Heaven har født::) Skrevet 5. mai 2008 #1 Skrevet 5. mai 2008 Gravid med tvillinger, men det var bare den ene som hadde hjerteaktivitet. (Er 8+1) Noen her som har opplevd det samme, og at alt har vært bra alikevel senere?? Vet sjansjen er minimal,men masse desperate følelser her nå.. Tok det rimelig pent og rolig når vi så det ikkke var hjerteaktivitet på den ene,følte ikke noe. Meen...nå har det sunket inn,og dermed kom alle følelsene og et desperat håp poppende ut.......
Gjest Skrevet 5. mai 2008 #2 Skrevet 5. mai 2008 Er ikke uvanlig at man blir gravid med tvillinger og så vokser det kun fram et foster...ikke tenk så mye på det. Så tidlig som det er nå så er det en celleklum enda og ikke noe å sørge så mye over..naturen ordner som regel opp der det er noe galt. Jeg hadde en blødning i uka 10 md nr 3, med litt klumper, var sikker på at det var SA, men der var det et sterkt lite foster lell, gynekologen trodde det var en SA etter et tvilingfoster so ikke hadde utvikla seg, noe som slett ikke var helt uvanlig vist nok. Du får vente å se an. Klem
Turtelduen Skrevet 5. mai 2008 #3 Skrevet 5. mai 2008 tror nok dem desverre hadde sett hjerteaktivitet om det forsatt var mulighet for at det skal bli no av tvillingen... Men tror nok ikke det påvirker det levende fosteret, det blir nok noe av det vill jeg tro!
Gjest Skrevet 5. mai 2008 #4 Skrevet 5. mai 2008 Vil nok tro at det der skjer ganske ofte, men at de færreste er på UL så tidlig. Får tenke at det nok ikke var levedyktig, og glede deg over den som lever.
Gjest Skrevet 5. mai 2008 #5 Skrevet 5. mai 2008 Hva slags kommentar er dette da?: IKKE NOE Å SØRGE OVER??? selvfølgelig kan hun få sørge over dette, og det er vel heltnormalt. Har desverre ingen erfaringer på dette området. Lykke til:) klem
Pysa Skrevet 5. mai 2008 #6 Skrevet 5. mai 2008 i en av disse dokumentarene om livet i livmora sies det at så mange som en tredjedel av oss starter livet som tvilling, men at den ene ofte dør. de sa også at alle venstrehendte var en overlevende tvilling. litt å tenke på. men har også hørt om folk som etter ul er til utskraping, men som insisterer på en siste sjekk - og som ser hjerter som slår!
Heaven har født::) Skrevet 5. mai 2008 Forfatter #7 Skrevet 5. mai 2008 Hadde vel ikke så mye tro på at det ville være håp egentlig, så lenge det var aktivitet på den ene og ikke den andre. Var stor forskjell på str også. Er vel bare jeg som ikke vil innse det,men jeg må nok bare det. Får prøve å finne roen og glede oss over en som faktisk har det bra....og håpe den klorer seg fast enda bedre.... huff nå surver jeg fælt.. sorry...
Turtelduen Skrevet 5. mai 2008 #8 Skrevet 5. mai 2008 Ventrehente er overlevende tvilling? Min er venstre hendt og jeg blødde aldri... Så det er nok bare en myte. Men til HI, mange opplever nok at den ene ikke er levbart. Men det er mange som ikke merker det en gang...
Pysa Skrevet 5. mai 2008 #9 Skrevet 5. mai 2008 de sa ingenting om at man måtte blø da, bare at det ene fosteret døde veldig tidlig.
bærtæ Skrevet 5. mai 2008 #10 Skrevet 5. mai 2008 Jeg har opplevd å miste en av to, og har desverre ingen trøstende ord å komme med ang at legen tok feil f.eks. Men den karen som var igjen klorte seg fast med nebb og klør og er en flott og rampete liten krabat idag;) Begynte blø når jeg var ca like langt på vei som deg og fikk beskjed om at jeg hadde mistet 1 etter ul. Jeg hadde ikke peiling om at der var 2, så trodde alt håp var ute. Sånn sett var det nok lettere for meg... Kroppen ordnet opp på egen hånd så merket ikke noe særlig til det. Skjønner at du syns det er sårt, og det er lov å sørge selv om det var tidlig i svangerskapet. og selv om du fremdeles har 1 igjen...
Alba44 Skrevet 5. mai 2008 #11 Skrevet 5. mai 2008 Ingen trøstende ord fra meg, men vil gi deg en klem, jeg.
Heaven har født::) Skrevet 5. mai 2008 Forfatter #12 Skrevet 5. mai 2008 Visste ikke at det var tvillinger før i dag, har bare hatt en følelse av det. Akkurat samme følelsen som jeg hadde når jeg gikk med mine 9 år gamle tvillinger. Har ikke hatt blødning heller, skulle bare inn å få fastsatt hvor langt jeg er på vei... Gynekologen mente kroppen ville absobere den døde etterhvert. Jeg er vel litt ekstra sår på slike ting kanskje,siden jeg har hatt 4 spontan aborter fra før. Og er vel veldig redd for at det skal gå galt med den andre også.. Takker alle for støtten dere gir, og klemmene:) Tusen takk;)
Gjest Skrevet 5. mai 2008 #13 Skrevet 5. mai 2008 Nei, fakitsk ikke hvis det er et forster som lever..da skal man konsentrere seg om det....for SITT eget beste. Som gynekologen min sa, så tidlig er det mest en MULIGHET for liv og ikke et menneske. Og det er bedre det skjer tidlig enn at man feks går med et foster som ikke er levedyktig til termin. Tanta mi opplevde det, sorgen over å få tvillinger, der ene døde et døgn etter Keisersnittet...hun klarte ikke å glede seg over den som levde. HJertet skal slå i uke 8, hvorfor gi noen falske håp? bedre å fokusere på det som da ER, en det som KUNNE vært Jeg har forøvrig mistet en SA, jeg mistet tvillinger i MA og trolig en tvilling i SA, det er livet....sånn skjer.. Jeg har tre friske barn som jeg fokuserer på. Så jeg vet hvikle følelser som kan røre seg, men tok rådet jeg fikk og gikk videre og dvelte ikke over det nevneverdig.
Gjest Skrevet 5. mai 2008 #15 Skrevet 5. mai 2008 Det går nok bra skal du se, og det er rett at ikke alle blør når det er så tidlig, helt når det er kommet lengre at man kan blø. Skjønner du er sår siden du har mistet før. Så vi får krysse fingre og sender deg mange gode tanker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå