redd for å ikke bli glad i minsten:(

[kua kalva,drektig igjen]

hele graviditeten ble absolutt ikke slik jeg håpet på-

spydd å styrt fra dag 1 omtrent,nå er kvalmen stort sett borte, spyr i alle fall ikke mer.

har vært sykemeldt sidn begynnelsen av januar.

har hatt blødninger, og er til legen hver 14 dag for å måle livmorhalsen, går på bricanyl siden det er fare for prematur fødsel, så jeg er sengeliggende.

men det er jo ikke en jævla sjel innom og hilser på, de vennene jeg trodde jeg hadde har jeg ikke hørt ett kvekk fra på leeeenge, har datteren min hjemme på dagen, og vi koser oss, men kjenner jeg ikke klarer og være en så god mamma som jeg vanligvis er, jeg er mye irritabel, er jo alene nesten hele dagen jo, mannen er det ikke mye hjelp og få hos, å han forlanger samme som før omtrent, jeg kjenner bare at jeg er sååå lei, gråter mye for tiden, jeg er rett og slett utslitt, og jeg er så redd, redd for alt nå, at babyen skal komme for tidlig, at det skal gå helt galt, at jeg skal miste babyen min, jeg er redd jeg ikke vill bli glad i den, er redd for at jeg kansje kommer til og gi den skylden for at ting er som de er nå.....

det ble veldig rotete dette, men det er slik jeg har det nå, inni meg, godt og få det ut, å plis, dere som leser dette, ikke bare bry dere om rettskrivning, for det finnes ikke her:p

[elin og gutta;)]

forstår godt de tankene. det er slitsomt å bare være syk.

på sykehusets fødeavdeling her finnes det jordmødre og sykepleiere som er veldig flinke til å hjelpe foreldre å bearbeide de vonde tankene. både før og etter fødsel. du kan snakke med jordmoren om dette,og kanskje hun kan hjelpe deg å få kontakt evt. min venninne slet etter en traumatisk fødsel og fikk god hjelp i etterkant. de hadde tid til å la henne gråte og gråte i timesvis uten å "hive" henne ut. timens lengde er avhengig av hvor lang du trenger den.

masse lykke til. når engelen er ute elsker du h*n like høyt... det er lov å være litt sliten og deprimert og ensom.

god bedring-klem!!!!

[maria isabell]

er alene på dagen/kvelden med en hyper 1 åring, har eksamen, har vert på sykehus for truende fødsel,er sur med min kjære mann,skal liksom være nygift,men vi har det så travelt og er så bekymret for babyne i magen,da blir det krangling osv...ikke gøy,forstår hvordan da har det,mangen tanker som dukker opp...hvilken uker er du i nå? bare holdt ut til over uke 28,da overlever 95 prosent...kanskje du blir litt mindre bekymret etter uke 28?

[lin76]

Kjære deg

Uff, så leit å høyra at du kjenner deg så aleine og sliten!

Er klar over at dette kjem til å høyra ut som ei dårleg bortforklaring, men eg LOVAR deg at du kjem til å bli glad i den lille når han/ho kjem. Det er jo ingen som er "skyld i" at du har det så vondt akkurat nå, det er bare sånn det dessverre blei. Og det kjem til å gå over, garantert. Det er liksom ikkje så lett å tenka sånn når ein er supersliten og redd slik du er no, men eg er sikker på at ting kjem til å gå bra, og at når du kjem litt ovanpå, så vil du tenka mest på den fantastiske sonen/dottera du har fått, ikkje på kor slitsamt det var å få han/ho. Kanskje vil du til og med bli ekstra glad i den lille fordi du var så usikker i forkant?

Prøv om du kan forklara litt for jordmor/lege og for mannen din kor sliten du er, og send ein sms til venner/familie som bur i nærheten og be om besøk. Det er lov å be om ting, ikkje flaut!

Stor klem og masse solskinn til deg!