Er vi bedre enn våre foreldre?

[BizziBee]

Eller mer spesifikt, hvordan kommer våre barn til å preges av denne generasjonen mødre og fedre?

 

Gubben og jeg jobber intenst for at de skal klare seg og bli kompetente, lykkelige og sosiale troll (og ikke etter innfallsmetoden, som min mor brukte).

Vi har en generasjon med fedre som er ikke bare er fysisk til stede, men også er emosjonelt til stede for barna sine. Mødre som har vært utearbeidene og ser på oppgaven som å bli mor som et prosjekt som skal mestres til 100%. Vi er bevisste og engasjerte og Våger å Være Foreldre.

 

Så kommer vi til å lykkes bedre enn våre mødre og fedre?

 

[KaMa]

Vi? Hvem er "vi"?

Så vidt meg bekjent er det fremdeles ganske mange inkompetente idioter som reproduserer seg. Akkurat som i de tidligere generasjoner. Og på samme måte som det faktisk fantes oppegående folk som fikk barn for 30-40 år siden, er det oppegående folk som får barn i dag også.

Man kan håpe på at den kunnskapen som er så tilgjengelig for folk flest nå, kan utgjøre en viss forskjell når det kommer til å oppdra barn, men jeg er ikke særlig optimistisk.

[aanonym]

Selvsagt er vi bedre enn våre foreldre. De gjorde jo alt mulig merkelig: Gav oss mat og kumelk og sluttet å amme etter 3-4 mnd, lot oss få ha gåstol, lot oss sitte løse i bilene, lot oss leke ute, uten at de til enhver tid visste hvor vi var hen osv...

[Lektor Doppler med tillegg]

Fordi om mora di var hore og faren din hadde drekki seg ihjel så er det ikke sikkert at alle familier var som din. Eller er som din nå. Tenk det.

[danieI]

jeg vet jeg er bedre enn den ene foreldren min

[Dante]

Jeg tror ikke vi kommer til å lykkes bedre enn våre foreldre. Barn som vokser opp i dag vet ikke hva det vil si å måtte jobbe for ting. De fleste er vant til å få det meste rett opp i hendene. Dessverre.

[BizziBee]

Joda KaMa, idioter formerer seg de også.

Men for oss som faktisk gjør et ærlig forsøk; har vi et bedre utgangspunkt? Det handler om mer enn bare kunnskap. Vi (les: mange) er tilstede for barna våre på et helt annet nivå enn foreldrene våre var. Faren min var oppegående han. Han var bare aldri hjemme.

 

 

 

 

 

[prekæs]

Jeg tipper at i de fleste tilfeller blir man ganske lik sine foreldre som foreldre. Da man er helt ung og har små barn tenker man muligens ikke så mye på det. Etter jeg fikk store barn har jeg tenkt mye på hvor mye mine foreldre "er i meg". Greit nok. Jeg forstår dem bedre nå enn før. Fint det og, egentlig:)

[Lektor Doppler med tillegg]

Men det var min far. Han var tilgjengelig. Min mor også. Mer enn hva jeg er. Lykkes jeg bedre da? Eller dårligere? Og hvordan kan man måle det? Vi er alle barn av vår tid. Det preger oss.

[BizziBee]

Evt ikke? Ligger kanskje litt i kortene at av mine foreldre ikke er den beste inspirasjonskilden til barneoppdragelse ;-)

[Lektor Doppler med tillegg]

Og hva er kriteriet for å lykkes som forelder?

 

Jeg har en sønn med sosiale problemer, riktignok bedre nå enn tidligere men likvel. Så har jeg en med adhd og det som følger på der. Og så har jeg jaggu ei jente som er prematur.

 

Er jeg en mislykket forelder da? Ødelagt alle ungene mine?

[prekæs]

Det er trist å høre. Er sikkert ikke slik jeg sier bestandig. Men ofte, tror jeg.

[Lektor Doppler med tillegg]

Da er jo egentlig spørsmålet om du vil lykkes bedre.. ikke om hele verden lykkes bedre. For som jeg skrev lenger oppe. Familier er ulike. De var det for 35 år siden og de er det nå.

[BizziBee]

Tja, det gjenstår jo å se hvordan du klarer deg..

Men Hvordan kommer det til å prege barna våre? Jeg bare synser jeg Doppler, men mener du at det ikke har noen effekt for denne generasjonen at far er mer tilstede?

