Ett barn til eller gi seg nå?

[hønsa]

Har akkurat funnet dette forumet, men skjønner jo at det er her jeg hører hjemme i og med at jeg raser raskt mot de førti.....

 

Dette er saken: har to barn på 10 og 2 år. Skal jeg prøve på et tredje?

 

Ting som taler for:

-barn er deilige og gir så mye lykke. Tre barn=tre ganger lykke?

-jeg lever i et stabilt forhold med en flott mann som i tillegg er verdens beste far (ja, jeg vet det finnes mange av dem...) og vi har alle forutsetninger for å ta vare på et barn til

-jeg har hatt lette svangerskap og fødsler og er frisk og sterk

-mannen min har ett barn, jeg har to. Han er en flott stefar og betrakter eldstemann som sin egen, og gjør sjøl ikke noe poeng i dette - mnen jeg tror likevel han tenker det i blant. (Han har gamle foreldre med kun ett barnebarn og tenker kanskje på dem?)

-jeg nærmer meg som sagt 40 og regner med at siste toget går snart...

 

Ting som taler mot:

-jeg har vært utrolig sliten med sistemann som først nå i en alder av 2,5 har begynt å sove lange netter (inntil ganske nylig var det vanlig at vi ble vekket 2-5 g per natt). Føler nå omsider at jeg har fått livet tilbake, og kan begynne å ta fatt på nye oppgaver, utenfor den lille radiusen jeg har beveget meg i

-jeg har ikke fast jobb men får det sannsynligvis innen det neste året og det hadde nok ellers vært meget lurt å vikle seg mer inn i ting som skjer der

-med tre barn må vi flytte til en større bolig og få større bil...

-hva hvis noe er alvorlig galt med barnet? Man vet hva man har men ikke hva man får...

-med stor spredning på de to barna har det vært lite "voksentid". Jeg har lyst til å reise mer, involvere meg i ting på fritida og på jobb sdom ikke så godt lar seg kombinere...

 

Ja, modne jenter, jeg regner med mange av dere kjenner igjen disse argumentene. Klokka tikker og går og man føler at hvis det skal taes noen valg så må det taes faderlig fort...

 

Alle innspill mottas med stor takk!

 

 

[Gjest]

Gå for en til du, en angrer aldri på de barna en får :0)

Lykke til hva du enn velger ;0)

[iznogood]

Jeg fikk nr 2 da jeg var 38 og nr 3 da jeg var 39 :-)

 

Nr 2 har først nå bestemt seg for at det går ann å sove en hel natt - så at det er slitsomt å ikke få sove, det kjenner jeg godt til. Mellom ham og hun som da var baby så ble nettene sannelig ikke lange.

 

Fast - og tidvis veldig omfattende jobb har jeg og alene med 3 barn er jeg.

Reise og kultur og slikt blir det ikke mye av akkurat i denne fasen. Men jeg er jo ikke med foten i dørsprekken til gamlehjemmet heller - jeg håber og tror at jeg enda har mange år på å 'ha et liv' :-)

 

Jeg er veldig glad og takknemmelig for alle småtrollene mine - og som Idefix sier - så angrer en aldri på de barna en har fått. (Skulle gjerne hatt enda flere, jeg - for noe mer givende enn barna kan jeg ikke tenke meg)

 

Større bolig og bil har ikke vært en issue for meg. Huset er stort og i bilen får jeg glatt plass til 3 barneseter og 3 bikkjer. (Er ikke bikkjene som sitter i setene, altså)

 

Så jeg tror at når du stiller deg selv spørsmål om flere barn, så er det fordi du egentlig vet at det er det du vil :-)

[Sara Rompompei]

Hei Hønsa og velkommen hit )

 

 

Jeg har 3 barn. Heldige heldige meg.

 

En på 10, en på 7 og en på 1 1/2.

 

Jeg må si at jeg merker stoor forskjell på 2. og på 3. mann.

Det var mye lettere å bli 3 barnsmor enn 2 barnsmor.

Med sistemann så har jeg utrolig god avlastning fra de 2 eldste.

De kan passe på litt, mate, leke med, skifte bleie osv. slik at jeg kan få gjort andre må-ting (eller rett og slett slappe av litt foran pc'n).

 

Det passet egentlig ikke i det hele tatt da jeg ble gravid siste gang, men aldri en dag har jeg angret etter at han ble født.

 

Barn er den mest vidunderlige gave man kan få.

 

Jeg tror du kommer til å oppleve at 2-åringen din får en lekekamerat etter hvert og 10 åringen din kommer til å kunne hjelpe til litt med babyen.

 

Og jeg må si meg enig i det de andre sier her.

Er tanken først tenkt, så er også ønsket om barn stort.

 

jeg sier bare GO FOR IT!

 

 

Klem fra

[Trollmora]

Hei hønsa og velkommen hit!

Alder er nok ikke noe stort argument her inne forikke å få barn, så du har jo en stund igjen å tenke på. Skjønner det med slitsomt og nattevåk, men jeg har trøstet meg selv med at det er bare en "kort"periode i barnas liv. Klinker du til nå med barn, så får du ikke så stor aldersforskjell på de to minste og da kan de leke mye sammen.

Jobb og inntekt er selvfølgelig viktig, men har du mulighet for å få noen jobb nå? Før du ev blir gravid?

 

Lykke til )

[Urtete]

Du lister selv opp alle mulige argumenter for og imot, og det virker som om saken er vurdert og diskutert nøye i heimen.

 

 

Jeg tror at dere innerst inne vet hva dere kommer til å gjøre... :-)

 

 

LYKKE TIL!!! (Uansett om det blir "go" eller"not"!)

[Olebrumma 4 barnsmor]

Du skal gjøre det du føler i magen er riktig for deg. Det er det riktige valget, for det kan du leve godt med.

 

Selv tvilte jeg aldri på noen av barna mine, men det er meg. Alder falt meg ikke inn, blir du gravid-blir det som oftest barn, og naturen ordner som oftest opp i det som ikke blir som det skal.

 

Til slutt, ingen barn er like på noe egentlig, noen barn sover som steiner og spiser som hester og andre sover omtrent aldri ( føles det som) og pirker i maten. Selv i søskenflokken er det slik.

 

Lykke til med ditt valg!

[sweet dreams]

du har lyst på en til. go for it. e jo verdt å prøve

en angrer ikke på de barna en har fått, men en angrer på de barna en ikke fikk.

kommer selv til å prøve på nr 3 om en stund.

 

[Lupinia]

Etter at jeg hadde fått nr. to gikk jeg hele tiden og tenkte på at jeg ønsket et barn til. Alle klær og alt utstyr ble gjemt i kjelleren. Det tok et par år før mannen i huset var enig i at vi skulle satse på en til, men heldigvis ble vi enige til slutt.

 

Etter hvert som tredjemann har blitt større, har jeg gitt bort både klær og babyutstyr uten at det gjør meg noen ting. Nå har jeg slått meg helt til ro med at vi er ferdige med denne epoken av livet. Hadde vi ikke fått sistemann tror jeg det alltid ville ha manglet noe i livet mitt for ønsket mitt var så sterkt.

 

Jeg vil ikke komme med noe konkret råd til deg, bare en oppfordring: følg magefølelsen din. Spør deg selv hvor viktig dette er for deg. Handle ut fra det, lykke til!

[Maud]

Jeg har 3, de er født da jeg var 30, 36 og 38. Jeg er enig med dem som sier at man angrer ikke på de barna man har født. Eller det gjør man jo også, på slitsomme dager, men det stikker ikke så dypt ;-) Jeg tror imidlertid man fort kan angre i ettertid hvis man ikke fikk de barna man egentlig ville ha. Kjenn godt etter og sats på barnet hvis det er det du helst vil. Kjenner igjen tankene om søvn og egentid. Men du vet jo at det bare er snakk om et års tid hvis det kommer et nytt barn...

 

Lykke til med avgjørelsen og velkommen hit!