Noen andre som har latt barnet bo igjen hos pappaen??

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg holder på å avslutte et 11 år langt forhold. Vi har en datter som er 5 år sammen. Hun har en del medisinske problemer og jeg har alltid vert den som tar meg av desse, pappaen er veldig flink til å ta seg av henne også, men når hun er syk er det meg alle stoler på.

Jeg har nå bestemt meg for å flytte og lurer på om hun vil ha det best med å bo sammen med pappaen sin i det daglige. Her har hun alle besteforeldrene nær og barnehagen som hun er trygg i pluss at han skal forsette å bo i huset vårt.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre???? Alle råd/erfaringer blir tatt imot:o)

[Anonym bruker]

I såfall ville eg ikkje ha flytta så altfor langt unna. Helst budd i nærområdet. Far kan vere like god til å ta seg av barnet som mor er.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor kan du ikke bo nær pappaen?....jeg ville hatt henne med meg uansett hvor...Jeg syns ikke det er greit at jenta di skal vokse opp uten moren sin i hverdagen.Du er nok viktiger for henne en det pappaen er.Jenter trenger veldig mammaen mens guttene trenger veldig pappaen når dem vokser opp.

 

Ikke for å være stygg mot deg men hun trenger deg oftere enn annen hver helg vil jeg tro.Skjønner bare ikke hvorfor du skal flytte så langt vekk?

[Anonym bruker]

Jeg er "stemor" til mine samboers barn. Vi har dem fast hele tiden og moren har dem annenhver helg. jeg mener de har det best her hos oss! Så jeg hadde spurt datteren selv hva hun vil. like mye faren sin unge som din

[Anonym bruker]

Vi har barna 50/50 (annenhver uke), og det fungerer veldig bra... Vi bor veldig nærme hverandre, og er heldigvis gode venner og bytter etter behov. Han bor i to-mannsbolig med sine foreldre, så jeg vet at barna (to jenter) storkoser seg der. Noen ganger tenker jeg på det om de faktisk har det bedre hos han, siden jeg selv bare har en liten leil. nå. Men vet at de har like mye behov for samvær med mamma og pappa, så jeg er glad vi er enige om denne løsningen.

Har du planer om å flytte langt?

 

Lytt til hva du/dere føler er riktig, men det er sikkert lurt med en samtale hos familieterapaut for å komme frem til en løsning som blir riktig for alle parter. Lykke til