Nickie_og_GuttaBoyZ Skrevet 2. mai 2008 #1 Skrevet 2. mai 2008 Jeg har en sønn på 4 måneder. han er veldig langt fremme både fysisk og følelsesmessigt. han utviklet fremmedfrykt allerede ved 3 mnds alder. jeg knuger meg til det at han enda er en liten baby, jeg føler han er det, og jeg vil trøste han når han gråter. samboeren min mener jeg overdriver. de kveldene han ikke klarer å sovne av seg selv, synes samboeren min han skal få gråte litt. at han godt kan ligge 3 minutter alene å grine, men jeg får vondt langt inni hjerterota.... sambo tar han opp og bysser og bysser etter 3 minutter, og sovner han, legger han han ned. hvis han da våkner og hyler, synes sambo han skal ligge litt.... eller hvis han bare prater og ikke klarer å finne roen når han bysser hvem har rett? meg som mener han enda er liten og trenger nærhet og trygghet, eller pappa som tror han er såpass smart at gutten forstår at når han gråter kommer mamma løpende?
Gjest Skrevet 2. mai 2008 #2 Skrevet 2. mai 2008 Du har rett i mine øyne! En baby på 4 mnd er ikke utspekulert - uansett!!
Gjest Skrevet 2. mai 2008 #3 Skrevet 2. mai 2008 Jeg er helt på din side, mine barn har aldri grått alene, og gjør det ikke ennå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå