redd for å ikke bli glad i minsten:(

[kua kalva,drektig igjen]

hele graviditeten ble absolutt ikke slik jeg håpet på-

spydd å styrt fra dag 1 omtrent,nå er kvalmen stort sett borte, spyr i alle fall ikke mer.

har vært sykemeldt sidn begynnelsen av januar.

har hatt blødninger, og er til legen hver 14 dag for å måle livmorhalsen, går på bricanyl siden det er fare for prematur fødsel, så jeg er sengeliggende.

men det er jo ikke en jævla sjel innom og hilser på, de vennene jeg trodde jeg hadde har jeg ikke hørt ett kvekk fra på leeeenge, har datteren min hjemme på dagen, og vi koser oss, men kjenner jeg ikke klarer og være en så god mamma som jeg vanligvis er, jeg er mye irritabel, er jo alene nesten hele dagen jo, mannen er det ikke mye hjelp og få hos, å han forlanger samme som før omtrent, jeg kjenner bare at jeg er sååå lei, gråter mye for tiden, jeg er rett og slett utslitt, og jeg er så redd, redd for alt nå, at babyen skal komme for tidlig, at det skal gå helt galt, at jeg skal miste babyen min, jeg er redd jeg ikke vill bli glad i den, er redd for at jeg kansje kommer til og gi den skylden for at ting er som de er nå.....

det ble veldig rotete dette, men det er slik jeg har det nå, inni meg, godt og få det ut, å plis, dere som leser dette, ikke bare bry dere om rettskrivning, for det finnes ikke her:p

[zethaline]

Hei T-M sin mamma

 

Du kan ta det helt med ro,når barnet i magen din blir født,kommer du til å elske det like høyt som nr 1.Har selv 4 barn så jeg vet hvordan du har det,men du blir nok overrasket over at du har like mye kjærlighet til 2 barnet som du har til 1ste barnet ditt;-))

 

Lykke til;-)

[Myra]

Huff, det høres ut som du er veldig sliten og litt deppa. Tror ikke du skal bekymre det for at du ikke skal bli glad i babyen din. Du kommer sikkert til å få kjempedårlig samvittighet for at du i det hele tatt hadde slike tanker, når babyen blir født.

Men synes du skal ta en alvorsprat med mannen din. Det høres ut som du trenger litt avlastning. Har du ingen familie som kan hjelpe til litt, så du få hvilt og tatt deg litt inn?

Eller ihvertfall noen du kan prate med og dele dine bekymringer, det blir ofte lettere da. Hva med å ta en prat med jordmor?