Jehovas vitner

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Er det noen Jehovas vitner her inne?

[Mia-Lill kom 28.juli]

Jepp!

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Er du oppvokst som et vitne eller har du blitt ett i voksen alder?

[Mia-Lill kom 28.juli]

Oppvokst i det og er så takknemlig at jeg har ikke ord:-)!!!! Har søsken som har valgt å ikke bli Jehovas vitne, så jeg visste godt at valget - det var mitt og mitt alene. Du, da?

[Anonym bruker]

Ja, så glad er du for det at du må prøve å overbevise andre om at du er så glad for det!!!!! Du oppsøkte sikkert JV alene og sa at du ville inn også da eller? La for all del ungen din få feire 17mai, jul, påske og bursdager slik alle andre barn gjør. Ikke la barnet ditt føle seg isolert og utenfor alle andre. Dette er vondt!

[Mia-Lill kom 28.juli]

Huffameg, stakkars deg som faktisk tror så vondt om andre!!! Det kunne jo ikke være sånn at jeg faktisk mente det jeg sa? Hvorfor i all verdens land og rike skulle jeg lyve om sånt? Det er jo ikke rart at verden er som den er, når man får slike kommentarer fra folk som ikke kjenner meg............................... Ikke rart at du velger å signere som anonym... feigt!!!!

[Mia-Lill kom 28.juli]

Beklager at jeg var så krass i innlegget over. Grunnen er at som Jehovas vitne har jeg høye moralnormer og ærlighet rager høyt hos meg. Derfor blir jeg så opprørt når noen drar nettopp min ærlighet i tvil. Alle som kjenner meg, vet at jeg aldri ville ha sagt noe jeg ikke mente. Men jeg kan jo ikke vente annet her inne, der ingen kjenner meg. Tror jeg skal droppe å si min mening her inne, for det er tydelig at ingen vil se at vi som Jehovas vitner faktisk lever et normalt og godt liv, med gode venner som vi kan stole på. At jeg har vokst opp i dette, burde jo nettopp vise at dersom jeg syntes det hadde vært grusomt, ville jeg selvsagt ikke at mine barn skulle hatt det som meg. Enhver smarting skjønner jo det:-). Men da jeg har hatt en flott barndom der jeg følte at jeg ikke manglet noe, men fikk masse kjærlighet og god undervisning, er min beste gave til barna mine å dele min tro med dem. Vi er like glad i barna våre som andre foreldre og vi strekker oss langt i mange ting. Det som dessverre mange ikke forstår er det at vi er prinsippfaste. Vi ønsker ikke å gå på akkord med vår tro og samvittighet. Men alle som er i kontakt med våre barn sier at de er harmoniske og glade barn med gode sosiale ferdigheter. Så det bør vise at de har det kjempegodt!!

Ønsker alle godt!

[Anonym bruker]

Hei Mia Lill,

Det er jeg som har så mye sinne til JV og har ett stebarn som er det halvt. Jeg skal ta meg sammen og spørre deg om råd..Det kan hende det funker bedre. Og jeg beklager at jeg har visst all mitt sinne til deg, det er ikke der det ligger. Jeg ønsker bare å hjelpe ett frustrert barn, så hvis du kunne svare meg på noen spørsmål ville jeg blitt veldig glad! Jeg er anonym fordi jeg er fra ett lite sted hvor alle kjenner alle og mor ringer meg konstant. Jeg orker ikke å få mer problemer.

Hva sier jeg til barnet når barnet får lov å feire jul, påske, bursdag, 17 mai hos oss, men ikke hos mor?

Hvordan trøster jeg barnet når barnet får dårlig samvittighet for barnet feirer disse dagene?

Hva gjør jeg når barnet har fått beskjed om å be under bordet av mor og ikke ønsker å gjøre det-men er redd for å skuffe mor?

Hva gjør jeg når barnet lurer på hvorfor ikke vi kommer til paradis?

Hva ville du gjort om du hadde vært skilt og hatt barn med en ikke JV?

 

Tusen takk for svar........

 

 

[Mia-Lill kom 28.juli]

Hei anonym!

Oi, huffameg, jeg forstår godt at dette er noe du tenker masse på! Tusen takk for beklagelsen, jeg vet godt hvordan det er å bli opprørt... Vi er i en familie der besteforeldre på den ene siden ikke tilhører JV og vi har valgt å la barna våre følge deres regler når dem er på besøk der. Altså ikke sitte å be under bordet, det var trist å høre. Jeg kan ikke dømme moren i ditt tilfelle, her er det nok mye vonde følelser. Og kanskje har hun en annen samvittighet enn de jeg har. Men vi har i hvert fall valgt å la dette være opp til barna våre, for vi ønsker ikke å presse våre åndelige rutiner inn i andres hjem.

