Anonym bruker Skrevet 5. mai 2008 #1 Skrevet 5. mai 2008 Hva skjer når et barn forlates gråtende? Hjernen flommes over av store mengder stresshormoner. Disse er giftige for nervebanene. Nivået av de naturlige opioidene reduseres. Opioider gir følelse av velvære. Smertebanene i hjernen aktiveres, akkurat slik som de blir når babyen skades fysisk. Babyen risikerer å senere i livet ha økt sårbarhet for depresjon, angstlidelser og andre psykiske og mentale lidelser. Energien babyen bruker på å gråte kunne i stedet blitt brukt til vekst og utvikling. Du risikerer en tap-tap situasjon: Babyen slutter å tro på verdien av å gi signaler til omverdenen, og du som forelder kan miste troen på dine evner til å lese og respondere på signalene. En baby gråter alltid av en grunn. Babyens språk er gråt, og de gråter for å varsle foreldrene sine om at de trenger dem. Og i motsetning til hva mange tror, har hun ikke evne til å være manipulerende. Denne evnen oppstår tidligst i 5-årsalderen. Årsaker til gråt, kan være tannvondt, sykdom (for eksempel øreverk), sult, avføring i bleia, bleielekkasje, magevondt, separasjonsangst, overstimuli (etter litt for travle dager), mareritt. Ofte ser vi ikke årsaken til gråten der og da, men oppdager den først dagen etterpå. Ikke minst gråter spedbarnet dersom hun ønsket å være sammen med omsorgspersonene sine. En baby er ikke skapt for å være alene. Løsningen er følgende: Ta babyen din med deg der du er, og la henne alltid føle seg trygg på at du er tilgjengelig. KILDER: Margot Sunderland: "The science of parenting." William og Martha Sears: "The attachment parenting book" James J McKenna: "Sleeping with your baby" W. Sears: "The Fussy Baby"
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2008 #2 Skrevet 5. mai 2008 Hør hør! Og når jeg hører at "ja men skrikekuren virker jo", tenker jeg at det er en baby som har "gitt opp" og skjønner at det ikke er noen vits å si fra om behovene sine.
Andie82*tobarnsmor* Skrevet 5. mai 2008 #3 Skrevet 5. mai 2008 mener du virkelig at man skal ta opp og " trøste" babyen så for den gir fra seg en lyd som minner om gråt? Hvor gaår grensen på baby? ' Når skal de lære at man ikke kan få alt man vil ha? Sier ikke at barnet skal gråte i fler timer av gangen, men litt gråt ødelegger ikke barnet for resten av livet.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2008 #4 Skrevet 5. mai 2008 Les gjennom en gang til hvis det var noe du ikke forsto. Her snakker vi gråt, ikke "noe som minner om gråt". Når de er små, burde du ikke ha så mye imot å gi barnet det den trenger (eller "vil ha" som du kaller det)!
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 5. mai 2008 #5 Skrevet 5. mai 2008 En baby vet da vel ikke forskjell på om den får det den vil ha eller ikke!! Den gråter jo ikke krokkodilletårer som en eldre unge kan gjøre. De gråter jo ikke bare for å få viljen sin liksom! De kan ikke den derre manipuleringen står det jo, og det tror ikke jeg heller nei. Det er jo den eneste måten de kan kommunisere med. På godt og vondt..Så de har ikke så mye valg. Da må de jo gråte om det er noe da. Synes dette var en tankevekker jeg! Liker ikke de derre skrikekurene som noen snakker om..Huff og huff! Får vondt inni meg!
Aibell Skrevet 5. mai 2008 #6 Skrevet 5. mai 2008 Du hører vel selv hva som er gråt og ikke? Vesla mi bedriver av og til stressutløsning ved å sutre/klage syngende og da blir hun rasende om jeg forstyrrer henne, men det er en meget tydelig forskjell på det og gråt. Gråter hun så trøster jeg. Jeg tenker å være positivt grensesettende når hun gjør ting hun ikke får lov.. Gråt skal alltid få en respons her i huset i alle fall Å gråte noen minutter av og til før noen trøster er ikke farlig, nei, men å gråte over lengre tid og alene er potensielt meget skadelig.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2008 #7 Skrevet 5. mai 2008 Mitt barn gråter hver kveld når vi skal legge henne.. Ikke sånn illgråt, men gråt fordi hun mister smokken osv. Ofte virker det som hun trenger å gråte fra seg før hun sovner, spsielt når hun er overtrøtt. Hvis hun gråter mye tar vi henne opp, eller sitter ved siden av henne og holder hånda hennes. Hun gråter jo også før hun sovner hvis vi bysser henne, så skjønner ikke helt problemet. I begynnelsen når jeg leste her inne, følte jeg meg som en skikkelig dårlig mor. Nå vet jeg å ta litt med en klype salt når jeg leser her inne. Hvis man er glad i barnet sitt, tror jeg det skal mye til før man gjør noe "galt". Det er jo vi som kjenner våre barn best. Lurt å lese litteratur om barn, men også lurt å reflektere. Og ikke dømme andre...
