Føde alene

[Anonym bruker]

Jeg nærmer meg termin og vet ikke om mannen min rekker å komme til fødselen. Derfor har jeg psyket meg opp til å føde alene, da jeg ikke har andre enn mannen min jeg stoler 100% på i en situasjon som dette.

 

Jeg har en søster som jeg har hatt lite kontakt med opp igjennom årene, som maser om å bli med. Og etter masse mas og kjas, sa jeg bare ja. For å slippe mer mas. Selv om jeg ikke er sikker på om hun er den rette å ha med. Da hun kjenner meg ikke, og jeg føler meg ikke 100 % trygg på henne.

 

Hva synes dere ? Bør jeg ha henne med, fordi det er bedre å ha med noen uansett ? Eller tror dere at jeg at jeg vil klare det alene ? Jeg er førstegangsfødende, men ikke tapt bak en vogn. Er vant til å fikse ting alene, da familien ikke har vært der for meg før.

 

 

[Dunder]

Vanskelig å si. Jeg hadde en rask fødsel og alt gikk så fort og veene kom så hyppig at jeg ikke hadde merket det om mannen min hadde gått. Men blir fødselen langdryg og det kanskje blir komplikasjoner kan det jo være greit å ha noen der?

 

 

[The most famous Ludder]

Den fysiske jobben må du gjøre alene, så om den du tar med ikke er en stor mental støtte, er det ikke noe poeng. Du vil ikke ha mye tid til å savne noen heller mens det står på, da er tankene dine langt inni deg selv.

[Anonym bruker]

Jeg hadde med noen på fødselen, men det var kun for deres skyld og ikke min. De satt bare bakerst i rommet også, merka ikke noe særlig til dem. Så i praksis føltes det som om jeg fødte alene.

 

Og vet du hva? Det var helt greit, det.

[Anonym bruker]

Skal du først ha med noen så er det viktig at du har med en du står nær, synes nå jeg. Hva med en nær og god venninnne ?

[babysjuk82]

Eg har født mine alene. Gikk bra d. Ville ikke at noen sku se hvor ondt eg hadde d. Var ikke sammen m faren da.

[Anonym bruker]

Du klarer det helt sikker alene, men det er jo hygglig å ha med seg noen som kan hjelpe deg i de periodene jormor og barnepleier ikke er tilstedet. Jobben må du uansett gjøre alene, og er det noen perioder du syntes hun ikke bør være der, er det jo bare å be henne gå ut

[___]

Jeg ville tatt henne med, men latt henne sitte på gangen i utgangspunktet. Vanskelig å vite hvordan du vil føle det når tiden kommer. Noen fødsler kan ta lang tid, uten hverken dramatikk eller ulidelige smerter. Da kan det i hvertfal være greit å ha selskap. Hun trenger jo ikke være inne på rommet hele tiden.

 

Klare det alene gjør du nok helt sikkert, men det kan oppstå tilfeller da det er godt å ha noen kjente rundt seg.

[Anonym bruker]

HOLD SØSTRA DI UNNA! Hun har ingenting med dette å gjøre! Hun kommer bare til å være en plage for deg!

[Anonym bruker]

føde alene er tøfft,hadde planer om det sist gang,min beste venn og nå min mann maste seg til å være med,takk og lov for det....hadde vert tøfft alene,men hadde sikkert klart det også ikke ta med noen du ikke stoler 100 prosent på...

[Anonym bruker]

Jeg ville hatt søster med. Rett og slett for å ha noen å dele fødselen med etterpå. Hun kan hjelpe deg å huske ting, og er mer klar enn deg underveis. Jeg og mannen min snakket MASSE om fødselen etterpå, og tror det ville føltes litt "tomt" dersom jeg ikke hadde noen å dele det med. Det kan jo hende dette vil bringe deg og søster nærmere hverandre. Jeg har født to ganger, og andre gang ville jeg gjerne ha min mor med også, rett og slett for å dele opplevelsen. Det er sterkt å være med på noe slikt. Min mor ville ikke, trodde ikke hun ville klare å se meg slik, men dersom jeg skal føde igjen, vil jeg invitere henne på nytt.

 

På forhånd ville jeg snakket med henne om å ta hensyn til det du ønsker underveis. Kanskje du vil hun skal vente utenfor, eller kontakte noen, iallefall at hun er forberedt på å måtte forlate rommet, dersom det er det du vil.

[Anonym bruker]

Ein ting er at det kan vere greit i åpningsfasen å ha selskap. Men eg trur ikkje eg kunne brydd meg mindre med kven som var der då eg trøkka ut ungen;)

 

Kunne glatt ha klart heile greia utan selskap, gjorde det egentlig også. Men det er meg, hadde ikkje verken stort behov eller stor lyst til å ha noken der:) Hadde meir enn nok med meg sjølv og det som skjedde i og med kroppen min:)

[Trulte76]

jeg fødde ikke akkurat alene, men nesten på en måte.

 

Jeg ble satt igang med begge mine pga svangerskapdiabetes.

 

BF ventet hjemme til noe skulle skje. For det kunne jo i værste fall ta dager før det skjedde noe..så han var hjemme.

 

Men jeg hadde da kjappe fødsler da så når jeg da følte det var på tide å ringe han, så hadde jeg ikke lenge igjenn (jeg selv trudde flere timer igjenn

Så med nr 1 ble han med en liten time, og med nr to en halvtime

 

Så han var igrunn der bare for å få være der når barnet ble født rett og slett..slapp billig unna han hehe..

 

Så jeg hadde klart godt å fødd alene også. Så det vil du helt sikkert greie fint Har jo JM der og barnepleier under fødselen. SÅ det går så bra så