med at du kommer til å svare...

[Gjest]

Jeg blir nå 33 år til sommeren, og så lenge jeg har vært bevisst, siden jeg var liten har jeg vært livredd for oppkast. Problemet mitt er at nesten ingen har tatt denne redselen på alvor. Alle som kjenner meg syns det er brysomt at jeg skal ha et så anstrengt forhold til noe som de fleste har et helt naturlig og avslappet forhold til. I hele mitt liv har jeg slitt med at så mange mennesker har motsagt meg her, de fleste avfeier meg og påstår at det bare er godt å få kasta opp når man er kvalm. Noen påstår at barn ikke har det så vondt når de kaster opp som voksne, når jeg hører det blir jeg forbanna, fordi jeg syntes det var helt grusomt å kaste opp da jeg var barn. Mange stikker fingeren i halsen og provoserer frem oppkast når de er kvalme, for meg er det en trussel at noen kan ha et så avslappet forhold til noe jeg syns er så forferdelig at de frivillig provoserer frem oppkast når de er kvalme. Det er så mye grublerier og konflikter jeg sliter med når det gjelder oppkast. Når det gjelder å søke hjelp, så er det nok lite ekspertene kan gjøre for meg her. Jeg har vært borti psykologer o.l. i min barndom og ungdom angående dette, men psykologer kan gi meg et avslappet forhold til oppkast. Dette er nok en fobi jeg må leve med bestandig, mer og mindre. Det eneste positive jeg kan fortelle er at de gangene jeg kasta opp som gravid, så opplevde jeg det ikke så ille å kaste opp som ved omgangssyke i barndommen.

[Ravna]

Det høres ikke greit ut å ha det sånn, særlig ikke når du har små barn. Men det er absolutt noe som bør bli tatt på alvor dersom du henvender deg til f eks fastlegen din. Redsel for oppkast, det å kaste opp selv eller se andre kaste opp er en ikke helt uvanlig fobi. Den har et eget navn, men jeg husker ikke hva den heter. Du finner mye om dette hvis du søker på fobi og oppkast.

Jeg har hørt om mennesker som ikke har tort å se på tv eller ta kollektiv transport av redsel for at de skal komme til å se noen kaste opp, så det kan faktisk være sosialt hemmende. Men i likhet med de fleste fobier, så går det an å få hjelp for det!

[Gjest]

Jeg har emetofobi. Det er det den syke redselen for oppkast kalles. Jeg er så livredd for å få kraftig spysyke at jeg ville heller gjennomgått alle tre fødslene jeg har hatt om igjen enn å gjennomgå en kraftig spysyke. Jeg er reddere for å få en kraftig omgangssyke hvor jeg må kaste opp om og om og omigjen enn jeg er for å dø.

[FrøkenSprøken]

og som du sikkert vet, Nøffemor, føler jeg det akkurat som deg.

Dette er ikke så veldig uvanlig. Flere av mine venner har dette i større eller mindre grad.

 

Jeg synes noen av dere burde være litt varsomme før dere slenger ut dritt til nøffemor om at hun er syk o.l.

 

Ingen av dere ville ha sagt dette dersom det var noen som hadde klaustrofobi eller en liknende fobi, som er mer kjent.

 

 

Et problem er ikke mindre enn det oppfattes av den som har det, og et problem eksisterer for andre selv om det ikke eksisterer for deg.

 

Det verste jeg vet er mennesker som kan si at "dette må du bare venne deg til" eller "det er da virkelig ikke noe å mase sånn for" når de ikke har den minste anelse om hvordan det faktisk føles å ha skikkelig angst for noe.

En positiv side ved å ha angst er nok at man lettere klarer å sette seg inn i andres psykiske smerte.

Selv om denne emetofobien er veldig slitsom ville jeg aldri ha vært foruten den empatien jeg har utviklet pga. den.

 

*Klemme på nøffemor*

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Jeg har selv araknofobi, og vet hvordan det føles å ha en fobi. Jeg vet også hvordan det er når folk kommer med kommentarer som "det er da ikke farlig" og "ta deg sammen".

Fobier er ikke rasjonelle - det er psykisk, og man kan ikke bare "ta seg sammen". Jeg håper du får hjelp for denne fobien din. Det er tross alt ingen problem å få hjelp om man har klaustrofobi, flyskrekk e.l. - så da burde jo også du kunne få det. Lykke til!

[Gjest]

Her er gutten 4 år og vi har ennå ikke hatt omgangssyke. Ikke en eneste gang (Ja, han går i bhg). Hvor mange ganger har du hatt det, da?

[Gjest]

Jeg er livredd for omgangsyka...men blir vel kurert siden jeg har tenkt meg inn i helsevesenet.

 

 

[Loglady]

Men hvorfor skrive om oppkast igjen og igjen og igjen her på dib, hvis det plager deg bare å tenke på det?

 

På bim hadde du snørrogførti innlegg om din fødselsfobi også, hvis jeg ikke husker feil. Det finnes hjelp mot fobier, men ikke nødvendigvis innenfor klassisk psykologi. Tankefeltterapi har godt rykte på seg i denne sammenhengen.

[Gjest]

Helt seriøst nøffemor, jeg anbefaler deg å skaffe en bok om å få styring på livet og fobiene sine. ( eller en psykolog men det kan fort bli dyrt og man må oftest stå på venteliste i en evighet og en halv..) Feks "sjef i eget liv"? Fobier, uansett hve de er rettet mot, bunner som oftest i et behov for å kontrollere omgivelsene (og/eller seg selv og egen helse)

 

Du skjønner helt sikkert like godt som alle andre at å kaste opp ikke er livstruende, men ubehagelig så klart. Ofte anbefaler psykologer å gjøre det man er redd for i et ledd for å bli kvitt fobien, men det er kanskje ikke anbefalt å tilbringe dagen med fingeren i halsen heller.. Men det er fullt mulig å bli kvitt fobier.

[Gjest]

Er vel ganske mange som har fått PM fra nevnte HI om dette også...

Så mye empati gidder ikke jeg har på en nettside. Tror dette bare er tull.

[Gjest]

Guttungen er snart 4 år, og har aldri opplevd å få omganssyke

[Verdens peneste gutter er mine]

jeg tror du sitter å ler nå av alle som reagerer på at du er så syklig opptatt av oppkast. Håper virkelig at du bare sier alt dette oppkastgreia for å erte oss her inne eelers burde du få hjelp snart

[Gjest]

......ikke hittil, mente jeg

[Gjest]

Uff, det verste er at jeg er helt lik. Holder barnet mitt hjemme fra barnehagen i ukesvis når jeg vet at det får omgangsyke! Blir helt hysterisk om han spyr.