Dette med å feire ting hos dere og ikke hjemme, er dette et dilemma, helt klart. Jeg kjenner til andre familier i samme situasjon og da blir det sånn som hos dere. Syns det er viktig at barnet får vite fra begge sider hvorfor de gjør som de gjør. Barn pleier å godta en enkel og grei forklaring. Vi sier gjerne at barna våre må respektere at bestemor og bestefar ikke gjør som oss og at vi ikke må dømme dem for det, akkurat som vi håper at det går begge veier. Nå har jo vi muligheten til å holde oss unna jul og andre høytider siden vi som foreldre begge er JV, men skjønner godt at dette må være vanskelig og forvirrende for barnet.

Når det gjelder at barnet spør om hvorfor dere ikke kommer i paradis, kan dere si at "vet du, det er det kun Gud som vil bestemme". Heldigvis er det ikke vi mennesker som bestemmer dette. Gud ser hvert enkelt menneske hjerte og vet hva som bor i oss. Dette har vi grunnlag for å si i Bibelen. Eller så kan du ganske enkelt si at dere har valgt å ikke tro på paradiset så det temaet vet du ikke så mye om? Og så er kanskje den diskusjonen over? Jeg har fått akkurat samme spørsmål fra et av mine barn og da svarte jeg begge det ovennevnte. Og da blir barna beroliget for de har fått et realt svar for de er selvfølgelig like glad i alle i familien.

 

Du vet sikkert at for oss som er JV så er troen vår ikke bare tro, men også livsstil. Derfor kan det nok være vanskelig for moren i ditt tilfelle for hun tror 100 % på at dette er sannheten og man vil jo gi det beste til barnet sitt. Jeg tror jeg hadde felt mange tårer i samme situasjon.

 

Håpet mitt er at dere kan få en god dialog alle sammen og finne ut av den beste løsningen for dere! Det er sjelden et godt utgangspunkt å "gå til angrep" hvis du forstår hva jeg mener. Med en felles respekt for hverandre og hverandres synspunkter kommer man langt! Det er også smart å sette seg litt inn i hva som ligger bak andres reaksjoner slik som du gjør nå:-). Jeg har nevnt tidligere at vi prøver å strekke oss så langt vi kan både i barnehagen og skolen, men samtidig prøver å være prinsippfaste. Men her er jo mennesker forskjellig og jeg kan jo kun snakke for meg selv og for de jeg kjenner, ikke sant?!

 

Jeg håper virkelig at situasjonen vil bli lettere for dere alle sammen!

 

Håper også at du syns svarene mine made sense... :-)

 

Vennlig hilsen

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Jeg studerer med JV nå, men får ikke helt bestemt meg for hva jeg vil ennå. Det er mye fint i JV og hadde jeg blitt stilt ovenfor å velge mellom Kirken og JV, hadde jeg valgt JV tvert.

 

Men så er det også mye som jeg ikke er helt sikker på. Jeg føler på en måte at jeg må snu hele livet mitt på hodet.. Det å feire bursdagen til lille Ingrid gullet mitt var jo kjempestort for meg.. Vet ikke helt om jeg er klar til å gi slipp på de tingene..

 

Hvordan gjør dere det.. dere markerer jo ikke sånne ting, men er det andre ting dere gjør istedenfor. Har dere andre faste ting dere gjør? Drar på turer? Spiser på resturant? o.l.?

[Mia-Lill kom 28.juli]

Heisan!

Så koselig å høre at du studerer Bibelen, det vil du aldri angre på!

Jeg forstår at du er bekymret i forhold til dette med bursdagsfeiring. Våre barn er jo vant til det og har aldri opplevd noe annet, så for dem er det helt naturlig å ikke være med på det. Istedet har vi ofte barneselskaper med tema som prinsesser o.l. og det uten noen spesiell grunn eller dag. Gaver får barna våre hele året. Vi gjør mye sammen som familie, så våre barn føler ikke at de mangler noe. Ellers er vi nok veldig sosiale, da de ofte har og er på besøk. Bryllupsdager markerer vi selvfølgelig. Har barna hatt avslutning på skolen/barnehagen er vi ofte ute og spiser eller tar en is etterpå for å gjøre litt ekstra stas på dem:-)! Stort sett gjør vi ganske normale ting for barna våre, hele livet dreier seg jo ikke om høytidsdager, ikke sant?! Vi er mer opptatt av de daglige tingene:-)

Sommerstevnet som er hver sommer blir som en liten ferie for barna våre. De gleder seg til å treffe alle vennene sine, vi bor sammen med besteforeldre og drar ofte på en fornøyelsespark iløpet av turen. Dette er virkelig et høydepunkt for oss alle! Ikke minst så får de gjerne nye kjoler i den forbindelse som er ekstra stas å få bruke disse 3 dagene:-)

Det er jo sånn at er man i en menighet med mange barn, så blir de en sammensveiset gjeng som de er mye sammen med. Det er ikke noe press, det er bare sånn det blir.

