Oisann, andre ultrahormonelle her? :)

[Katsi]

Er 5 uker på vei og trodde egentlig ikke at jeg var hormonell i det hele tatt, men der tok jeg feil gitt! Var ute blant venner med 3 åringen som er i sin verste trassalder og prøvde tålmodig å korrigere ham når han var ulydig. Enden på visa var at jeg begynte å grine i strie strømmer! Mannen min var like overrasket som meg, spurte forsiktig : tror du at det kan være hormoner? Ganske flaut egentlig, alle så jo det, men ingen hvet at jeg er gravid. De tror sikkert jeg sliter skikkelig nå

Andre som har det slik også?

[Gjest Tale30]

Huff da

 

Jeg er faktisk ikke direkte hormonell, i alle fall ikke enda (5+6).

 

Men jeg har en venninne som nettopp har født. Hun forteller at hun gråt på bussen hver dag hjem fra jobb de første tolv ukene

 

Vennene dine vil jo heldigvis forstå det når de får vite om at du er gravid da Selv har jeg fortalt det til mine nærmeste venninner. Det vil spare meg for en rekke misforståelser mht fester, humør, kaffebesøk osv. Samtidig så danner de en ring rundt meg og finner på forklaringer til mer perifere venner. Dersom det skulle gå galt så syns jeg at det er fint at de nærmeste vet om hva som har skjedd.

 

Håper humøret bir bedre da Også kan man jo tenke på at hormoner tross alt er tegn på noe bra, at det skjer ting i kroppen

[November nurk, i Desember]

hei der.

jeg er ikke meg selv. 8+5

her om dagen satt jeg, å gråt mine salteste tårer pga noe så tåplig som, at det gikk opp for meg, at jeg ikke får hoppet i fallskjerm over vegas, når vi skal dit i sommer.

skal vel egentlig, bare være glad hvis jeg er i form, til å dra.

 

Og i går, når jeg fortalte nyheten til søstra mi.

 

tenker for meg selv, hvorfor klarer du ikke stoppe. nå er du patetisk!!

[HH72]

Hottie mummy, jeg må innrømme at jeg sitter her og skratter høyt av deg. Har ikke akkurat tenkt på det som en tragedie hvis jeg ikke får hoppet i fallskjerm over Vegas noen gang. Ikke vondt ment fra min side, altså, det var bare så utrolig søtt............

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Hehe, jeg kjenner meg igjen Så den dærre reklamen til kvikk lunsj, hvor de maler skilter og lager ski løype og alt sånn, å satte i å grine, tenk så søte de er som er så snille hulka jdeg fram, sambo holdt på å le seg ihjel Jeg også selvfølgelig, etterpå... Aldri sett for meg at jeg skulle bli sånn! I tillegg blir jeg kjempesint, eksploderer rett og slett for småting Var jo ikke sånn sist gang... Ingenting som er likt forige gang, så alt er liksom nytt her! Kan jo ikke annet enn å le da, fantastisk å se hva ett lite knøtt kan gjøre med oss fra første stund syntes jeg

[Emo girl]

kjenner meg så igjen!

griner av alt og ingenting og blir kjempelett irritert.

uff... slitsomt, men hormoner er jo en bra ting når en er gravid, så prøver å fokusere på det.

 

jeg holder meg unna sosiale sammenkomster for tiden, er jo ikke meg selv i det hele tatt.

[lisasmurf med 2 herlige små]

Jeg er også skikkelig sippeguri for tida. Jeg grein etter at jeg kom hjem fra jobb her en dag. Satte meg på scooteren og så trilla tårene bare. kan våkne opp av drømmer og grine. Og i går begynte jeg jaggu å grine når jeg hørte på DDE- E6 sangen. hehe... måtte slå av radioen!

 

Ellers er jeg litt glefsete. Stakkars samboer'n min. Imorra skal jeg på jobb etter å ha vært sykmeldt noen uker, og jeg er spent på hvordan det blir i forhold til alle disse følelsene på ville veier. Jobber i barnehage og jeg er redd for at noen skal få unødvendig mye kjeft. hehe..

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Jeg gråt over 1. mai toget..sååå rørende..hehe. Og så har jeg ganske kort lunte og blir fort irritert og glefser litt på bestevenninene mine til og med...håper de forstår at det bare er hormoner!!

[lykkelig78]

Valpen min er snart 7 mnd, og første gangen han klarte å løfte beinet for å tisse gråt jeg... stolt "mamma".....

[Gjest Mammamoms]

Jeg kan jo ikke la være å le litt når jeg leser gjennom disse innleggene. Det er jo flott at vi ser det "hormonelle" i de tåredryppende stundene våre. Jeg så gjennom "Jordmødrene" nå for bare noen dager siden, og da trillet tårene stadig vekk. Kanskje ikke det rareste å gråte av, men hjelpe meg så berørt jeg ble av mange av fødslene!

 

Jeg har også opplevd det å komme hjem fra jobb, være så sliten at jeg bare gråter. Da er det godt å ha en snill mann med en god omfavnelse! :-)

[Mammantiltigerogentil]

Jeg kikket gjennom navnelisten min nå ikveld og sjekket betydningen av navnene på nett. Sippet og gråt mens jeg skrev de ned... Uff, hormoner sier jeg bare

[3små-snart4barnsmor]

11 uker på vei.. og har i flere uker begynnt å skrike store tårer så fort jeg ser noe trist på tv.

Men det trenger ikke være noe trist heller.. her om dagen så såg jeg på Sykehuset eller hva den serien heter. Så var den en som fikk barn og i det hun fikk barnet lagt på magen sin så begynnte jeg stoooooor grine.. :D

Kjæresten min stor flira åt meg selvsagt og lurte på hvorfor jeg grina.

Og ikke klarte jeg og slute heller. Gikk ut fra stua for å tork tårene og skulle inn i stua igjen og så satte jeg igang å skrike enda mer.. hahaha..

 

Såg bare det; når hun fikk barnet på sin mage, så fikk jeg den følelsen jeg selv fikk i meg når jeg fått mine to barn lagt sånn på meg etter jeg fått dem. Sånn skikkelig fin følelse. Hehe..høres helt dumt ut.. men jeg satt da der å stor grina.