Hvordan "tar" dere barna? Lærer rett å galt???

[Anonym bruker]

Mener ikke tar fysisk i barna med dette, men hvordan lærer dere rett å galt...?? Har en venninde med en gutt som er like gammel som min. 16 mnd. å hun skriker å er høylydt... syns nå jeg.. "Nå hører du, NEI, SLUTT" osv ropes det hver gang lillegutten kaster skåla full av grøt osv..

 

Når min lillegutt kaster koppen, reiser seg i stolen osv. Så forklarer jeg at det "er ikke lov". Sett deg ned, å styrer han riktig, om noen skjønner. Gjentar om å om igjen. Men han lærer jo... Hva er egentlig vanlig?? Gjør jeg det helt feil? Selv har jeg hatt en røff oppdragelse. Og bestemt meg for at mitt barn skal ikke utsettes for noe sånt. alltid en bestemt, men vennlig tone holder jeg....

 

Hva med dere????

[Puncky med nr tre i magen]

Jo høyere man skriker, jo mindre lærer de. Ingen hensikt, blir bare utrygge og urolige forhold av det. Høres ut som om du er på god vei :-)

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

fortsett å vær rolig å bestemt du:))

 

er faktisk det som fungerer!!

 

som fem barns mor tok det noen "unger" før jeg lærte trikset,hehe..

 

det som fikk meg til å slutte å kjefte var da ei venninne av meg gjore det mot sitt barn, fikk helt vondt inni meg!!

 

 

[mamma-07]

Du har skjønt det, hvis du skriker til et barn lærer det å skrike hvis du snakker rolig men bestemt til det er det dette han vil lære seg å gjøre når han blir større. Jeg også bruker denne metoden det blir mange gjentagelser men den funker.

 

[mor_til_2_84]

Jeg har en 2åring, og mener at han skjønner hva jeg sier dersom jeg prater med han, og ikker over hodet på han. Prøver å snakke rolig og behersket, er konsekvent og streng. Men er allikevel øm og kjærlig, morsom og snill. Jeg har ikke troa på å skrike til barn.

Jeg er skilsmissebarn, og vokste opp med en mor som skrek hver gang det var noe, og en far som ALLTID var rolig og behersket. Hadde 100 ganger mer respekt for sistnevnte. Følte at han tok ting mye mer på alvor..

[Småbarnsmor med frysespire]

Jeg har også absolutt troen på å ta det hele veldig rolig. Min er 13 mnd og han er en ramp uten like til tider, men det lyser oppmerksomhet ut av øynene hans..hehe... Han vil jo egentlig bare teste oss, sondere terenget og sjekke ut hva som er greit og hva som ikke er greit. Det er litt morsomt å overse han, men samtidig ha et lite øye med på hva han holder på med. Man bare ser at hele gutten roper etter at vi skal se på han!!! Etter en liten stund finner han på noe annet å gjøre;) Jeg har ikke begynt med de store forklaringene på hvorfor jeg ikke vil at han skal lugge meg, kaste fjernkontrollen, slå av og på tv osv... Men jeg og min mann prøver å forholde oss så rolig som mulig, men innrømmer gjerne at jeg eksploderer litt invendig av og til. Og jeg hever stemmen av og til, men i det store og hele klarer vi å holde roen, og det gjør sitt til at jeg har det bedre med meg selv.

 

Jeg også får vondt av barn som får "kjeft" hele tiden. I stede for at mammaen kan fjerne f.eks den ene blomsten som står i vinduskarmen så får barnet konstant "nei", "fy" osv... Dette barnet begynte å gjøre sport i hele greia og digga det hver gang mammaen "kjefta". Så... Ris til egen bak kanskje?

 

Fortsett som du gjør:)