Nå skal jeg være forumsyter...

[Elle melle deg fortelle]

Nå om dagen føler jeg meg i grunn ganske frustrert og hjelpesløs. Jeg har hatt et barn som har vært snill som et lam siden hun var baby, med unntak nattesøvnen. Hun har vært blid som en sol om dagen, og har kunnet vært på gulvet og aktivisert seg selv i lengre perioder i løpet av dagen.

 

Nå er hun ni måneder og alt har snudd. I det jeg setter henne ned på gulvet starter sirenen. Og det er ikke bare sutring - det er snørr og tårer og gråting som skulle tilsi at jeg holdt på med skikkelig barnemishandling. Hun reiser seg opp i beina mine og står der og hyler, krabber etter meg og hyler. Klart dette kan jo ha noe med seperasjonsangst. Det skal sies at hun begynte med dette i forbindelse med en forkjølelse og etter en overnatting borte hos bestemoren sin. Mulig dette har utløst alt.

 

Også er det leggingen. Før har dette gått sånn der greit. Noen ganger bare å legge, andre ganger ti minutter. Til tider lenger, men det har vært sjeldent. Nå kan det ta to timer. Det virker som om hun ikke klarer å roe seg og finne søvnen.

 

Natten har vært et kapittel for seg selv siden hun var tre måneder. Har til tider vært litt bedre nå en tid, men våkner ofte minst hver time.

 

Noen som har råd, tips, erfaringer - ja ett eller anna å komme med?

 

Håper noen kan fortelle meg at dette går over snart:-)

[Gjest]

skjer jo mye nå da. kanskje tenner, holder på å lære seg noe nytt osv. det ordner seg igjen etterhvert