Håper dette var svar godt nok?! Lykke til videre!

Ønsker deg alt godt!

[Anonym bruker]

Takk for svar fra deg!

Forstår at du er en litt annen liga enn moren til mitt stebarn..Ser at du/dere er på skoleavslutninger, synes det er fint! Det gjør ikke moren til barnet her. Barnet hater å pynte seg fordi hun forbinder det med "møter" (vet ikke alt rundt det, fordi barnet har sagt at hun ikke får lov å fortelle oss...)-Ser at dine blir glad for kjoler. -Det er koselig! Det vanskeligste er vel den gjensidige respekten. Vi snakker ALDRI negativt om JV til barnet, hun må selv få velge når hun føler seg klar. Jeg er bare redd for at hun skal bli utstøtt hvis hun tar en annen vei enn JV. Hadde du gjort det mot dine? Moren respekterer ikke oss. Hun holder aldri avtaler og forteller barnet at vi lever feil. Vi får alltid skylden når det gjelder vankselige forhold. Nå har mor tatt barnet ut av SFO fordi hun ikke vil at barnet skal leke med ikke JV. Barnet har ingen leke kamerater når barnet er hos mor. Det innebærer at barnet er litt understimulert i lek og blir mobbet på skolen for å leke barnslige ting og også for å være JV.

Videre er jeg også redd når barnet snakker om å være lydig og at barnet blir "straffet" om hun ikke hører. Hva betyr dette i JV? Prøver å gjøre alt i min makt for at dette skal bli riktig! Jeg forteller barnet, (som har bare hørt dritt om pappa i alle år.) Hvor flink pappa er og at han kommer helt sikkert til paradis/himmelen fordi han har verdens beste hjerte og elsker barnet sitt!(jeg er kristen) Barnet blir glad da-hvertfall utenpå.Jeg vil så gjerne at barnet skal ha det bra både hos mor og hos oss. Jeg vet selv hvordan det er å vokse opp utrygt og har problemer å se på det...Mulig at det går seg til for alle parter, men det har egentlig blitt verre i det siste året.

 

Hilsen hjelpeløs stemor

[Mia-Lill kom 28.juli]

Hei igjen!

Ser at du spør om dersom barna mine velger å ikke være JV som voksne om de vil bli utstøtt fra min familie. Det må jeg klart si NEI til! De som blir eksludert fra menigheten må være døpt og da har man tatt et klart standpunkt. Har man vokst opp som jv, men ikke døper seg, blir man ikke sett ned på av den grunn! Jeg har hatt "utsøtte" i min familie og de blir ikke holdt utenfor sin nærmeste familie!

Når det gjelder lydighet og straff er nok vi ganske like andre foreldre, tror jeg?! Vi har "time-out" som de fleste andre. Vi setter lydighet høyt, men det betyr samtidig at vi som foreldre prøver å være rimelige og jeg sier ofte unnskyld til barna mine dersom jeg syns jeg har vært urimelig. Vi er jo bare mennesker vi voksne også og jeg syns det er viktig at de ser at vi kan gjøre feil og innrømmer det. Vi har ikke noen spesielle straffemetoder innen jv, hvis det var det du lurte på. Huffameg, det ville jo vært grusomt! Men det hadde vært fint med en bruksanvisning for hver enkelt barn og hvordan oppdra dem, for er det jammen ikke enkelt:-)!

 

Jeg forstår at dette er vanskelig! Jeg kjenner ikke moren her, så jeg vil ikke uttale meg om henne, det har jeg ingen som helst rett til. Jeg snakker kun for meg selv og troen min. Selv om alle er forskjellige, er jo de rådene vi får i litteraturen vår den samme. Til en viss grad kan jeg forstå dette med SFO fordi jeg ser på mine egne barn hvor mye negativt de lærer av enkelte andre barn f.eks. et stygt språk. Men slik er jo ikke alle barn, ikke sant? Dessverre er det noen som ødelegger for de andre. Mulig at jeg er naiv, men jeg blir skremt av at eldstemann kommer hjem fra skolen i 2. trinn og snakker om sex!! Hvor er det blitt av uskyldigheten til barna våre?!?!