Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #1 Skrevet 6. mai 2008 Begge mine foreldre er tidligere narkomane med en god del "sprekker"... Til tider er dette utrolig vanskelig for meg og det går utover sønnen min til en viss grad. Det er så utrolig trist at valgene foreldrene mine har tatt skal gå utover en tredje generasjon... Samtidig er de supre besteforeldre når de er nyktre, så å kutte kontakt er uaktuelt (for de som mener jeg skal gjøre det...)! Så dere med narkomane i familien, hva er deres erfaringer, tanker og følelser?
Mamman til 3 lykketroll Skrevet 6. mai 2008 #2 Skrevet 6. mai 2008 Har hatt en narkoman i familien, men han døde desverre. Narkomane er de største egoister så jeg vil rett og slett bare anbefale at du forlanger at de holder seg unna når de har en sprekk. Så går det an å ha vanlig kontakt så lenge de holder seg på matta. Jeg regner med de oppfører seg som normale folk når de er nyktre?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #3 Skrevet 6. mai 2008 Ja, mannen min. Han har vært nykter nå i 1 og et halvt år. Jeg tok babyen og dro, da jeg forsto alvoret (som ble klart for meg da det kom en baby inn i bildet). Tung erfaring, men nå er vi en familie igjen. Min erfaring er at klare, ubrytelige regler er helt nødvendige. La det være klart for dem at som rusa er de uønskete, men at du gjerne vil ha kontakt når de er nyktre.ingen slingringsmonn.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #4 Skrevet 6. mai 2008 Ja det har jeg. Ene er ex svogern min, men han ble drept av kompisen sin for litt siden. Så har min far et søskenbarn som var det (døde i ei bilulykke) Men ingen av de har vi kuttet kontakten med. Lell det ble slutt med søstern og ex svgern min da sønnen deres var veldig liten, så har jeg alltid brydd meg om han og hvordan han hadde det osv. ALdri vært avvist av familien. Og han var jo et fint menneske innerst inne. Søskenbarnet til pappa han er en del år yngre enn han..nærmere min alder enn hans..han også har vi alltid brydd oss om. Et fint menneske han også. Noen kommer bare litt skjevt ut her i llivet. Så skjønner du er i en vanskelig situasjon. Men som du sier de er fine besteforeldre når de er nyktern. Synes heller ikke du skal kutte kontaten med de hell. Men har ingen råd til deg hell..
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #5 Skrevet 6. mai 2008 Det må være tøft når det er barnefar som er den narkomane... Godt å høre at dere er en familie igjen, det er det absolutt beste Jeg har klare regler på at det ikke er noen omgang med barnebarn når de er rusa, og det respekterer de. Men det er alle følelsene og kaoset inni meg som er vanskelig, går fort inn i en liten depresjon og klarer ikke å fungere. Tragisk!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #6 Skrevet 6. mai 2008 Jeg er også preget av tiden mens han brukte. Det går i bølger om jeg føler at livet er bra, og hvor jeg syns det meste bare er svart. Påvirker hvordan det er mulig å fungere i hverdagen. Vokste du opp med foreldrene dine som ruste seg? "Hun med mannen"
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #7 Skrevet 6. mai 2008 Jeg har to onkler som er knallharde rusmisbrukere (heroin) og min bestemor kan vel også kalles narkoman selvom hun kun misbruker det legene gir henne (piller i fleng). Kuttet all kontakt med de da faren min døde da jeg var 16 og har ikke sett meg tilbake! Ville aldri i verden gjort noe for at mine barn skulle ha blitt utsatt for disse menneskene!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #8 Skrevet 6. mai 2008 Jepp, søsteren til sambo. Hun ødelegger hele familien, og foreldrene bare syr puter oppunder armene på henne og gir henne penger til dop. Det er faen meg sykt!! Og svigermor har blitt nervevrak av dette og dytter innpå litt mer piller enn hun burde
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå