Dere med førstemann som sov lite og var urolig, hvordan ble nr to??

[supermummy]

Har angst for at nestemann skal bli like urolig som førstemann....

[Gjest]

Ja, mye av det samme... :-S

[jentebanden]

Storesøster har alltid vært et mareritt noå det gjelder osving. Skal ikke legge seg, våken ørten ganger pr natt etc. Lillesøster legger seg greit, sover mye bedre om natta, men sover ikke mer av den grunn. Tror hun blir mer uthvilt når hun sover så godt, for halv 6 er det morgen. Vet ikke hva som er best og verst jeg...

[S.J.E.F.E.N]

samme med begge! Er derfor jeg ikke er så veldig glad i babytia koser meg mye mer fra de blir 1 år ca....Skulle vært minst 2års permisjon slik at vi fikk litt av deg koslige tiden også ikke bare den slitsomme!

[Gjest]

Jeg har også tenkt mye på det der. Tassen her var litt vanskelig i begynnelsen. De første mnd så sov han mer på dagen enn natta. Så det var en periode hvor jeg la meg når gubben gikk på jobb for da sovnet han.

 

Men etter at det gikk over har han egentlig vært en drøm å ha med å gjøre nåe det gjelder soving. Vi har heldighvis aldri måtte stå opp kl 7 og sånn. Her er det heller rundt kl 9 og våkner han halv 8 - 8 så syntes jeg nesten det er tidlig.. hehe.

 

Uansett er veldig redd for at nr to vi venter nå vil være helt motsatt. Kanskje det ikke blir noe problem i begynnelsen, også blir det bare tull etter det. Siden han vi har nå er veldig flink å sove, og faktisk glad i å sove så håper jeg neste mann blir sånn også.

[alvis]

Her blev det som natt og dag:) Lillebror har sovet godt og mye siden han blev født. Han har vært kjempe lett å legge. Ikke noen byssing eller trilling med vogn. Han har vært veldig, veldig rolig. Nå er han blitt 7 mnd og begynt å bli litt mer kravstor dnår han er våken. Men han sover fortsatt bra både natt og dag. Han er helt annerledes enn storebroren sin:)

[kisso]

Min seksåring sov ikke skikkelig før han var 15mndr. Prøvde sovemedisin uten resultat, holdt på å gå på veggen. Lillesøster er en fryd i forhold, nå 8mndr sover som en stein enda hvertfall og det også på dagtid. Er sjelden sur og vanskelig. Men jeg tror det har mye med situasjonen rundt å gjøre. Denne gangen her har jeg stabil økonomisk situasjon, har hus og føler alt er mye tryggere på alle områder, barn merker alt mulig og det er en av tingene jeg tror kan ha påvirket at førstemann var såpass urolig.

[La Perla]

Minn eldste sov utrolig lite, var oppmerksomhetskrevende og "knirket" masse (skrek heldigvis ikke spåesielt mye).

 

Jeg hadde trodd neste skulle bli sånn også, så jeg fikk helt sjokk da det viste seg at hun var utrolig rolig. Hun bare sov og sov, og var hun våken, så kunne hun i prinsippet ligge i timesvis og bare smile for seg selv uten å tas opp (slev om vi slevfølgelig aldri lot henne ligge så lenge).

Hun gråt ALDRI, og da mener jeg ikke LITE, da mener jeg rett og slett aldri. Har aldri hverlet sett eller hørt om et så enkelt barn (jeg trodde faktisk en liten stund at hun kanskje var hjerneskadet, så rolig og blid var hun).

 

Så det er absolutt ikke at nummer to blir like urolig som nummer en.

 

 

(men så fikk jeg enda et barn, og han var sånn baby som den første - han bare trengte omtrent ikke søvn).

[MammaTil2]

Nr 1 sov omtrent ikke. 2 dupper på max 30min om dagen fra hun var nyfødt og måtte bysses i søvn hver kveld. (Og da gjerne et par timer uten at det kunne være en eneste forstyrrende lyd!). Begynte å legge seg greit i 2års-alderen, men ligger gjerne lenge våken om kveldene nå når hun er 7 år også.

 

Nr 2 var en drøm! Han ble lagt i vugga når det var tid for å sove, og dermed sovnet han. Slik er han forresten ennå. Nå er han 5 år, og hvis han sover på rom for seg selv tar det max 5min før han er i drømmeland. Vanligvis må vi skynde oss å si godnatt før han sovner :-)

[Gjest Sekretøsa]

Mine var som mammaTil2 sine, med unntak av at eldste legger seg greit nå, og har gjort det i 2 års tid, hun er 3år og 8 mnd nå, men kan fortsatt ligge og synge i senga en stund.

 

MEN, nå har ikke jeg samme far til mine to, og det kan ha mye og si det også.

[Gjest]

Hehe, her var de to eldste skikkelige sovere, mens han lillen sover minst mulig:) Bortsett fra en dupp på dagen, da kan han bare sove og sove og sove, som om han får det, for da blir han helt håpløs til kvelds:)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Har fire barn - med fire ulike søvnvaner:0)

Minstemann har heldigvis sovet natta gjennom siden vi kom hjem fra føden! Men det har ikke alle de andre gjort...

[Newton & Prinsessen på erten]

Eldste var en "high need baby" i følge en av legene. Han feilte stort sett det som var og feile og de første to årene var bare strev hva helsen hans angikk og han hylte, gråt og sutret særlig mye.

(Konstant hyling døgnet rundt de fire første mnd.)

 

Da lillemor kom hadde vi forberedt oss godt og vi var begge hjemme da jeg ikke var i form. Hun sov, sov, sov, sov og sov og våknet ikke for å kreve mat engang. Fant ut at hun hadde gulsot og måtte mate henne med sprøyter med melk. Forberedte oss på at hun ville bli masete straks gulsotten var over, men hun var som en drøm. Sov hele natten og mye på dagen. Når hun var våken var hun alltid blid som en sol.

Da hun begynte å krabbe når hun var 7 mnd. endret hun seg litt, hun ble veldig aktiv, men ikke på langt nær så aktiv som broren hadde vært, hun hadde ikke like stor utforskertrang og fant ikke på så mye "ugang" selv om hun også har veltet en potteplante en gang. Hun er straks ett år og begynner å vise litt mer vilje, men hun er mye lettere å ha med å gjøre.

 

I tillegg har broren fått medisiner og behandling for sine helseproblemer og er blitt mye bedre.

[Newton & Prinsessen på erten]

Hun hadde grått ca 3-4 ganger frem til hun var 7 mnd og begynte å krabbe og reise seg og falle hele tiden.

[♥binna♥]

Andremann var helt annerledes. Sov mye de første månedene, men ville ha mat på natte lenge. Var likevel ikke så slitsomt siden han gråt svært lite og var fornøyd når måltidet var gitt.