The girl next door...

[Anonym bruker]

Det er meg det...

 

Det er hun som gutta føler seg komfertabel med, de føler de kan rape, prompe og snakke om andre damer. Ikke noe problemmer..

Hun vennina di er bare drittflott, jøss hun var ehhh brun hahaha, oi hun var veldried, hun vennina di, ja hun med det flotte ansiktet. Sjekk puppene/leggene/magen/ ansiktet/ håret på henne da..

Kan du ikke sette meg opp på en date med henne?

Kan jeg få bli med å levere i barehagen med deg, de damene der er jo bare råe!

Sjekka du ( til mannen min) den filmen, den mailen vi sendte til dere eller? DET var dame det..

 

Til meg er komplimentene i form du er ei flott vertinne, du har en flott/verdens beste personlighet! Andre sier skjønner ikke hvordan du kan ha fått så flotte barn *pause* altså med den mannen du har, rå latter ifra hele forsamlingen... (jada, jeg biter fra meg)

Når jeg har dollet meg opp og skal ut med disse folka kommer det, å du lukter så godt.

 

 

Greit nok, jeg er ikke Giselle, men jeg er jo ikke ugly Betty eller..

 

Alle mannfolka jeg kjenner er så himla komfertabel med meg, jeg er "the girl next door", men av og til vil jeg gjerne bli ansett som pen også.. Vel, om femti år så har jeg fortsatt en flott personlighet, mens alle de som er pene nå må finne på noe annet, men det trøster litt lite av og til..

 

[Anonym bruker]

Ja, og her var jeg bare hun som skrev uintressante innlegg som hverken fortjenner oppmuntring eller råd...

 

Great, skikkelig booster..

HI

[Anonym bruker]

??skjønner ikke hva du mener?? er du lei deg?

[Anonym bruker]

ehhh ja... ( og tydligvis litt grinete)

 

Det er faktisk vanskelig og ALLTID være hun med den flotte personlighet!!! Spesielt når ALLE mannlige venner mener det samme og føler at de bare MÅ si det til meg, men de med glede forteller om hvor mange fine/sexy/veldreide/pene venniner jeg har til mannen min foran meg, eller så bare spørr de om hun eller hun skal stikke innom for hun er tiltrekkende på den eller den måten..

 

Når folk snakker om meg så sier de å hun med det lange håret og den omgjennlige væremåten.. Thats me!

 

hva beskriver de deg som da NN over her, hun fine/sexy/veldreide/pene? i det tilfelle skjønner jeg godt at du ikke skjønner hvor jeg kommer fra..

 

Er det bare jeg som er type " the girl next door" her inne eller???

 

 

Hi

[Anonym bruker]

jeg vet ikke hvordan du har det, det må være kjipt! prøv å gjøre noen drastiske forandringer med deg selv, kanskje de får opp øya..

[Anonym bruker]

åja, nå skjønte jeg.. hehe, kanskje jeg blir snakka om som den som er litt treg i oppfattelsen..

 

jeg hadde nok også blitt såra. en som gikk i klassen min på barne- og ungdomsskolen var sånn som sikkert du føler deg. ho var (er sikkert enda) gjernnomgod og snill inntil benet!! var venn med alle gutta, men ble aldri no mer enn venn.pga at ho hadde noen ekstra kilo å dra på, (nå vet ikke jeg om du har det da..)

[Anonym bruker]

Så, om vi har noen ekstra kg å dra på, får vi iallefal ikke mannfolk jenter!

 

Skjønner hvordan du har det, har i perioder vert der selv...

men vet du, før noen andre kan få opp øynene for deg, må du få opp øynene for deg selv!

Det og være en god vertinne må jeg si er et fantastisk komplimang! men klart, du vill føle deg pen og, skjønner det kjempe godt!

Driver selv i skjønnhets bransjen, og har hatt en del "bli ny" kunder, heeelrlig når mannfolka kommer å hente det som kom inn som en grå mus og virkelig sperrer øynene opp og forteller henne hvor vakker hun er! Er virkelig den største gleden i jobben! Så det må være mitt råd til deg, finn en salong som tillbyr dette, da mener jeg full pakke, farge og stil, sminke hår og hud!

Du skal ikke miste deg selv, men fremmheve din egen naturlig skjønnhet som ALLE mennesker har! Koster litt, men verdt pengene... har du ikke råd, så les litt her og der på nett, finner gode tips overalt!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hmmm... så må du også huske på, at du er gift, vennene av mannen din er single og kanskje på desperaaat damejakt. Akkurat den greia har jeg vært med på hundrevis av ganger; venner som har kommet MASSE på besøk, når de har vært single, SPESIELT når jeg har hatt venninner på besøk, betroelser fra stupforelskede gutter, som fullstendig glemmer at de faktisk sitter og legger ut om denne fantastiske kvinnen til en som er kvinne selv... Og når de får seg en kjæreste, ser man dem plutselig nesten aldri... Sånn er det bare. Jeg regner med at mannen din ser på deg, på en litt annerledes måte, siden han er sammen med deg og har barn med deg. Men du kan jo prøve å "piffe" deg opp, om ikke annet for din egen del. Betroelsene fra guttevennene dine, kommer forhåpentlig til å fortsette. ;o)

[Anonym bruker]

He, he, vet du hva jeg fikk høre av en kompis av mannen min? Han kom veeeldig ofte på besøk, og hadde alltid et nytt "prosjekt" på gang. Alltid med utenlandske damer. Alltid like ivrig, og det ene prosjektet etter det andre gikk i dass. Engang ymtet jeg forsiktig, om at det kanskje ville være lettere å få et forhold til å fungere, hvis han prøvde å få seg en norsk kjæreste, de kunne være mere sammen o.s.v. Så sa han "men norske damer er så kjedelige, de har liksom ikke så mye stil". Uten å tenke et sekund over at han satt og sa dette til en norsk dame. Ha, ha! Nå er han forresten gift med en brasiliansk dame, og vi har ikke sett snurten av han på et års tid...

[Gjest]

Jeg forstår utrolig godt hvordan du har det, HI! Opp gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående, ja til og med nå, er jeg bestevenn med alle gutta.

Eller, bestevenn kan jeg ikke være, for da hadde nok ikke vedkommende servert følgende kommentar:

(Jeg sa et eller annet negativt om en jente han syntes var fin) og da svarte han: Er det ikke det alle damer sier om alle _fine_ damer?

Jeg kunne slått ham ned der og da!!!

 

Jeg vet at jeg ikke er noe modellemne; jeg er lav med et heeelt normalt utseende. Jeg er søt, ikke fin, og jeg forsvinner nok lett i mengden.

Samtidig vil jeg ikke endre stil, for selvtilliten min ville ikke tålt mer oppmerksomhet enn absolutt minimum. Men jeg drømmer jo selvsagt om å bli lagt merke til, og om å bli lagt ann på...

Når jeg er ute med kjæresten min, som er KJEKK, blir han lagt ann på konstant. Derfor synes jeg det er litt sårt at ingen legger ann på meg, selv om jeg selvsagt ikke vil noe vei med det. Tror nok det ville gjort kjæresten min stolt også, om andre menn hadde vist interesse for meg.

 

Nå vet jeg selvsagt at det er personligheten min både han og alle andre menn liker; jeg var ganske populær blant gutta før jeg "settled down", men da altså kun blant de som kjente meg. Ergo; de ble forelsket i meg pga personligheten min, sannsynligvis PÅ TROSS av utseendet mitt. Selv sier samboeren min at han la merke til at jeg var pen først ETTER at vi ble sammen. Hmmm.... takk!

 

Nå skal det sies at jeg i utgangspunktet er en veldig lykkelig jente; det er jo ikke alle forunt å vente barn med en herlig og omtenksom (om enn noe frittalende) mann. Men som et luksusproblem skulle jeg altså ønsket at noen kunne klapset meg på rumpa en gang iblant!

[Anonym bruker]

Så innerst inne lengter vi alle etter det vestlige kroppsideal.

 

Du trenger ikke mene noe som helst om hva som er best, personlighet eller utseende, alle bruker det som funker best for dem.

 

Folk med en vakker personlighet blir vakre mennesker, og de kan spre glede rundt seg. Og da blir de også vakre i seg selv.

 

I vestlig forstand er jeg ikke særlig vakker, men jeg har noen som syns at jeg er den vakreste i hele verden, og jeg har aldri hatt problem med å holde meg med beilere. At folk er komfortable i ditt selskap, skal du ta som et stort kompliment.

[Anonym bruker]

For mange år siden nå når jeg var 19 var jeg kjempeforelska i en gutt/mann som var en del eldre, vi festet sammen med han og kammeratene hans mye.

 

En dag sitter jeg og han og snakker og han har litt mye innabords, han forteller meg hvor fantastisk bestevenninna mi er (han var forelska i ho og greit nok det.) så forteller han meg hvor pen en annen venninne av meg er og så var det visst to andre jenter som var så pene.Men de var alle så vanskelig å prate med, det var nemmelig så vanskeligå prate med pene jenter.

 

Deretter lener han seg over bordet, smiler til meg (og mener at han har et flott komplemang til meg....) "Men du xxxx du er så lett å prate med."

