Et havarert ekteskap og en utslitt gravid dame...

[Gjest]

Det er sånn det føles om dagen, og jeg orker ikke prate med mannen min.

I går kveld var han faktisk hjemme, og han sovnet bare. Jeg har gledet meg hele uken og helgen til å faktisk få litt tid med ham, men neida.

Og han skjønner ikke hvorfor jeg blir sur.

I dag skal han på førerutviklingskurs så han blir godkjent for å kjøre på bane, så da blir han vel enda mer borte:(

 

Jeg tror ikke jeg orker mer jeg, kaster inn håndkledet og setter meg på sidelinjen og venter for å se hva som skjer i stedet. Tror det er sunnere for meg.

Det er 23 dager igjen til termin, jeg er alltid alene, og jeg er utslitt.

Veslemor har vært våken hver halvtime i natt men han har sovet like søtt.

 

I dag skulle jeg egentlig ta teoriprøven på bil, det er det eneste som er igjen foør oppkjøring, men han skal trene, så det skjer ikke. Jeg er oppgitt, føler meg lite forstått og absolutt ikke hørt.

Og som sagt, jeg er utslitt...

 

Men takker for støtte og gode ord her inne, vet ikke helt hvor jeg skulle gjort av alle tankene mine uten denne siden.

*løper videre for å rekke alt mulig*

[Stratos med 3 barn]

Har du enda ikke tatt mannen din fatt? Det må du gjøre!

[Gjest]

Det er ikke mer å ta fatt i.

Jeg orker ikke...

 

Har nok med mitt eget så får han suse rundt i sin egen lille verden for en stund.

[Gjest]

Han trenger å våkne opp litt han mannen din tror jeg...

Han fremstår som en stor egoist!

 

[Gjest]

Han ER ikke det, det er noe av det som gjør det så vanskelig.

Han er egentlig en veldig god og snill mann, bare fryktelig ubetenksom.

Og jeg er nok ikke flink nok til å hyle høyt nok:(

[Gjest]

Skriv et brev til han! Det funker veldig godt her når jeg føler at jeg ikke får kommet frem med alt jeg vil si i "krangler"..

Ofte klarer man ikke å sette ord på følelsene sine på en like god måte når man skal ta det face to face, man glemmer mang av de gode argumentene sine osv i kampens hete og alt det man planla at man skulle si blir bare en tåke.

Det er jo veldig normalt å ha litt dårlige perioder i forhold, det har jo ingenting med at man ikke elsker hverandre, man går bare å irriterer seg over filleting også vokser irritasjonen fordi man føler at man ikke får frem poenget sitt..

Vi har hatt et par vanskelige perioder vi også, pga bagateller (som at jeg er veldig ryddig, han ikke fulllt såå ryddig hehe, for eks).

Men jeg skriver brev og da når han får lest det i fred og ro så blir han ofte mer forståelsesfull også, istedenfor når han føler seg "angrepet" av det jeg sier og ikke får tenkt på noe å si tilbake.

Lykke til sender deg en god klem jeg,, er ikke lett sånt her..

[Gjest]

Du er nødt om å sette ned foten. NÅ. Før ekteskapet tar skade av det her. Trening for eksempel er ikke livsviktig og kan godt vente til overskuddet blir litt bedre. Greit at han føler seg bedre etter trening, men hva er prisen? En utslitt kone og trøbbel på hjemmebane?

[Gjest]

Huff da, dette var ikke kjekt å lese. Har jo skjønt at de gutta i heimen din har det alt for godt, og har en ståldame til å passe på seg.

Men nå må de se å få øynene opp. Synes oppriktig synd på deg nå, Tillab.

Hva om du sier til han at du SKAL ta teoriprøven, om han ikke kan gi opp treninga i dag, så er det hans oppgave å finne barnevakt. Gi noen sånne krav, så kanskje han innser at det er ikke bare bare å få gjort ting når man er forelder.

 

Etter min tid på dib, så oppfatter jeg deg som en skikkelig drivkraft i heim og som mamma, og det forbauser meg litt at han ikke får passet sitt påskrevet mer enn han gjør. Hvor har tillabkjerringa blitt av? ;-)

 

Håper dere finner ut av det, heier virkelig på tillab-dama

 

Stor klem til deg

[madame Mim]

hørtes ut som min mann det... Han ER verdens snilleste å goeste. Men han elsker jobben sin.... Han drar om mårran kl 6 å er ofte ikke hjemme før kl 20... Han gjør det for at vi skal ha penger til det vi vil, .men tror nok han ikke tenker på at det jeg trenger er han hjemme av og til.... Er ikke gravid da, men har en liten en med astma som er mye våken på natten... Tungt... Er heller ikke så flink å si fra, biter det heller i meg..

[Anne-B.]

Så hyl opp da! Nå er det faktisk nok, du er sliten og du går fra ham om han ikke skjerper seg. Er han så snill og god som du sier, så skjønner han at det er alvor, og gjør noe med det. Om han er ubetenksom, så må han lære seg å bli mer oppmerksom. Om det er så ille at du ikke får kjøre opp til sertifikat i dag fordi han skal trene, da er det virkelig galt!

 

Bruk noen av graviditetshormonene dine og si fra!

[Anne-B.]

Leste feil, jeg, trodde det var selve oppkjøringa du hadde i dag. Uansett er det dårlig gjort, men lar du ham suse i sin egen verden, som du sier, så får du jo egentlig akkurat det du ber om.

[Sessa ruger igjen...]

Nei, men kjære tillab!!!!

