syte syte

[Misti]

 

Nå syter jeg her. Har aldri vært no spes glad i kroppen min og nå 1,5 år siden jeg fikk gutten min så er det 4 kilo til jeg veier det jeg veide før jeg blir gravid. men jeg har ikke viljestyrke og pågangsmot til å holde på med slanking.

 

Før jeg ble gravid så hadde jeg bullemi og klarte og slutte med dette pga jeg ble gravid. Nå er jeg så redd at jeg skal få tilbakeslag. vil så gjerne bli mindre men klarer ikke. jeg har gådd ned 7 kilo men nå klarer jeg ikke mer.

 

Sambo drar på jobb kl 6 og er hjemme i 8 tiden. sønnen skriker fra vi står opp til vi setter oss i bilen, hvorfor det vet jeg ikke. etter barnehagen så er han så sliten at da skriker han av den minste ting.

når han er i seng kl 7 har jeg ikke overskudd til å trene.

 

nå går det mot sommere og det eneste jeg vil er å kose meg med god mat og is, begrenser det så godt jeg kan. men er redd jeg kommer til å sprekke å overspise å så kaste det opp.

 

kjære gi meg styrke.

[*Minnie Mus*]

He he du er ikke alene. Men du har jo ikke mange kiloene igjen?

[Misti]

4 til det jeg veide før men helst ned mer.

 

kunne ønske noen kunne lære meg å godta med selv som jeg er. når jeg ser større kvinner og de strutter av selvtilitt så syntes jeg ikke det finnes noe finere. hvorfor kan jeg ikke bare godta med selg?

[Trollemor og snuppa!]

Huff, er så vanskelig dette med mat og kropp! Mat er mye for mange, og idealene ligger så alt for høyt! Det viktigste er jo å være FORNØYD, men det er ikke så sabla enkelt....

 

Nå skulle jeg gjerne sagt noe lurt, men vet ikke om jeg har så mye smart å si.. Jeg har problem med mat og kropp jeg også.

Er faen så vanskelig, og det er vondt å mislike seg selv...

 

Jeg tror det viktigste er å gi litt blaffen og ikke skulle prøve å være så "perfekt".. Bruke livet til å strebe etter at alt skal være så fint og flott... At det er greit med bra nok...

 

Men kunne du snakket med barnehagen om hvorfor han skriker så mye, er han blid i barnehagen? Er jo ikke godt for hverken han eller deg at det er slik, og det skal jo ikke være slik?

 

Har du fått noe hjelp til spiseforstyrrelsen din?

[*Minnie Mus*]

hmm det vet jeg ikke men jeg er sånn at jeg blir aldri fornøyd. Har vært på slankekur hele livet for å komme inn i akkurat den buksa, eller passe inn i den str. Nå burde jeg gå ned 10 kg i alle fall, men klarer jeg det, vil jeg presse meg enda mer... kommer aldri til å bli fornøyd, det er i alle fall sikkert. Har noe med å gjøre at man ønsker å være mest mulig attraktiv.

[Misti]

Jeg vil gi blaffen. spiser passes undt til vanlig og tenker at jeg ikke vil fokusere på det, man lever bare en gang og burde få kose seg og spise godt og unne seg godis i ny og ned.

 

når jeg står er magen stram og grei men når jeg sitter henger det mye fett og det syntes jeg er kvalmt. nei har ikke fått noe hjelp, bare slutta når jeg ble gravid, da hadde jeg holdt på i 5 år og gjør det noen ghanger nå, men bare etter noen middager da jeg ikke har klart å slutte å spise.men jeg klarer ikke åpne meg for noen bortestt fra sambo.

 

Og gutten min skriker nok forde han er sliten, og vil bare leke med mamma, men jeg må jo ordne mat til oss og sånn så jeg kan jo ikke bare ordne med han, prøver å inkludere han i matlaginga men han vil ikke det heller.

 

uffe