redd for å ikke bli glad i minsten:(

[kua kalva,drektig igjen]

hele graviditeten ble absolutt ikke slik jeg håpet på-

spydd å styrt fra dag 1 omtrent,nå er kvalmen stort sett borte, spyr i alle fall ikke mer.

har vært sykemeldt sidn begynnelsen av januar.

har hatt blødninger, og er til legen hver 14 dag for å måle livmorhalsen, går på bricanyl siden det er fare for prematur fødsel, så jeg er sengeliggende.

men det er jo ikke en jævla sjel innom og hilser på, de vennene jeg trodde jeg hadde har jeg ikke hørt ett kvekk fra på leeeenge, har datteren min hjemme på dagen, og vi koser oss, men kjenner jeg ikke klarer og være en så god mamma som jeg vanligvis er, jeg er mye irritabel, er jo alene nesten hele dagen jo, mannen er det ikke mye hjelp og få hos, å han forlanger samme som før omtrent, jeg kjenner bare at jeg er sååå lei, gråter mye for tiden, jeg er rett og slett utslitt, og jeg er så redd, redd for alt nå, at babyen skal komme for tidlig, at det skal gå helt galt, at jeg skal miste babyen min, jeg er redd jeg ikke vill bli glad i den, er redd for at jeg kansje kommer til og gi den skylden for at ting er som de er nå.....at de er dennes skyld at jeg ikke klarer og være den mammaen jeg vanligvis er for min datter

det ble veldig rotete dette, men det er slik jeg har det nå, inni meg, godt og få det ut, å plis, dere som leser dette, ikke bare bry dere om rettskrivning, for det finnes ikke her:p

[Mor&barn]

Eller kanskje du blir mer glad i han (om mulig) fordi dette er noe dere går igjennom sammen?

 

[kua kalva,drektig igjen]

tja si det, hadde samme problemer sist, så dette blir siste gangen

[Monajenten]

Men hvis du hadde samme problemer sist, så vet jo du at du blir glad i h*n? :-)

 

Lykke til, det går nok bra:-)

 

Klem fra

[kua kalva,drektig igjen]

asså problemene med premature rier og slikt:) alt det andre er nytt.

er redd for at den nye vill prøve og ta plassen til hun jeg har, at alle skal glemme henne å bare prate om babyen.

 

[Mor&barn]

ikke at jeg har no erfaring med to, og vet babyer er spennende. MEN er jeg på besøk til folk som har en fra før av og så får h*n minst like mye oppmerksomhet

 

Tr

[Gjest]

jeg har det ikke like ille som deg, men har fryktelig mange flere plager denne gangen enn det jeg hadde med snuppa..

Tenkte mye på det når vi diskuterte om vi skulle prøve på en til faktisk, var redd jeg ikke skulle bli like glad i den nye babyen, at jeg skulle gjøre stor forskjell på snuppa og den nye osv.

Men etter at jeg ble gravid og fikk alle plagene har jeg vært sikker på at jeg elsker denne lille like mye som snuppa mi! Er så utrolig redd for å miste denne gangen og det hadde jeg jo ikke vært om jeg ikke var knyttet til den lille.

UTROLIG slitsomt å være så dårlig ja, blir antagelig sykemeldt ut svangerskapet også men til slutt er det jo veeeel verdt det!

Jeg tror det kommer til å falle like naturlig denne gangen som det gjorde sist, at man bare blir like glad i barna sine uansett og synes de er like fantastiske alle sammen

[alvefrøken]

ÅÅÅ stakkars deg....jeg føler med deg! Tror det er mange som føler AKKURAT slik, når svangerskapet blir så strevsomt, og en har barn fra før.

 

 

Hold ut, og prøv å gjør så godt du kan.. Lykke til:)

 

Husk at småbarn har mye omsorg for mor, når du er litt syk.

[Gjest]

Er normalt å ha sånne tanker, og man har jo ofte dårlig samvittighet for eldre søsken. Men jeg er rimelig sikker på at du kommer til å bli like glad i minsten.

 

Jeg har 2 år mellom mine gutter, og elsker de like høyt begge to.