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2008 #8 Skrevet 5. mai 2008 HVA SKJER NÅR DE gråter i bilen da? Da tror de kanskje de er alene......
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2008 #9 Skrevet 5. mai 2008 støtter denne, gråter når vi legger henne, når de blir litt eldre hører man faktisk forskjell, er hun illsint går jeg såklart inn med en gang og roer henne, men ellers ligger hun litt alene ja!
♥Love is in the aiR♥ Skrevet 5. mai 2008 #10 Skrevet 5. mai 2008 Litt godt å lese=) Vi har alltid tatt henne med en gang hun har laget en lyd! (ja, med EN GANG) Og jeg har hatt en følelse av at folk synes det er "hønemor". Men jeg tror det er rett. Hun har alltid kunnet ligge lenge på gulvet, og har en følelse av at det er fordi hun VET at om det er noe, så kommer vi på flekken=) Samme med søvnen. Vi sammsøv de første mnd. Når hun var 5mnd begynte vi (etter mas fra hs) å legge henne i bagen, og det gikk fint. Men enda løp vi inn med en gang hun laget lyd. Vi tok henne også inn i stuen igjen om hun ikke ville legge seg igjen, noe folk sa var dumt! Men hun sover hele natten selvom.... Folk sa at hun kom til å bli bortskjemt, og ikke ville sove, fordi hun visste at hun fikk komme ut i stuen om hun skrek, men det er ikke tilfelle. Nå sover hun hele natten, og får komme oppi vår seng med en gang hun våkner=) Og de nettene hun våkner pga tenner f.eks, så får hun enda komme inn i stuen å kose. Likevel kan hun sove fint hele natten dagen etterpå=) Det jeg ville frem til=P Godt å lese! Har hele tiden hatt følelsen av at vi har gjort det "rette" (for oss i hvertfall) og alle andre har sagt at vi MÅ ikke gjøre det slik. Men jeg er sikker på at det er derfor hun er så trygg i dag som hun er=) (utenom en liten periode med seperasjonsangst nå da, men det skal jo alle igjennom=)
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #11 Skrevet 6. mai 2008 Godt å lese det du skriver også, nå fikk jeg en god følelse. Det må være fantastisk og trygt å være barnet ditt :-)
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #12 Skrevet 6. mai 2008 Amen til deg HI. Helt enig med deg. Jeg blir kalt hønemor av venner og familie pga at jeg tar henne op med en gang hun gråter. Skjønner ikke hvordan folk kan la babyen ligge å gråte i flere minutter!!
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 6. mai 2008 #13 Skrevet 6. mai 2008 Ja, hvorfor vente til de begynner den værste hylskrikingen? Man lærer vel barnet sitt å kjenne etterhvert, men så lenge man ikke vet hva det er, kan det jo ikke gjøre noe å trøste vel? Kan jo være litt mageknip f.eks.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #14 Skrevet 6. mai 2008 Håper for din del at dette kun gjelder for baby. hvis ikke får du et kjempe problem når du skal begynne å jobbe og barnet skal begynne i bhg ell. liknende. Og nei jeg lar ikke min baby på 6 uker ligge å grine lenge, men av erfaring så vet litt større barn/baby at om jeg griner kommer mamma og tar meg opp.
Sunniva78 har to små Skrevet 6. mai 2008 #15 Skrevet 6. mai 2008 Helt ening med HI. Får vondt inni meg når jeg leser om disse barna som går gjennom skrikekurer. Et sitat av Gro Nylander: "Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen.Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn at nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."
Labambie Skrevet 6. mai 2008 #16 Skrevet 6. mai 2008 Kunne skrevet det samme som deg anonym 02.37... Vil at jeg skal la henne ligge å gråte.. "hun har ikke vondt av det". Folk får gjøre som dem vil,men da får de respektere at JEG aldri kommer til å gjøre noe sånt... Og jeg har lest alt om skrikekurer.. Jeg blir kvalm av tanken...
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #17 Skrevet 6. mai 2008 Helt enig med deg anonym 23.33 5/5. Satt også med følelsen av å være dårlig mor her noen ganger. Lurer på hvordan ting var før....
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 6. mai 2008 #19 Skrevet 6. mai 2008 Sunniva78; dette var jo en tankevekker! Så fint skrevet..Og så sant!
(,")Elsker *Lunajenta* mi(",) Skrevet 6. mai 2008 #20 Skrevet 6. mai 2008 Ååå, aldri om jeg kommer til å forlate snuppa gråtende. Når hun blir lei seg å gråter tar jeg henne men EN gang, jeg klarer ikke høre at hun gråter, da blir jeg så lei meg selv.. Hun er det beste i verden, å når hun gråter gir jeg henne det hun vil ha å trøster henne. Jeg blir kalt hønemor å folk kommentere noen ganger på dette at jeg tar henne med en gang, men det får de bare gjøre. Snuppa mi skal ikke ligge å gråte. Får sikkert noen kommentarer på det jeg skiver nå men jeg skjønner ikke at folk kan la babyene sine ligge å gråte. Beklager men det skjønner jeg ikke.
The most famous Ludder Skrevet 6. mai 2008 #21 Skrevet 6. mai 2008 Du er en god mor! Trengte egentlig ikke lese dette for å vite at jeg skal være hos og hjelpe babyen når han gråter, det forteller allerede iq-en og hjertet mitt meg!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #22 Skrevet 6. mai 2008 Denne måtte jeg bare svare på. Jeg vil på det sterkeste fraråde at slike innlegg legges ut! Dette skaper et enormt press på nybakte foreldre og dårlig samvittighet i situajoner der det ikke er nödvendig. Alle barn gråter og de skal da selvfölgelig tröstes, gis mat, byttes bleie på osv utifra årsaken til gråten. DERIMOT er det ikke skadelig for et barn å gråte. Det disse forfatterne viser til gjennom sin forskning er at barn som konstant ignoreres når de gråter og ikke får behovene sine tilgodesett KAN utvikle problemer etterhver. Men, dette er altså snakk om hverdagslige "gråteepisoder". Hvis mor og far har gitt barnet mat, tröst, törr bleie osv er det altså ikke skadelig for barnet å ligge noen minutter å gråte. Hilsen en som er utdannet psykolog!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2008 #23 Skrevet 6. mai 2008 ja, ja jenter! Dere har kanskje ikke 2 barn enda eller? Når nestemann kommer kan jeg love dere at han/hun antagelig kommer til å ligge å gråte noe lenger enn når dere bare har et, uten at han/hun kommer til å ta skade av det :-)
The most famous Ludder Skrevet 6. mai 2008 #24 Skrevet 6. mai 2008 Skulle likt å vite navnet ditt jeg, sånn at jeg kan fraråde noen å gå til deg! Tror de fleste oppegående mennesker skjønner poenget!
Rockstarmom&SuperIngrid Skrevet 6. mai 2008 #25 Skrevet 6. mai 2008 Er dette snakk om en skrikekur, eller skriking generelt..?? Jeg innførte leggerutiner (fast tid, fast mat og fast sang) når tulla fikk eget soverom. Da var det ganske mye grining i starten. Ikke hylskriking, og jeg HØRER forskjell (de fleste mammaer gjør vel det?).. Jeg gikk inn til henne og snakka litt forskiktig til henne, strøk henne over hodet og sånt, men jeg tok henne ikke opp. Da var det sovetid.. hadde jeg tatt henne opp hadde hun jo aldri sovna.. men jeg lot henne jo aldri ligge der ALENE å gråte over lengere tid.. Hvem gjør egentlig det?? Etter 14 dager gikk det som en lek. Nå legger jeg henne klokka 19.30 hver kveld, og da er det ikke sikkert at hun sovner med en gang, men det er stille. Hun leker litt med bamsene sine.. ser litt på uroene over senga osv.. Jeg har ikke dratt henne gjennom en skrikekur.. jeg ser iallfall ikke på det på den måten.. Som sagt før, så hører vel de fleste mammaer forskjell på om det er sinna gråt, sulten gråt, bleie gråt eller trøtt gråt... Og Ja, jeg er på en måte enig i det HI skriver, men jeg tror dette er ting som utvikler seg over tid, hvis barnet over lang tid blir utsatt for dette.. Jeg tror ikke barnet blir skadet for resten av livet av at mamma bruker litt ekstra tid på å løfte han/henne opp en eller to ganger..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå