rådvill

[Anonym bruker]

har ei datter på snart fem år,hun vil ikke til pappa. Vi hsr bodd fra hverandre i to år,og hu vil forrtsatt ikke. Det har blitt bedre,før var det paniske anfall hver gang hun skulle,nå er det at hun sier hun ikke vil,og blir sinr når jeg sier hun må. Hun er en bortskjemt lita jente som vil ha det som hun vil,men detee tar på. Det er liksom forskjellig reaksjon gang til gang. NOen ganger går det bra,andre ganger er det en så leit for hu,gråter og løper til meg.

Han sier det ikke varer så lenge,men det er så vondt å se hu så lei deg.

noen som har erfaring med dette? Vært på maaange møter på fam.kontoret,de er overrassket over at situasjonen fortsatt er sånn.

Jeg foreslår endringer,men han nekter å gjøre noe.

Han vil ikke miste mer tid med hu. det skjønner jeg jo,men når hun sliter så,burde han se bort fra sitt eget behov. HUn syns hun er for mye hos pappa. vi har ca 60/40.

[:::) Frøken Velferdsrett]

har du snakket med en barnepsykolog om dette? du kan få henvisning av helsestasjoen eller legen din. når barn reagerer så kraftig burde det undersøkes hva som ligger bak, en barnepsykolog er fint til akkurat det.

[annonymus1]

jeg spør henne hvorfor hun ikke vil,da sier hun feks at han er slem.

jeg spør når og hva som gjør at hun syns det,da sier hun at han sitter i tlf og på datan hele tia,og at han blir sint på henne når hun sier hun vil til meg. Jeg konfronterer han med det hun sier,da blir han sur på meg fordi da mener han jeg trur på alt hun sier.

Han er en flink pappa som finner på mye moro med hun,og vår fordeling er at jeg har man-tors,han alle helger. Dette fordi vi måtte prøve det for at hun skulle se på tiden hos han som positiv,ved å ha fridagene hos han. Selvfølgelig veldig kjrdelige helger for meg,men hva gjøe man ikke for å prøve ut det som er bra for barna.

Det ble bedre etter vi starta med dette,men fortsatt vanskelig for hu.

trenger svar og erfaringer

[annonymus1]

jeg som startet å skrive

[:::) Frøken Velferdsrett]

det har vært sånn med at han har hatt alle helger en stund? (mener og huske at jeg har lest denne historien på aleneforeldreforenigen før)

 

om hun ikke vil til far fordi hun savner deg, så er det ikke noe gunstig og ta bort positiv tid med deg, som helger ofte er. da vil hun sanve mamma mer.

selv om hun sikkert også vil få et mer positivt bilde av far. så vet jeg ikke om det veier opp.

 

har dere prøvd og trappe ned samvær? min erfaring tilsier at det ofte hjelper når ting er sånn som hos deg. at da løstner ofte "floken" som gjør at barnet ikke vil dit. og man etter en tid igjen kan øke samvær sakte.

[Anonym bruker]

Enig med mortilgunnar her. Husker også noe lignende fra aleneforeldreforeningen.

Annenhver helg hos pappa mener jeg er nok. Hos deg er det jo kun hverdag og såklart hun savner kvalitetstid med mamman sin. Nå har dere jo hatt en opptrapping og jenta gir nå beskjed om at hun syns hun er der for mye. Noe jeg syns dere burde ta til etterretning. For å være helt ærlig syns jeg synd i jenta, og dette sier jeg ikke for å være slem men fordi hun selvfølgelig har behov for å finne på koselige ting med deg også i helgene.

Kan godt hende 60/40 fungerer men bare på en annen måte. Ingen på FVK vil gi han medhold på at han burde ha alle helger. Sålenge du legger frem at du vil først ha en endring av samværet og ikke omfanget er det han som vil bli sett på som lite samarbeidsvillig og ikke se barnets interesser. På dette punktet syns jeg du må "sloss" og absolutt ikke ta hensyn til faren!

 

- Anonymine

[annonymus1]

jeg er så enig. Jeg tar det opp gang på gang at samværet burde minskes en stund,for at hun skal få muligheten til å savne han.

Hun sier ikke at hun ikke vil være hos pappa,men at hun ikke vil være der så ofte. Han nekter. De gangene jeg har hatt henne litt lenger pga ferie feks,begynner hun å spørre etter han,og det er jo en positiv ting.

Men han er ikke til å rikke på. Vi er enige om at hun ikke kan være en uke hos meg og en uke hos han,det blir for lenge for hu.

Jeg kommer støtt med forsla,som at han ringer henne dagen før hun skal dit og forteller litt om hva de skal gjøre i helga,så hun kan se fram til det,men nei,det gjør han ikke.Han skal straffe meg fordi jeg flytta,og

det går utover hu. Etter min mening gjør han ikke mye for å lette situasjonen. Jeg er ikke ute etter å ta fra han dattera si,men hva gjør det med hu når det hver fredag blir en vond situasjon?

[annonymus1]

jeg legger også til at hun forteller mye fint om pappa,aldri noe veldig negativt,bare at hun syns hun er for lite hos meg. Så hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Du må innkalle til mekling og ta det opp på FVK. Du har vært kjempe samarbeidsvillig og nå er det behov for å endre avtalen. Om ikke faren skjønner det får han ta det videre. Ingen instanser vil holde med faren på dette punktet. Han virker utrolig egoistisk i mine øyne. Du må bare være klar overfor han at det ikke går slik lenger. Han kan jo f.eks ha henne onsdag til søndag annehver uke,- det blir jo ca like mye i samvær. Du må for all del ta opp denne kampen for dattra di,- hun kan jo ikke gjøre så mye annet enn å formidle det hun føler.

 

- Anonymine