Idag er jeg skikkelig såret og lei.

[Mamma til tre søte]

Jeg føler meg så misforstått på jobb. Hver gang noen sier noe til meg så blir det tatt opp i verste mening. Jeg er selvopptatt og bryr meg ikke om andre, sier sjefen. I virkeligheten er jeg sjenert, men forsøker å hevde meg i et mannsdominert miljø etter at jeg for litt siden fikk tilbakemelding om at jeg var for lite engasjert. Den gang forsøkte jeg bare å være ydmyk i ny jobb. Og nå er jeg ikke ydmyk nok. Det føles som om de bare ikke VIL si noe positivt, og som om de mener jeg skal passe inn i en eller annen form som jeg ikke kommer inn i.

 

Det er så slitsomt. Jeg er så lei meg. Hvilken rett har sjefen til å fortelle meg hvordan jeg ER? Burde han ikke heller fortelle meg hvordan han oppfatter meg? Og hvorfor tror han at alle oppfatter meg akkurat som ham? Jeg veksler mellom å være lei meg og å være sint. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg manipulert og utnyttet.

[Gjest]

Hallo. Har vært i lignende situasjon som deg, dette var også i en mannsdominert jobb. Mitt problem er at jeg aldri fikk den opplæringen jeg ba om, og uansett hvor mye jeg jobbet og tok initiativ til ting, gikk den ene etter den andre foran meg i "køen". Endte med at jeg ble sykemeldt, og er fortsatt ikke tilbake i jobb, jeg fikk rett og slett en så alvorlig knekk at jeg begynner å grine bare av tanken på at jeg snart må ut i arbeidslivet igjen...

 

Eneste rådet jeg kan gi deg, er å stramme opp ryggen alt du makter, gå rett inn til sjefen og si at nå må dere prate ut. Si det rett ut at du synes det er uprofesjonelt av ham å behandle deg på denne måten, og at du synes det er vanskelig å forholde deg til så inkonsekvente meninger. Fortell ham at det er det som er årsaken til at du nå er usikker, og at du gjerne vil ha et svar på hvordan han virkelig ser deg. Skjønner han ikke dette, så skriv et brev til sjefene over ham igjen (hvis det er noen). Noen ganger må de bare få beskjeden rett ut, noen er rett og slett blottet for sosial intelligens... Ønsker deg all mulig lykke til!!! :-)