Butterfly_Flip Skrevet 3. mai 2008 #1 Skrevet 3. mai 2008 Hvordan var samvittigheten deres etter på? Hvordan føltes det etterpå.?? Jeg er i et godt og stabilt forhold. Men jeg har en trang til å være litt fri... Er jeg helt unormal eller??? Vær så snill å svar saklig og seriøst....
Silja FullFres McQueen Skrevet 3. mai 2008 #2 Skrevet 3. mai 2008 Næh. Det ligger ikke i menneskets natur å være monogam, det er påtvunget. Den tiden jeg var utro (=P), så angret jeg de første gangene, dritdårlig samvittighet. Men så slutta jeg å bry meg på en måte, for jeg visste at det var han jeg var sammen med, jeg ville ha uansett. Det andre var bare sex. Så det så.
ragna Skrevet 3. mai 2008 #3 Skrevet 3. mai 2008 høøøøææææ?? dæven, skal si du står for det du sier brutalt -og bra
Silja FullFres McQueen Skrevet 3. mai 2008 #4 Skrevet 3. mai 2008 Æsj, det er jo sant... Er jo sånn JEG føler det..
ragna Skrevet 3. mai 2008 #5 Skrevet 3. mai 2008 ja, det var jo derfor jeg sa det var bra! det er ikke mange som tør å skrive så bunnløst ærlig her inne. og det står det stor respekt av enkelt og greit
-Hengebuksvinet- Skrevet 3. mai 2008 #7 Skrevet 3. mai 2008 Innrømte det dagen etter, og ble tilgitt. Hadde det ganske ok i ettertid, men følelsen etter utroskapen var helt grusom. Tror kanskje jeg reagerte like mye på at jeg hadde brutt mine egne idealer, som at jeg hadde sviktet han. Var senere utro mot to andre ekser, men da fikk jeg ikke like dårlig samvittighet. Hadde nok levd litt mer da, og var vel ikke helt klar for å slå meg til ro. Innrømte også da at jeg hadde vært utro, men var ikke så plaget av dårlig samvittighet. Utroskapen ble dessverre brukt mot meg i alle sammenhenger, i det siste av disse forholdene. Selv om vi ble enige om å satse seriøst, folte han hele tiden at det var jeg som måtte dra det tyngste lasset, pga mine tidligere synder. Bare tanken på å være utro mot min nåværende gjør meg kvalm. Vi har et supert forhold, og fungerer godt sammen som foreldre. Og han gir meg så mye på alle plan. Begge har tidligere erfaringer, men ingenting har kunnet måle seg med det jeg har sammen med han. Og jeg vet fra tidligere at utroskap ødelegger forholdet, så du bør ikke satse på utroskap om du ønsker et varig forhold med partneren. Uansett om du innrømmer det eller ei, spiser det av følelser, respekt og alt annet som er viktig i et forhold.
☆Anonymia☆ Skrevet 4. mai 2008 #8 Skrevet 4. mai 2008 hadde utrolig dårlig samvittighet EVIGLENGE...sa det tilslutt...
EinFrosk Skrevet 4. mai 2008 #9 Skrevet 4. mai 2008 Det er en grunn til at de fleste får dårlig samvittighet. Fordi det er ubeskrivelig vondt å bli bedratt på den måten. At den dårlige samvittigheten opphører vil jeg heller kalle en forsvarsmekanisme. Har vært sjelesørger for flere som har vært utro, og tankemønsteret er påfallende likt. Først dårlig samvittighet, så ansvarsfraskrivelse (jeg gjør dette fordi partneren min er sånn og sånn, nekter meg sånn og sånn osv.) og så distansering og fornektelse(dette påvirker ingen andre enn meg og den jeg har sex med). Utroskap er menneskelig og mange går glipp av mye ved å ikke tilgi, jeg er likevel dritt lei av alle "more power to you sister" kommentarene som popper opp når kvinner sier de ikke angrer. At de ikke angrer betyr bare at de er så selvsentrerte at de ikke klarer å se å partneren sin. En avtale er en avtale, og om en har behov for andre vilkår bør en respektere partneren nok til å være ærlig om det. Når det er sagt synes jeg ikke folk skal gå rundt og "banke seg selv opp" over gammelt utroskap. Spist er spist, og så lenge en er forsynt, er det ikke bra for noen å kverne på det.