 

"Jasså er jeg så stygg jeg da, siden det er vanskelig å prate med pene jenter, men så lett å prate med meg." svarte jeg med en lett latter (selv om jeg var helt knsut på innsiden der og da.)

 

Stakkars det "komplimentet" har han i mange år etterpå unnskyldt seg for. Han mente det jo ikke sånn bare var utrolig klønete med ord, og jeg ekspert i å dra hvert et kompliment til noe negativt.

 

Idag syntes vi alle det er fantastik morosomt da, både han og bestevenninna mi som han har vært sammen med i snart 10 år, jeg og mannen min.

 

Men jeg har nok hatt noen slike opplevelser i ungdomstiden. Da jeg alltid har vært en guttejente og gjerne fort blitt gode venner med gutta og derfor ikke lengre sett på som kjæreste matriale.

 

Men det er også akkurat disse kvalitetene med meg som fikk min mann til å falle for meg.

 

Så selv om det var litt surt når vi var unge å gikk ut og mine super feminine venninner fikk masse oppmerksomhet av gutter og jeg lite eller oppmerksomheten var mer at gutter ville jeg skulle presantere dem for venninnene mine.

Så er jeg glad idag, for at jeg aldri har prøvd å forandre hvem jeg er.

 

[Anonym bruker]

Verre å være sånn som meg da.. Som ikke er nemneverdig pen, ikke har utstråling, er sjenert og ikke er spesielt interessant som person..

 

Fant jo meg en mann til slutt da. Men det er vel kun fordi han var dopa hele tiden og sikkert ikke så meg slik jeg var/er.. hehe..

 

Så ble jeg gravid og han måtte slutte og dope seg, og da satt han i saksa!

[Anonym bruker]

Takk, det så deilgi å se at det ikke bare er jeg som er "the girl next door", for dere som lurer så er jeg faktisk tynn, ikke direkte stygg, men ikke påfallende pen eller (tydligvis da).

 

Har et godt ekteskap og er faktisk lykkelig. Mannen min blir lagt ann på titt og ofte for han er faktisk kjekk! ( WoW) Han er også typen som alle liker og damene enten hater eller henger langflate etter..

 

Er helt enig i hva du sier at dette er et luksusproblem i aller høyeste grad, det er bare at jeg er sååå himla lei av og være "verdens beste personlighet" med de fine venninene.. Skulle ønske at noen under 40 kunne synes at jeg var fin og faktisk komme med et annet kompliment.. Hadde antagligvis ikke klart å motta det ordentlig og bare ledd det vekk med at vedkommende måtte slutte å drikke, men men ..

 

Godt å se at man ikke er alene som midt immelom alt..

 

[Anonym bruker]

Når disse kameratene er på besøk, prøv følgende:

Kle deg naken når de snakker om andre!

Stå på hodet naken!

Kom inn i badekåpe og blott deg?

Snakk om andre, lekre menn, hann har baller, han!

Sjekk den rompa osv.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Heheheh, ja det hadde jo hjulpet verdigheten...

Det beste hadde jo vært å komme ut i stua sprut naken og få mindre bra komplimenter.. Må nok heller snakke litt om mannfolk tenker jeg..

 

Er ikke sikker på om jeg vil bruke en formue på å lage en et helt nytt image.. Jeg er jo egentlig fornøyd med det jeg har, bare litt sår for at ingen legger merke til det..

 

HI

[Gjest]

Ja, det er nok akkurat der poenget ligger, HI!

At VI er fornøyde med det vi har, men at det faktum at ingen andre ser ut til å verdsette det, gjør at vi til slutt begynner å stille spørsmål ved det selv.

 

Jeg er glad for at jeg ikke har en kjæreste som krever at jeg må sminke meg, ordne håret og ta på noe "fint" hver dag. Jeg går aldri med sminke, og blir nok nettopp derfor sett på som "ikke like pen" som andre i vår omgangskrets. Men de er jo alltid styla og pynta, så innerst inne tror jeg nok ikke at de er så mye penere enn meg; de er bare flinkere til å stasje seg opp.

Jeg vet jo at kjæresten min liker meg som akkurat den jeg er; så den personen vil jeg gjerne fortsette å være! Problemet ligger vel dermed følgelig i at _omverdenen_ legger så mye vekt på utseende, at jeg blir lurt til å tro at det betyr noe for _meg_.

Og innerst inne kommer jeg vel alltid til å være litt redd for at den fine samboeren min kanskje våkner opp og finner ut at han vil finne seg ei vakrere jente. Selv om intellektet mitt forteller meg at han er en intelligent og omtenksom fyr, som setter langt større pris på våre gode samtaler, enn akkurat det å stå og saumfare kroppen min med øynene...