ehhh! han er mer glad i hunden vår en gutten vår!!!!

[Anonym bruker]

herregud! er det mulig?

Jeg har tenkt å spurte han mange ganger, bare sånn rett ut. Men har rett og slett ikke turt for jeg var redd hva svaret ble, å joda, i dag spurte jeg; " hvem er du mest glad i av hunden og Sindre?" han sa ikke ett ord, men så spurte jeg igjen, og la til " du er mest glad i hunden du???" så NIKKA han!!! jag sprang ut og var redd og sint på samme tid. hva hadde dere tenkt om mannen deres mente noe sånn?

[Anonym bruker]

For det første: Jeg hadde aldri fått barn med en som var så tulling.

For det andre: Jeg hadde pakket mine og babyens saker og flytta. Tatt med meg hunden og. Så fikk taperen sitte der aleine.

[Aibell]

Er babyen relativt fersk? En del menn sliter med å forholde seg til små barn. De skjønner ikke babyer i det hele tatt.

Du har hatt en forhold til barnet lenge sammenlignet med ham. Men for all del, en særdeles lite sympatisk holdning! Han burde strengt tatt løyet...

[Anonym bruker]

han er snart 2,5 mnd. men jo har hørt om mange mannfolk som ikke knytter seg til babyen før etter en stund. ja det var jo dt jeg håpet påat han skulle gjør: løyet! men neida, på en måte bra han er ærlig da, men det går grenser!

[Anonym bruker]

Jeg følte meg ikke så knyttet til mitt barn de første mnd, men da jeg begynte å få kontakt med henne ble det andre boller! Det å si til kjæresten sin at man er mer glad i hunden sin er en smule tragi-komisk. skyt hunden (tuller litt)

[Økologisk_knekkebrød]

Ikke vær sint på mannen da, det er ikke hans feil at han føler det sånn. Bare vær glad for at han er ærlig nok til å innrømme det! Det er sikkert ikke lett for ham heller at han føler det slik. Han kommer nok til å bli veldig glad i babyen etterhvert når han får mer kontakt med gutten!

 

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det mulig. Hvor lenge har han hatt hunden? Sikkert hatt god tid til å bli kjent og utvikle sterke bånd. Etter hvert vil båndene til gutten deres bli sterkere og han vil bli like glad og enda gladere i han. Eller tror kanskje følelsene han har for hunden er annerledes enn de han vil utvikle for sønnen.

 

Vi har også hund (som jeg akkurat nå ikke har noe til overs for, stakkar!), men som mannen min elsker. Vi har en 4 mnd gammel jente, og til å begynne med var det alltid hunden som fikk oppmerksomhet når han kom hjem fra jobb, men nå blir det mere og mere jenta vår.

 

Syns foresten i utgangspunktet at det er idiotisk å sammenligne følelsene for en hund og et barn. De er to forskjellige ting. Se på de som uavhengige og la følelsene hans få utvikle seg for sønnen naturlig, og la han ha sin kjærlighet til hunden i fred!