mama twins :) Skrevet 5. mai 2008 #1 Skrevet 5. mai 2008 Hei. Jeg har tvillinger på 21 måneder. To herlige unger som er veldig aktive. Vi har vært hjemme til nå, men de har akkurat startet hos en dagmamma som vi kjenner, og som har to egne barn. 1. juni begynner de i barnehage. Problemet er at de ofte slår, biter, lugger og klyper hverandre og også oss foreldre. Mange ganger er det helt uprovosert. Vi har aldri utøvet noen form for vold på dem, og jeg vet ikke hvor de har det fra. Det er jo mulig de ikke får den oppmerksomheten de har lyst på hele tiden, men det har jeg rett og slett ikke kapasitet til heller. Jeg har prøvd timeout, men de bare ler og springer derfra, og nå begynner jeg å bli mektig frustrert. Nå frykter jeg at de vil være slik mot andre barn og voksne når de begynner i barnehagen, og at de skal bli utstøtt på grunn av det. Er det noen som har råd for hva jeg skal gjøre så tar jeg imot med takk!
Piken på landet Skrevet 5. mai 2008 #2 Skrevet 5. mai 2008 Jeg har en veninne som har et barn på 27 mnd som også biter, klorer og slår. Som oftes i forbindelse med at han blir sint, men andre ganger når han blir veldig ivrig eller helt umotivert. Hun har også prøvd det meste, inkl. time out, uten hell. På to årskontroll hos helsesøster fortalte hun om problemene og spurte om råd. Helsesøster mente at han var altfor liten til time out. Hun skulle heller ikke kjefte, men fjerne han fra situasjonen og prøve og avlede han og få han over på et annet spor. Denne gutten har ikke språk enda, og dette med biting og slåing var en måte han brukte for å kommunisere rett og slett, og kjefting og straff kunne bare gjøre han enda mer frustrert og forvirret. Tror veninnen min ble litt oppgitt av svaret, hun hadde vel håpet at det var noe mer konkret hun kunne gjøre. Helsesøsteren mente at dette problemet ville forsvinne når gutten får mer språk, og dermed kan utrykke seg verbalt. Men det er ikke noe gøy når det står på. Jeg kjenner at jeg ikke syns det er så gøy å la jenta mi leke med denne gutten, og ennå verre er det for foreldrene hans som ser at folk trekker seg litt unna dem pga dette. Vet ikke om det var så mye råd akkurat, men hadde kanskje tatt en telefon til helsesøster der du bor for å høre om hun har noe tips til hva som kan være lurt å prøve, og hva som evt ikke er så lurt. Masse lykke til!
mama twins :) Skrevet 5. mai 2008 Forfatter #3 Skrevet 5. mai 2008 Hei. Tusen takk for svaret! Hehe.. Ja det var faktisk halsesøsteren min som foreslo time out da vi var på 18 mnd kontroll.. Men nå har vi flyttet, så jeg må kanskje ta kontakt igjen og høre en annens synspunkt.. Ungene har faktisk oppført seg ganske fint hos dagmamman som de har gått hos i en uke nå, men man vet jo ikke om de viser seg fra en annen side når de blir litt mer vant.. Jeg har nok ganske lett for å bli frustrert, og det renner ofte over selv om jeg prøver å telle til ti og sånt.. Men noen ganger føles det som de småttisene fyller opp hele huset, eller at de er ti istedet for to.. Som rører og knuser og river ned og spiser opp... ;D Sønnen min spiser faktisk opp alle bøkene deres.. Han gnæger på alt av papp han kan finne.. Det synes jeg også er litt rart.. Han får så mye mat han vil ha, så han skulle ikke være sulten heller.. Det er også han som står for bitinga og lugginga, mens dattera mi slår og klyper.. Jeg håper det bare er en fase og at det vil bli bedre nå når vi får litt pauser fra hverandre innimellom.
Espoir Skrevet 5. mai 2008 #4 Skrevet 5. mai 2008 Neoi, det der har nok mest med alderen å gjøre, og kommer nok til å gå over. Bare fortsett med å si NEI og ta barnet bort fra den det slår, trst det forurettede barnet og la det få oppmerksomhet., 'Time out er ihvertfall bare tull.
Gjest dagdrømmer Skrevet 5. mai 2008 #6 Skrevet 5. mai 2008 Mulig jeg er på trynet her, er ingen barnepsykolog akkurat... Men små barn har jo empati, og grunnen til at vi ikke slår andre er jo fordi de da får vondt og blir lei seg. Så hva om du sier AU når de slår og biter deg, og viser og forteller at du blir lei deg? Kanskje de er litt for små til å forstå, men det kan være verdt et forsøk... Det funka på vår, men hun var større og hadde godt språk, og gjorde det kun for å teste grenser. Men vi ville at hun skulle forstå at det hun sier og gjør har betydning for hvordan andre har det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå