noen som kan gi råd?

[cathrine&emma]

jeg er helt alene med mitt bar, faren har sett ho 5 ganger ca på 2 år, og da er d meg som har tatt kontakt alle gangene, han har kjøpt 2 gaver til ho, det ene var en bamse som så ut som en fotball kylling, og det andre var en julesokk med godteri til jul, han betaler heller ikke barnebidag, d får jeg av staten.! han står på fødselspapirene, men hører aldri noe fra han, har selv prøvd mangen ganger, men virker ikke som han vill dette? siden han aldri tar kontakt med oss.! sist vi så han var i sommer oppe hos mormoren han sin! og da virket det som alt var greit og han lekte med ho osv...men jeg gidder ikke å være den som prøver hele tiden... orker bare ikke bruker tid eller energi på dette her!

noen har sagt til meg at jeg burde bare sende papiere til han å be han fraskrive seg alt rett til ho, siden jeg har ho 100%hele tiden og har vært igjennom alt alene i løpet av disse to årene..og foreldreansvaret står oxo på meg..

 

noen som har noen tips eller råd til hva jeg burde gjøre?syntes d er ganske trist og tenke på noen ganger hvorfor han ikke stiller opp eller er det, forventer ikke at han skal ha ho noe alene, d hadde han ikke fått heller fordi han er ikke ansvarsfull nok og han klarer så vidt å passe på seg selv..!

og hva skal jeg evt si når den tid kommer hvor ho spør etter pappa og hvorfor han ikke er der og alle andre har pappaer, d var oxo en periode ho gikk rundt i barnehage og sa pappa fordi ho hører og ser andre som gjør d lissom!

[:::) Frøken Velferdsrett]

hva er fordelen ved at han skriver fra seg farskapet?

 

personlig så mener jeg at et barn så langt det er mulig har rett på og vite sitt opphav. skriver han fra seg farskapet har ikke barnet noen far. han har heller ikke noe rett på arv om far dør osv.

 

jeg ser egentlig ingen fordel ved at han skriver fra seg farskapet. så lenge du ikke er gift og din nye mann ønsker og adoptere

[Anonym bruker]

Når du har foreldreretten/foreldreansvaret aleine; kva er det du då vil han skal skrive frå seg? Ungen har jo rett til ein far, på papiret i det minste. Det har jo ingenting å seie for kvardagen.

 

La vere å prøve å få bf til å stille opp. Du slit deg berre ut, og oppnår så utrulig lite. Det er ikkje ditt ansvar å få bf til å forstå, det må han klare sjølv.

 

Og forstår han kva det vil seie å vere far ein vakker dag, så er det ikkje din "rett" å stå i vegen for det. Ungen har rett på å kunne bli kjent med faren sin.

 

Eg har litt samme situasjonen med mi minste; bf er berre sporadisk i kontakt, og det kan gå år mellom kvar gang. Ho får julegave(sendt med andre eller posten), men trur ikkje han huskar kortid ho har bursdag.....

 

Og at det er sårt for deg, forstår eg, men ho får ikkje meir pappa om du vil han skal "skrive frå seg alt"(forstår ikkje heilt kva du meiner med det), eller om du grublar på kvifor han ikkje vil stille opp som han burde, eller om du prøver alt for å legge til rette for litt samvær.... Det er opp til bf om han "gidd".

[Anonym bruker]

Heihei:=)

Jeg skjønner veldig godt at du tenker tanken, og jeg ville nok gjort det selv også. Avogtil tenker jeg at jeg skulle ønsket jeg hadde den muligheten faktisk.

MEN, jeg er tilbøyelig til å være enig med mortilgunnar... Selv om han fraskriver seg henne kan han senere om han angrer seg "få" henne tilbake. Sånn sett er det liten forskjell på om han fraskriver seg eller ikke. Jeg har en venninne som har gått motsatt vei av deg da; faren sto ikke som far, og han så jenta sjelden. Aldri alene. Men da hun ble 8 ringte moren faren og sa hun ville føre han opp. Jenta hadde problemer og sov ikke på nettene, hun skrek masse og skjønte ikke hva det var med denne fraværende faren hennes. Faren nektet skrive under men ble innkalt til DNA og ble ført opp. Det har ikke ført til bedringer ang samvær, men faren har bare dette barnet og jenta vil arve han. Han må betale bidrag og han ringer henne ihvertflal nå og da. Hen er nå 13 år og de sjeldne telefonsamtalene har gjort underverker for jenta sier moren.

Når det er sagt vil det komme en dag hvor barnet ditt også spør; og jeg som mor ville syns det hadde vært fælt å si at jeg hadde fått faren fjernet fra papirene.

Håper du finner ut av det! Jeg har forøvrig en barnefar her som heller ikke har betalt en krone i bidrag, ikke får samvær alene, og som bryter mer enn halvparten av det sjeldne samværet som er satt opp. Likevell sitter jeg nå her og venter hver gang siden han aldri heller gir beskjed. Selv om faren er en dust(åhhh godt å få det uuuut) vil jeg ikke stå i veien for at gutten skal kjenne pappan.

Har du prøvd snakke skikkelig med faren?

Si at du bekymrer deg og vil vite om han har tenkt å være i livet til barnet..

 

- Anonymine

[¤ my precious ¤]

Går det ann å skrive fra seg farskapet da?

En ting er å skrive fra seg foreldreansvaret, men farskapet må vel evt DNA-testes for å få endret, hvis far først har signert farskapspapirene?

 

Far til min sønn flyttet til England da poden var 6 måneder. Vi hadde delt forledreansvar, men han sa fra seg sin del av ansvaret da han flyttet. Det forenkler endel småting for meg, som at jeg ikke trenger samtykke fra far for å få pass, evt. bytte av barnehage/skole, hvor jeg skal bo, hva barnet skal hete osv.

 

Men selvom far har sagt fra seg foreldreansvaret må han fortsatt betale barnebidrag og poden arver han, den dagen han skulle "rusle"(bank i bordet)...

 

 

[Anonym bruker]

Barnet ditt vil helt sikkert ønske å vite om far en gang. I tillegg vil barnet arve far, når far en gang i fremtiden går bort. Lar du ham fraskrive seg farskapet frarøver du ditt barn en rettighet.

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Foreldre ANSVARET kan han fraskrive seg om dere har delt ( høres ut som om du har det alene om dere ikke har avtalt noe annet siden dere ikke bodde sammen da hun ble født ? )

 

Å fraskrive seg FARSKAPET er ikke mulig i norsk rett i dag- han er den biologiske faren og står i papirene, skal han fjernes derfra må det være fordi en annen adopterer henne, stebarnsadopsjon er imidlertid svært strengt og vanskelig å få igjennom.

 

Om han ikke betaler bidrag pga bidragsevnen nå, kan dette likevel endres dersom han i fremtiden starter tjene penger, det er da han som skal betale bidraget, ev opparbeide seg bidragsgjeld som staten senere kan drive inn, ikke skattebetalerenes penger.

 

I tillegg kommer som overnevnt barnets behov for å kunne vite hvem faren er og en ev arverett senere i livet.

 

De som forsøker "rådgi" deg har åpenbart ikke spesiellt mye innsikt i regelverket. Synes du skal lukke ørene for dem og la ting være. Husk når barnet blir større kan det være hun har et behov for å vite hvem pappan er selv om de ikke har jevnlig kontakt.