Gå til innhold

Da var begravelsen over......


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og jeg har det mildt sagt jævlig...

Jeg satt ikke sammen med familien, det gjorde den "nye", ho blei å nevnt i forbinnelse med opplesning av bånda på blimstene, det var utrolig vondt. Ungene blei heller ikke nevnt. Jeg og mine støttepersoner og ungene satt på galleriet. Så fik de små følge med på alt som skjedde... Jeg gråt mye i kirka, og på en måte så var det godt. Men da vi skulle gå ut, så bar jeg snuppa, og det ho da sier får meg til å knekke fullstendig: Jeg vil til far(han som er død) Jeg klemmer snuppa inntil meg og hulker...da begynner ho å å grine... Det var så vondt, så vondt...

På kirkegården gikk det greit, det kom mange fra hans fam å tok emg i hånda å sa at de hadde tenkt mye på meg i dag, og de syns det var utrolig tøft gjort av meg å stille i kirka, og vise følelser, de så at jeg sleit veldig. Og det var på en måte godt, at de kom å sa det..... Jeg viste min siste respekt til pappaen til min x, og det var godt....

Jeg og ungene var på grava etterpå å kikka, de plukka blomster å la på, og det var godt å se de ta det så greit...

Men jeg får vel en reaksjon i kveld, emn heldigvis så kommer det ei venninne hit....

 

Blei litt rotete og langt, men måtte bare få det ut....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei masræva!

 

Vil bare si kondolerer!

Alltid tungt å ta farvel med noen man er glad i!

Reagerer bare litt på at du og barna satt langt unna familien. Selv om x'n din har funnet ny dame, så er jo dere likevel en del av hans familie. Barna er jo barnebarn av avdøde. Har ikke barna kontakt med sin far?

 

Stor klem :)

Skrevet

Jeg er ikke en del av familien lengre, det har jeg fått bekrefta... De har bare vært sammen i 3-4 mnd, den tiden vi har vært separert, og det var desverre hans valg at han ikek ville ha noe ansvar for ungene i dag.....

Skrevet

Beklager at jeg ikke har fått med meg hele historien, men det siste jeg leste var at mannen hadde ny dame og var særdeles lite hyggelig med deg. Hva har skjedd? Hvorfor døde han??

 

Grin alt du må grine. Det du holder inne tar mer krefter enn det du slipper ut.

Skrevet

Min xsvigerfar døde av kreft for en uke siden..... Og jeg hadde vært i famillien i 7 år, og plutselig bare blitt skuffa ut av familien, alle er visst i mot meg, for det er tydelig min feil at ekteskapet gikk til helvete....

Men men..... er vel sikekrt bare sånn det skal være....

Skrevet

Ok, da trenger du en Do-over. Nytt liv, ny mann, ny familie. Alt til hver sin tid.

Skrevet

Ja, må bare blir ferdig med hus salg og et helvete der.....

Skrevet

Det kommer til å være over på et punkt. Bare si det til deg selv hver gang du får en knekk. Det kommer til å være over, livet ditt kommer til å bli mye, mye bedre, og hele situasjonen vil virke som et fjernt mareritt du hadde en gang for lenge siden.

 

Det er bra at du får sjansen på et nytt, lykkeligere liv og ekteskap (om du vil). Han som du er kvitt nå (og tenk på det som at du har gått ned 85-100 kg idiot-vekt) var ikke noe å spare på. Familien hans og den nye dama fortjener ham. La dem slite med tullingen. Du forholder deg til samvær og ikke noe annet.

Skrevet

Jeg prøver hver dag, men ikke like lett bestandig.... Men jeg har bestemt meg for at jeg og ungene faktisk fortjener noe bedre en de folka der.... Jeg har kjempe god kontakt med ene søstra der, ho har hjulpet meg mye nå i sorgen etter xsvigerfar, og ho kommer jeg til å ha kontakt med for bestandig, ho er bare så god :)

Så nå har jeg egentlig bestemt meg for å gi klar beskjed til dama til xen at han har vært utro mot ho, og jeg skal gå videre....

Skrevet

Skjønner at du vil fortelle det til henne. Men det straffer seg bare for deg. Hold deg for god for det uansett hvor mye han har såret deg. Det er ikke sikkert at hun vil høre på deg uansett. La dem leve sitt liv, så starter du et nytt for deg og ungene.

 

Skjønner at dette ikke er lett for deg. Men reagerer skikkelig på at han ikke ville ha ungene sammen med seg under begravelsene. Det er jo tross alt hans barn og deres bestefar som er gått bort...

Skrevet

Trist å høre masræva...

 

Forstår godt at du syns det er vanskelig å plutselig ikke være i "familien" hvis du skjønner men blir holdt litt utanfor. Men slik bli det dessverre ofte i skilsmisse saker, andre vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til tidligere partnere av sin slektning og trekker seg derfor helt unna.

 

Men forstår muligens x'en at han ikke orket å passe på barna i kirken, kansje han har mer en nok med seg selv å håndtere sorgen sin og satt vel pris på at du hjalp han i en vanskelig tid og var der for barna deres. Håper ihvertfall han gjorde det...

 

Syns at du godt kan fortelle den nye dama hvilken drittsekk av en mann hun har funnet seg ;) Men kansje avvente litt og latt x'en få sørget litt over sin far først. Selvom man blir behandlet råttent så betyr det ikke at man ikke kan vise litt hensyn når han nettopp har mistet sin far. Be the bigger person ;)

 

Ellers så håper jeg virkelig at du snart går videre i avslutningsfasen av skilsmisse prosessen, siden denne mannen er jo ikke akkurat bra for deg når han kan behandle deg slik som han har gjort. Og håper at du om noen år kan se tilbake og være glad for at ha gått videre med livet ditt og at disse tøffe tidene bare blir til et svakt minne.

 

*KLEM*

 

 

Skrevet

Har ikke fått med meg hele historien skjønner jeg...

Hva døde han av?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...