Hva gjør deg oppgitt over med barnet ditt?

[LINDA***]

Mange ganger blir jeg så oppgitt når mini her ikke takler at jeg lar vogna stå stillle. Han må trilles for å være rolig, ellers blir han helt mark! Det er så irrriterende. Å sette fra seg vogna for å titte på klær er neesten umulig.

 

Og er vi på barsel/besøk skal han alltid sitte på fanget. Og klatre.

Ikke hver gang selvsagt. Men ofte!

[Gjest]

Hun tester mye grenser om dagen som gjør meg litt oppgitt hehe hørselen har dratt på ferie for en periode også for jeg må si ting 20 ganger før hun i det hele tatt løfter på hodet.

Men heldigvis er det nok bare en fase

[*ale*]

Dattra mi har nå i fire samfulle år sagt: Koffør det???? Til ALT man sier...

 

Hører de sier det er en periode... Når går den over??????????????

 

Lei!!!!!!! Familien kaller henne bare før lille koffør..,... hehehe... Nysgjerrig iallefall...

[☆Anonymia☆]

ingenting egentlig...=)

[kua kalva,drektig igjen]

hennes trang til og løpe og rote ut ifra kjøleskapet om hun ikke får nok oppmerksomhet fra meg, f.eks. om jeg er på do

[Snuppa!]

Smågrininga og sutringa hele dagen :/ Og når hun nekter å kle på seg feks når vi har det travelt om morgenen. Jepp,3 år her og midt i trassen.

[ditte&malusken&lillebror]

Jeg blir litt oppgitt når hun er trøtt eller sur og ingenting i verden er "rett" og uansett hva jeg gjør så blir hun rasende.

 

Blir også ofte litt oppgitt på trilleturene hjem fra barnehagen. De tar ca 20 min og hun nekter å sitte i vognen. Hyler og skriker og strekker seg mot meg. Så da blir det ofte til at jeg må bære henne samtidig som jeg triller vognen, og det er tungt i lengden.......

[Twins i magen <3]

Deb evige trangen han har til å borti alt han ikke har lov til... han starter ved komfryren, går så til kjøkkenskuffen, videre inn på stua til vitrineskapet, så til tv-benken hvor det står en sånn dørtelefon bak, og til sist til bokhylla for å rive ut bøker... så er det på'n igjen!! Og så skuffa og fornærmet han blir HVER gang jeg sier bestemt nei, ikke lov, og tar han bort. Sånn holder han på til tross for at han har masse leker og jeg ligger i gulvet for å leke. Så vi er sjelden hjemme lenge av gangen, her gjelder det å komme seg ut på tur for da er han så blid og god

[Gjest]

Jeg blir oppgitt når alle tre tester grensa mi samtidig og pappan er ca 50 mil unna...i går hadde jeg en slik da, i dag har alle vært snileog greie heldigvis.. Litt oppgitt over at minsta er sinna hver gang vi skal kle på eller av klærne....rare ungen..hehe

 

 

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Det utrolig søte og sjarmerende smilet hun kommer med når hun egentlig har gjort noe galt, slik at mor må le på innsiden og kjempe for å holde seg alvorlig til tross for at det er dorull utover hele gulvet og tannkrem på hele bordet

 

Lille rakkeren, pokker at hun skal være så søt hele tiden, hehehe..

[LINDA***]

Det som også gjør meg litt oppgitt er at han bestandig er så blid og fornøyd hjemme! Men når vi er borte - da er det bare sutring.

 

Hvorfor må det være sånn??? Og ATTPÅTIL sier svigerinna mi at: du må jo la han bli vant til andre da....

 

DAAAAhhh... Sitter bare hjemme vi... Eeehhh.. Nei. (Jeg ringer jo ikke henne hver gang vi er på besøk hos folk??!)