Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

Jeg er en person som ikke klarer å leve i nåtiden,iøyeblikket. Jeg savner gamle minner og foriden sårt, ser frem til fremtiden og tror jeg skal bli lykkelig om 5 år. Bare tinge er sånn og sånn så blir jeg lykkelig...slik har jeg vert i flere år. Det er slitsomt!

 

Jeg vet jeg har det supert, innerst inne, men klarer ikke å slå meg til ro med det....vansklig å forklare...

 

Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

Mer lykkelig idag enn i går i hvert fall. Grein som en unge hele helgen av en eller annen grunn. Jeg har også en tendens til å leve i fortid eller framtid, dessverre.

Men begynner å bli mektig lei av disse vanvittige humørsvingningene..

Deprimert og glad om hverandre.

[Anonym bruker]

Nei, er ikke lykkelig i det hele tatt. Skjønner ikke meningen med livet?!?

Hadde sikkert vært tusen ganger mere fornøyd om jeg hadde vært dasspapir. Da hadde jeg ihverfall gjort nytte for meg!!

[Anonym bruker]

Haha:) Nå ble jeg litt lykkeligere:))

[Gjest]

Jeg lever også i fortid og framtid, men jeg PRØVER å fokusere på at jeg egentlig har det veldig fint nå også.

Dessverre har hverdagsstresset det med å skygge for de små lyspunktene som dukker opp innimellom... :-(

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig verdens snilleste mest sexy mann. Har jo våre krangler så klart. Hadde vært kjedelig uten. Har god økonomi og flotte barn,fint hus,fine biler og har råd til det vi vil ha. Har veldig lik humor og ler masse sammen. prater masse sammen. Skrur av tv ofte og sitter bare å prater og ler. Har det som plommen i egget.

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig, og hver dag blir bare bedre og bedre!

 

Jeg traff mitt livs kjærlighet i en alder av 17. Jeg trodde aldri jeg kunne elske noen,for jeg har aldri så mye som likt meg selv. Jeg trodde rett og slett at jeg kom til å leve resten av livet som en ensom ulv, etter å ha blitt såret gang på gang av menn(pappa,stefar,brødre). Etter en til tider vond og turbulent barndom,så kom mannen min som et skudd inn i livet mitt og dro meg opp av møkka. Alt forandret seg etter den dagen jeg møtte han. Jeg forandret meg. Jeg ble lykkelig ,glad og strålte skikkelig for første gang i mitt liv. Jeg husker mamma gråt av lykke, når hun så meg så lykkelig. Helt utrolig å tenke på at jeg ikke hadde vært her i dag,hvis han ikke kom å faktisk reddet meg. så langt nede var jeg faktisk. Høres kanskje veldig klisje ut,men sånn er det.

 

Jeg er så utrolig takknemlig for livet jeg har i dag, og nekter å gi slipp på det. Sammen med mannen min har jeg bearbeidet alt det vonde fra fortiden, og kommet meg et stykke videre i livet. Mange vonde minner er der fortsatt,og enkelte dager lever jeg i den fortiden med savnet om hvordan barndommen min KUNNE ha vært, om bare ditt og datt.... men livet må gå videre,og hver dag blir bedre. Jeg er blitt en utrolig sterk person ,som kommer meg gjennom alt med hodet hevet. Og jeg er glad, i dag, for at jeg fortiden har gjort meg til den personen jeg er i dag. Jeg har funnet meningen med livet,og føler at jeg lever i en drøm. Jeg har lært at; I dag er i dag, og i morgen er i morgen. Gjort er gjort, og ting som er sagt og gjort kan ikke forandres.

 

Shit happens , but life must go on

[.Ann.]

Ja, jeg er lykkelig. Veldig faktisk.

 

Akkurat nå sliter jeg med et tårn av problemer. Flere ytre faktorer er vanskelige, en noen gang før

Samlivsbrudd, problemer med bosted, stram økonomi,Problemer og sykdom i nær familie etc.

 

Men av en eller annen grunn har jeg fått en trygghet i meg selv, en visshet om at jeg egentlig ikke trenger noe, så lenge jeg har styrke i meg selv. At jeg gjør det beste for barnet mitt. At jeg har god kontakt med følelsene mine. At jeg veldig skjelden opplever å ha angst.At jeg klarer å le, og gråte, når jeg trenger det.

Jeg lever på en måte som jeg kan stå for. Eller om ikke annet, arbeider for å komme meg dit. :-)

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja jeg er lykkelig, men så går jeg på lykkepiller også da. Det er faktisk sant at lykke kan kjøpes på blå resept.

[Anonym bruker]

Vet ikke... Har akkurat blitt alenemor.. Mitt valg, men tungt alikevel..

Lykkelig nok til å holde maska for lillemor...

Det går seg nok til

[Anonym bruker]

En til her som er lykkelig og deprimert om hverandre. Sliter med en jævla uforklarlig drittfølelse i kroppen. Ubehagelig uro.. Noe som jeg bare vil riste av meg, uten at jeg klarer å forklare hva det er...

Mens andre ganger kan jeg få en skikkelig lykkefølelse : ) Så delig å bare være til! På en måte er følelsene litt like. Kan på en måte gli litt over ihverandre...

[Anonym bruker]

Aldri vært, er ikke og jeg vet jammen mrg ikke om jeg noen gang kommer til å bli det heller.