klarer ikke slutte å gråte jeg.....

[Anonym bruker]

typen er ofte "deprimert" og blir fort dårli og sur osv...

 

Han vil ikke ha hjelp, men det går over etter et par dager og er fint en god stund..

 

nå hadde han vært dårli et par dager, og han ville treffe meg... (vi bor ikke sammen)

ble jo veldi glad for det, og gledet meg... kjøpte pizza og satt oss på et fint sted... så ringer en ang en salgs annonse. trampoline som han selger. (fra sønnen)

 

i de siste dagene osv har jeg blitt veldi trist osv bare jeg nesten hører om han lille gutten osv...

og jeg visste jo ikke om no trampoline!!! og følte meg automatisk utafor, at det var noe jeg ikke visste... (han har hatt ekstreme problemer med eksen,og mens han var med meg) så ble jo litt bekymra da...

 

da ble han skikkeli dårli, spiste et stk pizza, sa jeg skulle kjøre han tilbake til jobben hans... da ville han ikke noe mer...

 

jaja så kjørte jeg han da.. når han blir sånn, er det umulig for han å komme over ting... så vi pratet lenge på tlf, og det ble egentli ikke NOE bedre...

jeg sa.. skriv en mld eller no da... Svar: tror ikke det...

Åh, hvor lenge ska han være sånn nå da!!!

 

Det er bare min feil!! at jeg aldri lærer!!! og en blanding av hormoner i tillegg....

Skal på UL til torsdag..må vel bare dra på den alene ja...

 

Måtte bare klage litt jeg.. sorry....

[Anonym bruker]

sukk......

 

[Anonym bruker]

Dere virker begge overfølsomme... Han må jo kune få telefoner som omhandler hans sønn uten at det skaper problemer, og om du skulle bli litt hormonell må han da kunne takle det?!

 

Skal dere to ha barn sammen? Håper dere har en plan for hvordan det barnet skal få følelsesmessig stabilitet med foreldre som er så vare..

 

[Anonym bruker]

han skal gå til psykolog snart, for alt i hodet hans faller sammen.. noe som har vært et problem en stund...

 

det var jo ikke no problem med den tlf samtalen, bortsett fra at jeg fortalte han at jeg følte meg utafor i visse ting, men da begynte å jo han å tenke helt feil.......

[Anonym bruker]

Høres ikke lett ut, håper han får help så snart som mulig. For du har ikke behov for å skulle vokte alt du sier og trøste han nå, det er du som er gravid som tenger støtte.. Og når barnet kommer trenger du det enda mer. Psykiske lidelser går utover pårørende også..

[Anonym bruker]

det går veldi utover meg også ja..

 

Men føler egentlig at dette idag var min feil... hvorfor måtte jeg være så DUM å reagere feil... slik har jeg begynt å tenke hele tiden... og nå, nå er det helt stille fra hans side, og jeg blir gal...tar opp mobilen hele tiden og alt..

 

utrolig slitsomt...