KS vs vaginal fødsel

[marien - FØDEKLAR!]

Dere som har tatt KS og født vaginalt, hva er positivt og hva er negativt med det ene og det andre.

Jeg har to vaginale fødsler bak meg, men har veldig smalt bekken og har derfor to svært krevende fødsler bak meg.

Sist gang fikk jeg beskjed av fødselslegen om at jeg aldri burde født, men heller hatt KS.

Denne gangen skal jeg bli fulgt opp med UL for å vurdere størrelse osv mot slutten, men får selvsagt ha et ord med i laget selv i avgjørelsen.

Kjenner jeg tenker mye på dette og har i utgangspunktet mest lyst på naturlig fødsel, men samtidig ikke for enhver pris.

 

Noen som har gjort begge deler og har noen gode råd. Blir veldig takknemlig for litt hjelp med tankene mine her:)

[Nina_J]

Dette tenker jeg også på for tiden.

 

Jeg fikk nemlig totalruptur grad 4 etter førstemann, så jeg skal ha keisersnitt denne gangen.

 

Har ikke lyst å bli snytt av fødselsopplevelsen, men har ihvertfall ikke lyst å bruke bleie pga inkontinens resten av livet!

 

Så jeg lurer også på dette med opplevelsen av keisersnitt. Er man våken? Får man barnet med en gang, eller må man vente?

Kan tenke meg at det virker som år og dag før man får barnet i så fall.

 

 

[Novemberbolle]

Jeg har kun vaginal fødsel bak meg, men svarer uansett.. Jeg er veldig for en naturlig fødsel, da dette er det beste for barnet i de fleste tilfeller. Men dette rekner jeg med du som har to fødsler bak deg vet:)

 

Poenget er at man bør ikke føde naturlig for enhver pris.. Dersom fødselslegen sa at du aldri burde ha født vaginalt, synes jeg du bør ta med deg dette videre, og prøve å få inviliget KS. Synes ikke du har tapt på noe som helst vis dersom du velger KS, fordi et trangt bekken kan være til fare for både deg og barnet..

[Krusemynthe]

JEg har to IKKE planlagte KS bak meg, har prøvd i det lengste den naturlige veien, men det vil seg liksom ikke med meg :-(

 

Den første gangen ble det et katastrofesnitt, full fart, full narkose og minimalt med tid til info og andre ting i kampens hete. Den gang slet jeg veldig med luftsmerter i etterkant av snittet. Hadde så vondt i armene (særlig) at jeg tenkte at det ville vært bedre å bare kappe dem av... Snittet er jo vondt i seg selv, magen får skikkelig juling og kroppen bærer klart preg av at KS ikke er en bagatell.

 

Med full narkose får du ikke barnet i armene med det samme (du sover jo) og faren får ikke være med inn. Men hvis ungen er frisk får faren være med på stellet rett etter fødsel, og det er han som blir den føsrte barnet får hudkontakt med. Selv ligger man på oppvåkningen og "går glipp av" en time eller to sammen med barnet.

 

Andre gangen var man mer forberedt på at ting ikke gikk som planlagt og avgjørelsen om KS ble tatt FØR det gikk så langt som første gang.

Da fikk jeg være med på beslutningen, fikk ta meg en dusj først og snakket med anestesilegen inne på fødestua i forkant.

Jeg var våken, med spinalbedøvelse, under snittet og bf fikk være sammen med meg. Jeg ble imidlertid veldig uvel i løpet av operasjonen, og syntes det var en prøvelse å ligge der. Hadde ikke vondt, men man kjenner jo liksom alt allikevel.

Jeg fikk ungen på brystet noen minutter, før bf og barnepleier tok henne med seg, mens jeg ble sydd sammen.

Ble nok fortere litt kvikkere med spinal framfor narkose, men jeg hadde allikevel et behov for hvile. Var dødssliten etter både forsøket på vaginalfødsel og operasjonen.

 

Denne gangen skal jeg ha planlagt ks, man får ikke velge etter 2 ks. Skulle selvfølgelig gjerne heller ha født vaginalt, men når både min og barnets helse står på spill er det allikevel ikke noe å lure på.

 

Skjønner godt at du er i tvil. Det er ikke bare bare, hverken med vaginal eller ks-fødsel. Men på "mitt sykehus" gjorde vi det sånn med nr. to at jeg fikk lov til å prøve vaginal, men med historien til nr. en, skulle både jeg og jm/lege vurdere situasjonen underveis, se an utviklingen - men tidlig nok gå for ks, hvis det viste seg som det beste. Har du diskutert noe slikt på ditt fødested? For meg føltes det som en god deal - fikk en sjanse til å prøve, men trengte ikke være redd for at det skulle gå for langt, slik at vi igjen mistet hjertelyden på babyen.

 

Jeg føler ikke på at jeg ikke har født "på årntli'" - en fødsel er en fødsel, et mirakel uansett. Grunnen til at jeg ønsker/t meg vaginal var/er at jeg har lyst til å oppleve også den siste biten av fødselen. Men når det ikke går, så er jeg bare glad for å bo i et land og leve i en tid hvor ks er et alternativ!!

 

Lykke til med valget og fødselen!

[*Super*Mamman*]

Første gang endte fødselen min i akutt ks... Det første som gikk galt da, var at spinalken gikk helt opp i hodet på meg, slik at HELE meg ble helt lammet. Fikk ikke puste, ifikk ikke til å blunke en gang.. Kjente også at mageinnholdet kom opp i lungene på meg. Så fikk jeg narkose..Tok flere timer etterpå før jeg fikk se gutten min..

Hadde masse komplikasjoner etter snittet, indre blødninger, infeksjoner, såret sprakk opp, var mye inn og ut av sykehuset.. Hasse store smerter i 2 mnd, og det tok nesten 3 mnd før jeg fikk til å gå ordentlig... De 3 første mnd sammen med min førstefødte ble rett og slett ødelagt.. Var et mareritt..

 

Mens etter min vaginale fødse, var jeg jo "frisk" rett etterpå.. Var helt utrolig hvordan jeg følte meg sammenlignet med min første fødsel.. Jeg var jo OPPEGÅENDE og i fin form jo:)

 

Men de fleste har vell positive opplevelser rundt et keisersnitt, ikke alle er så uheldig som meg.. Men uansett så er jo det et stort inngret, og farene er større for komplikasjoner enn ved en vaginal fødsel, selv om vaginale fødsler også kan føre til komplikasjoner...

 

Lykke til

[Annalina]

Jeg kan ikke uttale meg om vaginal fødsel, da jeg ikke har opplevd det selv( men siden du har, så vet du vel alt om det). Jeg har 2 planlagte KS bak meg, og skal ha mitt tredje 1 Juli. Jeg har kun positive opplevelser forbundet med dette. Jeg som deg, har for smalt bekken, og da hadde jeg ikke noe alternativ, legen ville ikke at jeg skulle prøve en gang. Mine ks har vært uten komplikasjoner, såret har grodd helt fint, tenkte aldri over at jeg var redusert noe etter KS. Fikk barnet inn til meg under ihopsying. Jeg valgt selv å slappe av opp oppvåkningen uten barnet. Da hadde pappa og barnet en fin bli kjent tid.

[mamma til tre prinsesserღ]

Jeg har heller ingen vaginal fødsel bak meg, men har et planlagt keisersnitt. Og jeg har absolutt ingen vonde opplevelser ved det. Jeg fikk spinal og var våken under alt sammen. BF var sammen med meg hele tiden, bortsett fra akkurat da jeg fikk bedøvelsen. Da barnet var ute, fikk jeg se det og de la det litt på brystet mitt, men jeg ble kvalm av spinalen og derfor gikk de ut med barnet og vasket det. BF fikk være med å vaske og de fikk noen fine timer sammen mens jeg var på observasjon. (observasjonen min ble litt vel lang, siden det ikke var rom ledige - så det ble litt for mange timer før jeg fikk se datteren min igjen, men bf koste seg selvfølgelig!)

 

Neste gang skal jeg på forhånd spørre hvordan de har tenkt til å gjøre det med observasjon og hvor lang tid ting tar før jeg får se barnet. Men ellers hrjeg en fin opplevelse av det. Såret har grodd fint, ingen problemer med det. Og hadde heller ikke så mye vondt. Tok ikke lang tid før jeg gikk normalt igjen. Savner heller ikke det å ha født vaginalt, så lenge barnet som kommer ut er friskt - det er det viktigste. At ikke fødselen skader mor eller barn.

 

LYKKE TIL! det går helt fint!

[marien - FØDEKLAR!]

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å gi meg så gode svar! Det setter jeg stor pris på!

 

Jeg er bare i uke 15 enda og med en fantastisk fastlege som følger godt opp sammen med jordmortjenesten, er jeg i de beste hender.

 

Igjen tusen takk!