 

Teoriprøven din kommer først i dag, bare så det er sagt!!! Dersom du ikke får tatt den hvem skal da kjøre deg til sykehuset når du har rier og han er så opptatt med å jobba at han ikke fatter alvoret? Når skal du ellers rekke å få tatt den? Når Eira (?) kommer så får du ikke akkurat bedre med tid til å gjøre dine ting...

 

Huff a meg! Vet liksom ikke hva jeg skal si annet enn at når det er noe jeg vil ta opp med mannen min som jeg synes er vanskelig så blir det ofte til at jeg begynner gråte før jeg rekker å få sagt stort og da skjønner han at det er noe alvorlig og at han må sette seg ned og lytte. Samtidig så vinner jeg litt sympatipoeng da, uten at det er meningen i utgangspunktet.

 

Stor trøsteklem fra Sessa

[Alba44]

Leit å høre....

Men; om han ikke selv skjønner hva han holder på med, så MÅ du snakke med han om det! Blir vel ikke lettere å gjøre det etter at babyen er født.

Det du trenger er en mann som er hjemme, tar sin del av husarbeid og ansvar og ikke minst en god partner for deg. Du trenger også hvile og en mest mulig avslappet kropp før en fødsel.

 

Håper det ordner seg!!

 

Oppmuntringsklem,

[Gjest]

Vet du hva...jeg veit hva det der er for noe....var akkurat det samme her for lit over et år sia...gikk høygravdid og han jobba og jobba og jobba...og nå er jeg stort sett alene med ungene siden han er borte mesteparten av tida. Han kan takke seg faen for at jeg er tålmodig..og jeg priser meg lykkelig for at han faktisk gidder å gjøre noe når han er hjemme, hvis ikke så hadde forholdet røket for lengs her i gården.

 

Life`s a bitch....some times....

[-Lane-]

Kommunikasjon!

Han kan ikke vite hva du føler og tenker.

Om han ikke skjønner hvorfor du blir sur så må du jo for guds skyld fortelle han det.

[madame Mim]

vi får øve oss på å bli flinkere til å si fra. lykke til. Håper det ordner seg

[-Lane-]

Ugl@..

Hadde ikke du et innlegg i går om hvor fantastisk mannen din er?

[*Minnie Mus*]

Hvis han faktisk ikke er egoistisk og ubetenksom må du jo si i fra? Hvis ikke er det jo nesten din egen feil? Han kan jo ikke lese tankene dine og jeg nekter å tro at han ikke hadde ofret treningen sin for at du skulle ta teorien??

[Gjest]

Jeg sier fra jeg, jeg ringer og gråter på telefon, jeg kjefter og smeller, jeg tror igrunn jeg har prøvd alle varianter jeg kommer på, utenom skriftlig.

Men jeg blir ikke hørt. Det er ingen andre som hører meg heller føler jeg, jeg tok rett og slett og sendte linkene til innleggene mine her de siste dagene til bestekompisen min i natt, og håper igrunn at det kanskje kan ha noen effekt på å bli hørt, siden han også er mannens beste venn...

 

Men vi får se.

Jeg har ikke mer overskudd å gå på nå, det er tomt og jeg orker ikke skulle bruke opp de små timene jeg klarer å mobilisere på en dag på annet enn det jeg skal og må.

Semesteroppgaven på skolen og vesle godjenta mi...

[Gjest]

Kanskje ta med deg vesla og reise til en venninne eller pappaen din noen dager? Se om det hjelper?

[Gjest]

Har liksom ingen her som jeg kan dra til, barnehagen er 5 min unna hjemme, og jeg har jo som nevnt ikke lappen. Jeg kan ikke ha henne med meg på skolen...

 

Og pappa bor LANGT unna...

Så det er dessverre ikke noe alternativ. Og ikke at det ville gjøre noen forskjell, mannen er jo uansett ikke hjemme:p

 

[*Minnie Mus*]

Ok men da er han egoistisk spør du meg.

[Bibi m/2 nå (",)]

Hørtes ik kjekt ut....for håpe han sjerper seg når du har født i det minste!!

 

*Trøsteklemmer*

[Gjest]

Ja, han er da det..når han først er hjemme.....synd han er så skjelden hjemme... ;-) Stor forresten det i det innlegget også...drømmemannen NÅR han er hjemme...

 

 

[Sessa ruger igjen...]

Å, kunne ønske jeg hadde løsningen til deg, men det har jeg jo selvfølgelig ikke....

 

Hva med å faktisk sette deg ned og skrive alt du tenker og føler og så levere han det brevet i ettermiddag/kveld. Få med at du setter pris på at han jobber masse så det kommer penger til husholdningen, men at du trenger tid for deg selv og til dine egne ting. Si også at dere trenger å sette dere ned og snakke ordentlig sammen om dette for det er for tungt for deg å håndtere alt alene nå. Jeg har det jo som en drøm i forhold til deg når det gjelder mengde ting det forventes at jeg skal gjøre i løpet av en dag. I tillegg har jeg mann som jobber normalt. Likevel er jeg kjempesliten hele tiden (og jeg er ikke høygravid ennå). Føler at mannen min først nå begynner å skjønne at det er tøftere for meg å være gravid nå enn sist. Du er nødt til å få mannen din til å forstå at tillab ikke er superkvinne hele tiden!!!!!!

 

Og når det gjelder teoriprøven så er jeg provosert på dine vegne! Jeg vet hvor utrolig viktig det er å ha lappen når man har barn, og kanskje spesielt når man har to (ikke så lett å få inn søskenvogn på buss og tog f.eks.). At han ikke kan la deg få gjort unna _det_ en gang (Får du ikke gjort det mens frøkna er i bhg?). ARGH!!!!!!!