[Lektor Doppler med tillegg]

Men mange er jo også skilt fra sin far.. aldri vært så mange barn på flyttefot som nå.. mellom to hjem. Mange fedre jobber fortsatt mye. Mange fedre var tilgjengelig for 30 år siden også.

 

Det er vanskelig å si noe om samfunnet generelt ut fra en faktor som er så lite stabil. Men klart jeg har tro på familier hvor alle er tilgjengelige. Og menn er viktige i oppdragelsen, for å lære gutter til å bli menn, og for å være farsfigur for sin datter så hun ikke finner seg en eldre kjæreste som ikke er bra for henne.

[BizziBee]

Spørsmålet stilles jo selvfølgelig utfra egen erfaring, men også fordi jeg oppriktig tenker på det.

Med tilgang på så mye ressurser som vi har i dag, skulle vi jo i teorien klare dette "bedre". Eller?

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Hva mener du med ressurser? Bøker av Jesper Juul? Ammemantra til Gro? Penger? Informasjon?

 

Vi har en oppvoksende generasjon (jeg er lærer på vgs) som er vant med at pappa betaler. De har alt, de får alt. Pappa betaler. De jobber så mye for å tjene penger at det går ut over skolegang. Penger er deres mantra. Der tror jeg vi har et problem. Vi lager superkapitalistiske egositiske forbrukere som fortsetter der vi slapp. Vi kjøper og kjøper, for gøy.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vil tørre å påstå at jeg er en bedre foreldre en mine foreldre var for meg.

 

men den matrialistiske biten er en ukultur i samfunnet som vi alle burde tenke over.

 

også hurtigmaten som så utrolig mange ungdom og barn lever på.

 

[BizziBee]

Nå har ikke trollene begynt på skolen enda, så bær over med meg at jeg ikke har kommet på vgs-kunnskapsnivå enda.

 

Jeg havner vel kanskje litt i mellom jeg da.

 

I mine mamma-kretser snakker vi nettopp om dette med at vi fikk alt og at vi ikke vil gjøre samme "feil" med våre barn. Vi hadde mødre som ikke satte grenser, og fedre som var borte og kompenserte med gaver.

 

Ja, det er mye mine-/dine-/felles-/bonus-barn i tiden, men jeg opplever at det er et enormt fokus på å lykkes med barna. Og da ikke med hjelp av penger, men med tilstedeværelse. Litt tilbake til heimen liksom

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg hadde to barbiedokker. Normalen tror jeg var ca 8. Jeg hadde rause besteforeldre, men mine foreldre var strikte på ting. Mine barn har en del, men de får ikke bare for å få. Kjøper kun gaver når det er bursdag eller annen merkedag.

 

Klart vi vil lykkes med barna. Fordi man dømmes hardt dersom man ikke lykkes. Vi vet alle hva vi sier om ungen til naboen.

[Gjest]

.....tja.....senser jeg litt nazi her....."inkompetente idioter som fremdeles formerer seg".....en kjapp analyse av ditt teatralske bedrevitende vesen tilsier at foreldrene dine var totalt inkompetente eller snørrhovene bedrevitere sånn som deg.....du passer inn i et sånt lite steriliserings-diktatur der alle som ikke stryker sokkene sine ikke passer inn....barneoppdragelsen du fikk produserte ei berte som sitter å kveiler ut av seg fordommer uten sidestykke....så klart du er lærer.....og morra di hadde den jobben med å oppdra alle nabobarna....og klarte neppe å skåne deg for det forkastelige gnålet sitt.....

[Gjest]

den skulle være under kama sitt innlegg.....ikke doppler.....

[Gjest -<<-]

Jeg har veldig sansen for oppdragelsen til både mine foreldre og svigers, så nei - på individuelt basis tror jeg ikke vi er bedre enn våre foreldre.

 

Generasjonen tør jeg knapt uttale meg om.

[Gjest]

....all oppdragelse må settes i kontekst til det samfunnet man lever i......kan ikke sammenligne med andre generasjoner er min mening......jeg kjenner at jeg har skikkelig lyst til å nevne sykkelhjelmer....men jeg klarer å la være......

[Gjest]

Jeg tror vi (jeg) blir bedre på noen punkter, kanskje fordi jeg er oppsatt på å ikke skulle gjøre de samme feilene som mine egne foreldre.

 

Men så feiler jeg kanskje på helt andre punkter igjen...