All ros til dere med flere pp bak dere! Hvordan klarer dere!?

[Thea født feb09. Termin mai11]

Jeg er jo bare 1 1/2 uke inn i min første pp etter SA og syntes tiden går alt for seint.... Nesten så den har stoppet opp. Jeg tror jeg tenker alt for mye på det. Hvordan klarer dere hverdagen etter så lang prøve tid?? Igjen ALL ROS!!!!!

[kirsty*2barnsmamma]

Har blitt mere tålmodig med tiden... etyter 37 pp tenker jeg ikke lengre sykluser (blir jeg gravid denne syklusen?) men har begynt å tenke år (blir jeg gravid i 2008?)

Første prøveåret mitt var jeg kjempe utålmodig, frustrert og deppa, men nå har det roet seg og går videre med livet. Er nå igang med vårt første IVF forsøk.

[Thea født feb09. Termin mai11]

Jeg tror nok ikke jeg kan sette meg i deres sko uten og komme ditt, og beklager men jeg håper virkelig ikke jeg kommer dit, men LYKKE TIL VIDERE! med en sånn tålmodighet fortjenner du/dere det beste!

[Lillegull og spiren]

Tusen takk for fine ord:)

 

Jeg vet fatisk ikke hvordan jeg klarer å holde ut,føler at jeg ikke klarer,men har jo likso ikke så mye valg...man må bare holde ut,mnd etter mnd og ta en dag om gangen.

Jeg har enda ikke på snart 2 år fått en eneste posetiv test,og vi har vært til utredning,men ingen ting som feiler oss....

 

men jeg føler at det tipper over noen dager,men så tar jeg meg sammen og sier at en dag...en vakker dag skal jeg også få bli mamma:)

[Thea født feb09. Termin mai11]

MASSE MASSE lykke til med prøvingen videre til dere alle med flere pp bak dere. Huff blir så lei meg når jeg ser de høye tallene:( Men dere har mote oppe og det er godt og høre!!! Håper det klaffer for dere snart!

[Tryne_ nr.3 på vei]

det er rart hva man overlever, men selv om man fortsatt er i livet så er det ikke sikkert man har det bra. jeg brukte 2 år på nr.1. Jeg hadde fått mange negative nyheter underveis, jeg var fullstendig øddelaggt. På slutten visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var så frustrert. Jeg var 18 år den gang. jeg fikk beskjed om at jeg var på vei inn i overgangsalderen. det vil si at jeg hadde lite egg med dårlig kvalitet. Dette var grunnen til at vi ikke klarte det. ingen leger og gynekologer hadde tro på at vi kom til å klare det. Akupunktur og pergotime ble svaret vårt den gang. Jeg måtte gjennom ett tøfft svangerskap hvor jeg hadde truende abort hele veien, og hvor datteren min nesten døde på slutten av svangerskapet.

 

Vi bestemte oss for å starte nr.2 med en gang hun var født. det har nå gått 1,5 år uten resultat. jeg har vert gjennom 1 IVF forsøk som endte i negativt resultat for noen dager siden. Jeg har nå minimalt med egg, så sannsynligheten for at vi noen gang kommer til å klare det er liten. Vi har kun råd til 2 forsøk til, dersom v i ikke blir gravid ved noen av disse, så er løpet mitt kjørt i en alder av 22 år.

 

Det er vanskelig å godta, å det gjør utrolig vondt.

 

Så til spørsmålet ditt. Det er ikek sikkert man klarer seg så bra, det er ikke sikkert man holder motet oppe, men man berre eksisterer. Håper du lykkes snart

[Thea født feb09. Termin mai11]

Utrolig trist og lese innlegget ditt Tryne. Ønsker deg all lykke på veien videre. Selv om håpet er lite HÅPER jeg det kan gå bra til slutt.