Gjest Skrevet 4. mai 2008 #10 Skrevet 4. mai 2008 Var utro mot den siste xen min, føørste gangen var rett etter at vi var blitt sammen, angra fælt og sa det dagen etter( da han kom hjem fra tur) ble tilgitt. Andre gangen var med min nåværende samboer, holdt vel på i to uker før jeg fant ut at mini ble til første dagen vi var sammen, så da sa jeg til daværende sambo at jeg gjor det slutt, og etter masse mas hvorfor. ( og jeg er 100% sikker på hvem som er faren til mini, hadde ikke sex med daværende sambo den mnd) Angrer ikke på at jeg var utro andre gangen, har det 1000 ganger bedre nå, og det tror jeg xen og har, virker slik fra "ryktene" ihvertfall:)
hamsterdansen Skrevet 4. mai 2008 #11 Skrevet 4. mai 2008 Første gang jeg var utro fikk jeg dårlig samvittighet rett etterpå. Men sa ingenting. Det ga seg fort. Da hadde vi vært sammen i nesten 2 år, var utro en gang til en gang senere med samme fyren som første gang. Da ga jeg meg fordi jeg nesten ble tatt. ikke pga. dårlig samvittighet. Var ikke noe galt i forholdet til meg og kjæresten min, jeg elsket han jo og sånt, men. Ville vel bare ha et eventyr. Var utro mot samme fyren nå for litt siden, følte ingenting. Bare at jeg ville gjøre det igjen. Nå er det slutt. Det siste sidespranget viste meg bare at vi ikke var "ment to be" siden jeg følte det sånn. Tror det er noe galt med meg. Blir lenge til jeg skal i noe forhold. Dette var min første kjæreste og vi har et barn sammen, mulig noe skurret hele tiden. Det er ikke godt å si egentlig. Er for ung og uvitende til å kunne definere dette selv. Skammer meg over at jeg er en person som kaster dritt på forhold på denne måten. Håper jeg kommer i et forhold der bare tanken på at jeg skal ha meg med noen andre er rar og unaturlig. Det er vel sånn et skikkelig forhold er? Vet ikke jeg.. - Passe ung jente -
The most famous Ludder Skrevet 4. mai 2008 #12 Skrevet 4. mai 2008 Samvittighet er bare et meningsløst ord, mennesker som har satt ord på en kjemisk reaksjon som skjer pga frykt, ikke noe annet. Denne kjemiske reaksjonen kom hos meg innimellom, men jeg klarte å styre vekk fra den. Jeg bruker ikke livet på meningsløse følelser :-) Alle gjør det de må gjøre (de bør ihvertfall) for å være lykkelig (tilfredsstilt), det er livets gang.
Gjest Skrevet 4. mai 2008 #13 Skrevet 4. mai 2008 Er du glad i barnet ditt luderet? Kjerlighet er også bare en "meningsløs" kjemisk reaksjon..
The most famous Ludder Skrevet 4. mai 2008 #14 Skrevet 4. mai 2008 Nei, kjærlighet er en kjemisk reaksjon med mening :-) To forskjellige ting, lille spurv...
The most famous Ludder Skrevet 4. mai 2008 #15 Skrevet 4. mai 2008 Og ja, jeg er glad i barnet mitt. Selvfølgelig. Morsinnstinket er det viktigste innstinktet i hele verden.
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2008 #16 Skrevet 4. mai 2008 Jeg omgåes bare utro damer, så for min del er det helt ok:-) jeg nyter hvert sekund uansett!!! utro eller ikke!! Er bare å høvle over den du velger ut det, så blir du snart vant til det du også:-) Dette med å love biort kjønnsorganet til en og saamme person resten av livet er for kjedelig uansett og burde vært forbud mot:-) leve polygamiet!!!!!
najs Skrevet 5. mai 2008 #17 Skrevet 5. mai 2008 Jeg var utro mot eksen min og det ødelade nervene mine totalt. Jeg tror jeg ønsket å bli oppdaget til slutt for jeg ble slurvete. Jeg og eksen var aldri ment for hverandre, tror det var grunnen. Min nåværende mann kunne jeg aldri i livet vært utro mot. Tenk å såre han jeg elsker mest i hele verden. Får helt vondt inne i meg når jeg tenker på at jeg skulle risikere mannen i mitt liv - no way!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå